Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kartlegging av arter – problem eller løsning?

Det skjer problematiske feilregistreringer i Artskart. Men ikke mange.

Feil: Det er feil at observasjoner at funn i praksis blir liggende til evig tid. Vi korrigerer eller fjerner feil dersom vi blir varslet om dem, skriver forfatteren av kronikken.
Feil: Det er feil at observasjoner at funn i praksis blir liggende til evig tid. Vi korrigerer eller fjerner feil dersom vi blir varslet om dem, skriver forfatteren av kronikken.

Viken skog har den siste tiden viet artsregistreringer i skogen oppmerksomhet og fremhever det de mener er mangel på kvalitetssikring og oppdateringer av funnene i Artsdatabankens tjeneste Artskart.

Som ansvarlig for Artskart mener jeg det er nødvendig å rette opp skjevfremstillinger og oppklare enkelte misforståelser.

Artsdatabanken er en nøytral kunnskapsbank for naturmangfold. Data vi har samlet inn stilles åpent og gratis tilgjengelig for samfunnet. Bruken må brukerne svare for. Artsdatabanken har ingen rolle i, eller synspunkter på, forvaltning av skog eller andre økosystemer.

Det unike med Artskart er at her tilgjengeliggjøres stedfestet informasjon fra alle vitenskapelige institusjoner i Norge sammen med observasjoner fra dyktige frivillige. Et sentralt poeng for Viken skog synes å være at hvem som helst kan registrere "hva som helst og hvor som helst". Det har Viken skog rett i.

Jeg deler imidlertid ikke Viken skogs slutning om at dette medfører at det ofte oppstår feil. Det er naturlig at det i ethvert datasett som gjelder kartlegging av natur, i Artskarts tilfelle med 40 millioner observasjoner, vil finnes et antall feil.

Andelen feil, spesielt for truede arter, er etter vårt syn likevel lavt. Det er feil at observasjoner at funn i praksis blir liggende til evig tid. Vi korrigerer eller fjerner feil dersom vi blir varslet om dem.

"Jeg har stor respekt for at enhver feilobservasjon oppleves som problematisk for grunneiere."

Jeg har likevel stor respekt for at enhver feilobservasjon oppleves som problematisk for grunneiere dersom private standardiseringsordninger umuliggjør hogst ved slike funn. Det er også av den grunn vi konsentrerer ressursene våre på å kvalitetssikre observasjoner av rødlistede arter, fremmede arter, sjeldne arter og funn som representerer tydelige avvik, fremfor av vanligere arter som kjøttmeis og svarttrost.

Artsdatabanken bruker betydelige midler på kvalitetssikring, og det er verdt å merke seg at både graden av dokumentasjon og kvalitet på funnene er sterkt økende.

Annonse

Når brukerne registrerer arter i Artsobservasjoner, gir systemet også automatiske varsler hvis brukeren er i ferd med å rapportere en art i et område der den ikke er funnet tidligere.

Artsdatabanken tilrettelegger også for slike varsler for arter som lett kan forveksles. Funn som blir avvist av en fagperson med kunnskap om den aktuelle artsgruppa, eller som er under validering og derfor har en uavklart status, blir ikke vist i Artskart. Feil forekommer likevel, og vi jobber derfor videre med å forbedre kvalitetssikringen.

Nationen tegner opp en sammenheng mellom at hvem som helst kan registrere arter og mulig stans i hogsten til en grunneier på grunn av en tilsynelatende feilplassert observasjon.

Vi mener det er en misrepresentasjon av eventuelle utfordringer knyttet til Artskart at en feilplassert ferskvannsalge som er “nær truet” (altså ikke "truet") midt i en skog skal medføre stans av hogst.

Dette er etter min mening likevel et tema som andre enn Artsdatabanken må svare for. Artsdatabanken fjerner eller korrigerer stadig åpenbart uriktige funn, så det vil i dette tilfellet ikke være nødvendig å leie inn biologer for å dokumentere at ferskvannsalger ikke finnes i skogen. En henvendelse til oss vil være nok i slike tilfeller.

Et annet element Viken skog problematiserer er at eldre observasjoner av arter blir utdatert, og at man ender med "masse tilfeldige observasjoner som ikke tjener noe formål." Det er viktig å understreke at Artskart er et digitalt kart, med store muligheter for å filtrere og bearbeide data, noe både NIBIO og Landbruksdirektoratet gjør med data fra Artskart i Skogportalen.

Selv om historiske observasjoner ikke tjener noe formål for en grunneiers vurderinger knyttet til hogst av egen skog i dag, kan de samme observasjonene ha svært stor nytteverdi for andre, blant annet for myndigheters og forskeres forståelse av endringer i artenes forekomst over tid. Det er derfor ikke aktuelt å fjerne disse observasjonene fra Artskart, men det er opp til den enkelte bruker av artskart å tilpasse sine søkekriterier.

Et tredje element Viken skog adresserer er at grunneier ikke blir varslet når arter blir registrert på eiendommen. Vi har lagt til rette for at alle kan opprette automatiske varsler per e-post om funn for et hvilket som helst geografisk område definert av brukerne, som for eksempel en eiendom.

Avslutningsvis vil jeg takke alle som bidrar til kartlegging av arter i alle økosystem og med det tilfører samfunnet enorme mengder kunnskap som ellers ikke ville vært tilgjengelig.

Det er i samspill med våre samarbeidspartnere og brukere vi best utvikler våre tjenester til beste for samfunnet. Men det er det opp til de ulike aktørene i samfunnet hvordan kunnskapen i alle våre tjenester benyttes, og at den brukes sammen med en dose klokskap.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Lufta klarner rundt ulven