Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Karbonfangst og lagring i jord

Vår ”månelanding” må skje på Jorda, i jorda. Vi kan redde Jorda ved å redde matjorda.

Jord: Oppgaven er å sørge for at mest mulig karbon igjen i jordsmonnet. Foto: Kathrine Torday Gulden/Nibio

FNs klimapanel (IPCC) har tegnet en rekke ”veikart” for begrense oppvarming på kloden til 2 grader, helst kun 1,5 grader, over nivået før den tekniske revolusjon. Det er om å gjøre å kutte utslipp av klimagasser, men de fleste forslagene forutsetter fangst og lagring av CO2 fra lufta i tillegg for å kunne nå målene.

I Aftenpostens magasin ”Innsikt” for februar 2019 leser vi at Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at vi i 2050 må fange og lagre 6 milliarder tonn CO2 hvert år. Equinor går for å være verdensledende på karbonfangst og –lagring, men på vel 20 år har de kun fanget omtrent 30 millioner tonn (på Sleipner, Gudrun og Snøhvit).

I verden er det hittil bare 17 anlegg som kan lagre mer enn én million tonn pr. år. Denne oppsamlingen skjer ved utslippskilder, hvor konsentrasjonen er mye høyere enn i atmosfæren. Om 31 år skulle vi etter IEAs prognoser helst ha kapasitet til å hente 6000 millioner tonn fra atmosfæren. Det er en så krevende utfordring at det er naturlig å spørre om andre metoder kan komme til hjelp.

Og hjelpen kommer nettopp fra naturen, gjennom fotosyntesen, kullsyreassimilasjonen, som er det gamle begrepet. Løsningen er så åpenbar at det er merkelig den ikke har vært høyere på dagsorden i alle årene etter at CO2-konsentrasjonen i lufta kom i søkelyset. Evolusjonen har perfeksjonert plantene, maritimt plankton og alger til å utføre CO2-fangst mye mer effektivt og billigere enn vi klarer industrielt. I løpet av få år blir all CO2 som befinner seg i atmosfæren assimilert gjennom fotosyntesen og brukt i vegetasjonen, både over og under bakken, men sendes (heldigvis) ut igjen via ånding og forbrenning (Aarnes, UiO).

Jord er et av de mest sammensatte og kompliserte miljøer som finnes i naturen.

Oppgaven, og løsningen, er å sørge for at mest mulig blir igjen i jordsmonnet, at karboninnholdet i jord øker år for år. FAO har anslått at hvis landbruket globalt tar i bruk karbonbindende dyrkingsmetoder, så er det mulig å binde tilstrekkelig med karbon til å snu økningen av CO2 i lufta og reversere klimaendringene. Det fantastiske er at jorda samtidig blir mer fruktbar; bedre struktur, økt vannkapasitet og næringstilgang. Det er avgjørende for å fø verdens befolkning framover.

Annonse

Biologien i jorda fungerer best når de fysiske og kjemiske forhold er optimale. Det hevdes at en ideell jord består av 50 prosent fast materiale og 50 prosent hulrom. Halvdelen av hulrommene skal gjerne være fylt med vann. Av det faste materialet er det ønskelig at 5-10 prosent er karbonrikt stabilt, organisk materiale, humus. Ett prosentpoeng mer humus i de øverste 25 cm av jorda øker karbonlagringen med 25 tonn per hektar.

Jord er et av de mest sammensatte og kompliserte miljøer som finnes i naturen. Fra dette miljøet kommer mesteparten av maten som trengs for verdens befolkning. Derfor er det absolutt viktig at vi forstår hvilke prosesser som skjer og hva som påvirker disse. De siste generasjoner bønder har vært for lite opptatt av hva som skjer under bakken. Det samme gjelder forskningen og veiledningen.

Karboninnholdet i jord har gått ned over store deler av verden. I Norge, på Østlandet, har forskere vist at humusinnholdet reduseres med i gjennomsnitt med 1 prosent pr. år Hovedårsaken er ensidig korndyrking og årlig pløying. På store arealer er det i dag rundt 3 prosent humus, avhengig av driftsmåte. Forskjellen i vannmengden mellom jord med 3 og 5 prosent humus er tilstrekkelig til å utsette behovet for vanning med ca 5 til 10 dager. (Riley).

I Danmark oppgis humusinnholdet til å ligge mellom 1,8 og 2,5 prosent. Der er det satt i gang et CarbonFarm-prosjekt med deltagelse fra universitetet i Aarhus. Metoder for både konvensjonell og økologisk drift skal utprøves. Mulighetene for pløyefri dyrking og redusert bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler skal testes.

Eldre forskning påpeker at humusinnholdet bør være minst 2 prosent. Intensivt drevne arealer i Europa er allerede under denne terskelen. Denne situasjonen var noe av årsaken til at Frankrike under klimatoppmøtet i Paris la fram sitt ”4 per mille”-initiativ. Det innebærer et mål om å arbeide for at karbonlageret i dyrket areal skal øke med 4 promille per år. Forslaget henvender seg til alle som bruker jord, fra verandakasser til de største arealene, om å gjennomføre praktiske tiltak, ofte små justeringer, for å øke karboninnholdet i jorda. Initiativet har potensial til å nøytralisere mye av det årlige utslipp skapt av menneskelig aktivitet. .

4 promille-forslaget er stort sett godt mottatt. FAO organiserte, for eksempel, i 2017 et globalt møte hvor drøftingene omfattet både matsikkerhet, hvordan øke jordfruktbarheten og motvirke klimaendringer. I utviklingen av landbrukspolitikken i EU kommer det tiltak som oppmuntrer bøndene til driftsmåter som lagrer karbon i jord. Og mange er i gang.

Norsk Landbruksrådgivning har laget informasjon som kan sette både politikere og praktikere på sporet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Fjær, egg og hanekylling til påske