Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan oregano og sjøgress redde planeten?

Det er mange veier til Eat.

Oregano kan være med på å redde planeten vår. Foto: Arve Bettum / Mostphotos
Oregano kan være med på å redde planeten vår. Foto: Arve Bettum / Mostphotos

Verden står overfor monumentale utfordringer, som øker raskt. Vi har brukt og bruker klodens ressurser på en fullstendig uansvarlig måte og har skapt enorme problemer med miljøforurensning av dimensjoner, klimaendringer som kan true vår egen eksistens, utryddet mange andre arter og er i ferd med å true flere.

Parallelt har vi - primært takket være antibiotika, bedre hygiene, mer enn nok mat og ditto bedre levestandard - klart å heve vår forventede levetid, men også skapt nye helseproblemer relatert til vårt levesett generelt og kosthold spesielt. Disse er de såkalte ikke smittsomme sykdommer (slik som fedme, type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom, flere kreftformer, kroniske betennelsestilstander).

Elefanten i rommet er den eksplosive befolkningsveksten de siste 50 årene. Ser man på mange av dagens problemer i verden, vil man registrere at den svært negative utviklingen har fulgt den globale befolkningseksplosjonen. Modellen som økning i levestandard har basert seg på, er ikke levedyktig. Mye må gjøres, herunder tiltak for å bremse befolkningsveksten med mer opplysning og prevensjon.

Systemendringer skal til for å bremse forsøplingen av vårt miljø, mat og drikke og samtidig fremme god helse. Det vil kreve stor politisk mot og handlekraft og vil møte betydelig motstand fra sterke interesser, men også fra vår naturlige tendens til å mislike forandring.

Den nye Eat-Lancet rapporten er prisverdig, svært viktig og nødvendig, ikke minst fordi den retter fokus på en rekke ubehagelige problemer, som vil kreve ubehagelige løsninger. Men den må sees mer på som en visjon og en retning, enn at alle mennesker uansett bakgrunn, kultur og mattilgjengelighet skal spise likt og presis ifølge rapporten.

At vi trenger å spise på en måte som er både bra for ganen, helsen og planeten er helt riktig. Det forskes mye på metoder for å finne ut hva som er optimalt kosthold for den enkelte. Men de fleste vi ha glede av mye mindre sukker, rødt kjøtt, mer fisk, grønnsaker, belgvekster, nøtter og frø.

EAT-rapporten anbefaler bl.a. en dramatisk reduksjon i inntak av rødt kjøtt. Men det finnes mange måter å redusere utslipp fra kjøttproduksjon og oppnå dette gjennom både endrede produksjonsmetoder og gradvis lavere - men ikke ekstremt lavt. En måte er å ha kjøttfrie dager, en annen å lage flere blandingsprodukter som f.eks. bruker halvparten kjøtt og halvparten plantebaserte kjøttalternativer. Men det finnes flere:

Ifølge Ivar Gaasland fra Institutt for økonomi, Universitet i Bergen i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv 21. oktober 2014, kan overkommelige omstillinger av matpolitikken redusere Norges bidrag til globale utslipp med fire prosent, samtidig som norsk økonomi styrkes. Dette er like mye som 40 prosent av de samlede utslippene fra norske personbiler.

Jordbruket står for 12 prosent av Norges totale klimautslipp, ifølge Gaasland. Rødt kjøtt fra drøvtyggere står alene for nær halvparten av jordbrukets utslipp. Utslippene fra kyr og sau skal være på 20–30 kilo CO2-ekvivalenter per kilo kjøtt, mens de bare er to-tre kilo for hvitt kjøtt, og under én kg for melk og planteføde.

Annonse

Rødt kjøtt bidrar bare med under fem prosent av kaloriene som inngår i den såkalte selvforsyningsgraden. Og «forurenseren» i denne sammenheng betaler ikke ifølge Gaasland, men belønnes med vel 40 prosent av støtten til norsk jordbruk. Her er det sikkert andre med ulike meninger. En prisøkning på 50 prosent vil være nødvendig for å halvere kjøttkonsumet og vil bety for forbrukerne prisnedgang på andre varer som får økt konsum. Ifølge Gaasland.

Til tross for de høye gassutslippene, bidrar rødt kjøtt bare med under fem prosent av kaloriene som inngår i den såkalte selvforsyningsgraden. Og forurenseren i denne sammenheng betaler ikke ifølge Gaasland, men belønnes med vel 40 prosent av støtten til norsk jordbruk. Mye av norsk jordbruksareal brukes altså - ifølge Gaasland - til å produsere ulønnsomme og sterkt forurensende varer som teller lite i selvforsyningsgraden.

Han konkluderer med at en «diettendring» skal til. Vi må spise mindre rødt kjøtt og mer plantemat, fisk, fjærkre og meieriprodukter. Han mener da at det må innebære å senke forbrukssubsidiene. En prisøkning på 50 prosent vil være nødvendig for å halvere kjøttkonsumet. For forbrukerne må det også bety prisnedgang på andre varer som får økt konsum.

Dette er vågale og spennende tanker og beregninger, fordi god klimapolitikk i dette tilfellet også kan være god ernærings- og helsepolitikk. Forskning kan tyde på at for stort inntak av rødt kjøtt og spesielt bearbeidede produkter som pølser og kjøttpålegg kan være forbundet med noe økt risiko for tykktarmskreft, type 2 diabetes og hjerte- og karsykdom. Selv om dagens forskning (epidemiologiske studier) ikke kan bevise årsak og effekt, kan det være lurt å være føre var, når andre alternativer til kjøtt kan bety økt helse, spesielt gjelder dette fisk og sjømat og plantemat.

Slike kostholdsendringer vil ta tid. Imidlertid er det mer som kan gjøres for å redusere klimagassutslipp fra kjøttproduksjon allerede nå. Og det er her oreganoen kan komme til unnsetning.

Det finnes spennende forskning på effekten av fôr på metanutslipp fra drøvtyggere. Forskere har studert effekten av bl.a. hvitløk, kanel og linfrø i fôr og sett at alle disse reduserer metanutslipp fra storfe. I 2010, fant forskere fra Pennsylvania State University at ved å tilsette en halv kilo oregano i det daglige fôret til kyr, kunne man redusere metanutslippene med formidable 40 prosent! Som ekstra bonus førte oregano beriket fôr til fire prosent økt melkeproduksjon.

Australske forskere har utviklet fôr til storfe tilsatt en type sjøgress (FutureFeed) som kan redusere metanutslipp med 80 prosent! Det er vel hva man kan kalle i både pose og sekk. Trist er imidlertid at slik kunnskap ikke blir omsatt til handling som kan gi betydelig gevinst for samfunnet.

Oregano, den velduftende urten, kan dermed ikke bare brukes som pizzakrydder og heve smaken i middelhavsretter. Den kan være med på å redde vår planet. Noen innovative amerikanske meierier har omsatt denne kunnskapen til praksis allerede fra 2009. Noe for norske kjøttprodusenter å se nærmere på?

Har vi råd å la være?

Retningen I Eat-rapporten er helt riktig. Om alle tall og konkrete mål er like riktig eller realistisk for alle mennesker i alle land i verden er et åpent spørsmål. Viktigere blir å besvare spørsmålet hvordan man kan gradvis få til meningsfulle endringer i kost- og levevaner, selv i mindre målestokk enn de ganske ambisiøse mål i rapporten.

De vi kanskje trenger minst er flere festtaler, utredninger og rapporter. Vi har kunnskap, vi har virkemidler. Men har vi viljen til å endre kurs? Og viktigst: Har vi råd å la være?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Klima for reindrift?