Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jernbanereformen 2.0

Jernbanen i Norge har vært gjennom store endringer. Organisatorisk har det vært en stor reform, som det er delte meninger om.

Folk vil reise klimavennlig, også til utlandet! Men hvem tar ansvar for å få på plass et anstendig togtilbud? Spør Holger Schlaupitz i denne kronikken. Her et Vy-tog på Oslo s. Foto: Berit Roald / NTB
Folk vil reise klimavennlig, også til utlandet! Men hvem tar ansvar for å få på plass et anstendig togtilbud? Spør Holger Schlaupitz i denne kronikken. Her et Vy-tog på Oslo s. Foto: Berit Roald / NTB

Men stortingsflertallet har også bidratt til at sektoren har fått betydelig mer penger, noe som fortjener ros. Når vi nå ser framover, er likevel ikke alt rosenrødt.

Framfor å bruke mye tid på å krangle om hvordan jernbanesektoren bør organiseres, håper jeg stortingspolitikerne framover vil være mest interessert i politiske grep som kan gjøre toget slagkraftig og dermed utnytte jernbanens miljøfortrinn. Her er åtte konkrete punkter:

1. Prioritere jernbane foran motorvei i de typiske banekorridorene

Det er ikke noe mål å bruke mest penger på infrastruktur. Utbygginger gir et klimafotavtrykk og kan ødelegge natur og matjord. Men det er påfallende at det er motorveier for høy kapasitet og hastighet stortingsflertallet satser på, som oftest parallelt med toget, som i stor grad beholder sine gamle traseer fra forrige århundre eller enda tidligere. Om ikke motorveiplanene endres, er det all grunn til å frykte at jernbanen vil bli utkonkurrert på flere strekninger i løpet av ti–femten år.

Det er god grunn til å bruke penger på å ruste opp de veiene vi har, med fokus på vedlikehold og trafikksikkerhet – i hele landet. Men bygging av enorme motorveier er en skandale for natur, matjord og klima og ødeleggende for toget.

2. Bedre driftsstabiliteten på banenettet

Om ikke toget er til å stole på, vil mange heller ikke bruke det. Mer og bedre vedlikehold vil forhindre feil og andre forhold som skaper forsinkelser og innstillinger. Vedlikehold er kjedelig, men kjempeviktig. Mer av samferdselsmidlene bør gå til vedlikehold, også på jernbanen.

3. Utnytte dagens banenett bedre

Folk vil reise klimavennlig, og våre togselskap vil også tilby flere avganger. Uten et banenett med bedre kapasitet blir dette vanskelig. Foruten å prioritere viktige, større utbygginger framfor motorveier må vi også satse mer på mindre investeringstiltak som gjør at vi kan utnytte dagens banenett bedre. Det handler om blant annet flere og lengre kryssingsspor, lengre plattformer, bedre strømforsyning og andre ting som vil gi plass til flere tog og samtidig gjøre at disse kommer fortere fram.

4. Skaffe mer togmateriell – også til nattog og andre langdistansetog

Annonse

For å få flere avganger og flytte passasjerer fra bil og fly til tog trengs flere togvogner og togsett. Dette gjelder også for langdistansetog inkludert nattog. Før pandemien var Dovrebanens sovekupeer utsolgt natt etter natt, og stort bedre var det ikke på Bergensbanen. Med et mer differensiert nattogtilbud med høyere kapasitet ligger det et betydelig potensial til å flytte passasjerer fra klimaskadelig flytrafikk og over på toget. Men vognene mangler i dag.

5. Gjøre toget mer brukervennlig

Det er blitt dyrere å reise med flere selskap på samme tur. Det skyldes at det ikke er noe samarbeid mellom Vy, SJ og Go-Ahead om lavprisbillettene, noe som gjør at flere lavprisbilletter må kjøpes der det tidligere holdt med én. Det er topp at Vy satser på Bergensbanen. Men langs Sørlandsbanen og Dovrebanen, der Vy har tapt toganbud, svarer selskapet med en aggressiv busskonkurranse.

Slik fragmentering framfor samarbeid gagner neppe jernbanen på lang sikt. Samarbeid om lavprisbilletter skjer i andre land, og i England tar myndighetene nå grep for å gjøre prissystemet mer attraktivt. Videre trenger vi bedre rabatter for familier, slik at toget kan konkurrere med bil, og det må bli enklere å ta med sykkel på toget.

6. Bruke arealplanlegging til å styrke togets trafikkgrunnlag

Når jernbanen bygges ut, må staten stille strengere krav til at kommunene følger opp med by- og tettstedsutvikling som gjør det lettere for folk å ta toget og reise miljøvennlig, noe som gjør at statens investeringer utnyttes bedre.

"Folk vil reise klimavennlig, også til utlandet! Men hvem tar ansvar for å få på plass et anstendig togtilbud?"

7. Løfte togforbindelsene til utlandet og få et nordisk samarbeid om jernbanesatsing

Folk vil reise klimavennlig, også til utlandet! Men hvem tar ansvar for å få på plass et anstendig togtilbud? Det er få avganger, og billettkjøp kan være komplisert. Viktigst er det at politikerne sikrer rammebetingelser som gjør at vi får raske ekspresstog Oslo–Stockholm og Oslo–København, slik vi har hatt før.

Vi må også få gode forbindelser til svenskenes nye nattog til kontinentet, noe som vil bedre reisemulighetene også fra Norge – og også bli et løft for miljøbevisste turister. Videre trenger vi et samarbeid om gode utbyggingsprosjekter som kan gjøre toget mer konkurransedyktig. Samtidig må miljøavgiftene på utenlands flytrafikk økes.

8. Flytte godstransport fra vei til bane og sjø

Det er bra for miljøet og trafikksikkerheten å redusere lastebiltransporten. Politikerne vil flytte godstransport til bane og sjø, men det mangler virkemidler som gjør at dette skjer. Tiltak for å utnytte banenettet bedre er viktig. Det samme gjelder utbedring av godsterminaler. Men det trengs også økonomiske virkemidler som fremmer banetransport. Dagens miljøstøtteordning må videreføres på en forutsigbar måte, og økte CO2-avgifter er viktig for å fremme miljøskånsom transport og oppnå klimavennlig teknologiutvikling.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ønskeliste til en ny regjering