Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ja til klimatiltak, tja til Klimakur!

Jordbrukets oppgave i Norge er å produsere mest mulig av det den norske forbruker spiser.

Kjersti Hoff, leder i Bonde-og Småbrukarlaget. Foto: Siri Juell Rasmussen
Kjersti Hoff, leder i Bonde-og Småbrukarlaget. Foto: Siri Juell Rasmussen

Klimakur 2030 er offensiv når det gjelder den store utfordringen vi står midt oppe i, nemlig klimaendringer som vi erfarer hver dag. Det er viktig for både oss sjøl og framtidige generasjoner at verden klarer å redusere klimagassutslippene og også binde mer CO2.

Vi, bønder som har ansvar for matproduksjon, bruk av jorda vår, såing og høsting, har over flere år sett at de klimatiske endringene har blitt mer og mer krevende. De gamle værtegnene stemmer ikke, det er lite forutsigbarhet, tidsvinduene både for jordarbeiding og høsting har blitt kortere.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag, som eneste næringsaktører, skrev under en klimaavtale med Staten i juni 2019. Der ble vi enige om en målsetting om å kutte 5 millioner tonn CO2 ekvivalenter i perioden 2021 til 2030. Gjennom denne avtalen kan jordbruket telle med klimakutt innen jordbruk-, energi - og arealsektoren unntatt skog.

I Klimakur 2030 sin anbefaling for tiltak i jordbruket er det bare tatt inn tiltak fra jordbrukssektoren, og ikke arealbruk- og energisektoren. Det er overraskende!

I Klimakur 2030 er det, som i jordbrukets klimaavtale med staten, lagt vekt på de fire hovedmål for jordbrukspolitikken; matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Ved Stortingets behandling av St.meld. 11 (2016-2017), slo man fast at matproduksjon er jordbrukets hovedoppgave. Næringskomiteen understreket blant annet at "arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra norsk jordbruk må prioriteres samtidig som målet om økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning ligger fast.".

Jordbrukets oppgave i Norge er å produsere mest mulig av det den norske forbruker spiser. Det vil si at jordbruket hele tiden må balansere produksjonen etter prognoser om forventa forbruk. Hvis tiltaket om redusert kjøttforbruk blir gjennomført, vil det bety en drastisk endring for norsk storfekjøttproduksjon.

Annonse

Vi må ha en klok arealpolitikk slik at vi produserer matvekster som korn, potet, proteinvekster, grønnsaker, frukt og bær der det er mulig.

De siste 10 årene har det vært en offensiv politikk med virkemiddelbruk for nettopp å øke storfekjøttproduksjonen for å dekke forbruket i Norge. Dette må da reverseres.

Ved en eventuell endring av kostholdet som foreslås i Klimakur 2030 må vi først og fremst slutte å importere storfekjøtt. I dag importerer vi 9.000 tonn storfekjøtt. I tillegg importerer vi 14.000 tonn ost som tilsvarer 140.000 tonn mjølk og 13.000 tonn syrna og smakstilsatt mjølk og yoghurt. Det vil si 150.000 tonn mjølk som vi kunne ha produsert i Norge. Dette er karbonlekkasje, areallekkasje og sysselsettingslekkasje!

Vi må ha en klok arealpolitikk slik at vi produserer matvekster som korn, potet, proteinvekster, grønnsaker, frukt og bær der det er mulig. På disse arealene må vi ha gode vekstskifter, utnytte fangvekster til produksjon av nitrogen og holde fokus på god jordstruktur og jordhelse. Det vil gi karbonbinding i jorda som resultat!

Drøvtyggerne må hovedsakelig holdes i de områdene og arealene som ikke er egna til annet enn produksjon av gras.

Det er bra at Klimakur 2030 ser de klimamessige fordelene med norsk mjølkeku, kombikua, som produserer både mjølk og kjøtt. Klimakur 2030 har lagt inn at kombikua skal fortsette med å øke ytelsen og dermed også fjerne seg mer fra norsk kraftfôrråvare.

Det er ingen grunn til at vår "kombiku" skal ete så mye importert fôrråvare som den gjør i dag. Vi må vri mjølk- og kjøttproduksjon over på norsk fôr. Det vil bety lavere gjennomsnittsytelse, mer søkelys på godt grovfôr, mer bruk av beite i inn- og utmark, dvs. mer bruk av de naturgitte ressursene vi har i landet vårt, og norsk kraftfôrråvare er god nok. Vi kan også ved å gå over til kastrater ha mulighet til å bruke inn- og utmarksbeiter mye bedre. Her er det gode potensialer til karbonbinding, men det må det forskes mer på.

Dermed vil vi ha behov for de 1 million dekar Klimakur 2030 mener vi ikke trenger, og slett ikke kutte 5000 årsverk. Det er klimavennlig, det gir bedre sjølforsyning og det er bærekraftig!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Alle mann rett til Besseggen