Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Innovasjonsdrevne kommuner er framtida

Mange distriktskommuner ser nå med økende uro på synkende folketall og sysselsetting, som i mange år ble kompensert av arbeidsinnvandring særlig fra østeuropeiske land, men ikke lenger.

Træna: I samarbeid med DOGA lanserte Træna for noen år sida Træna 365, som handler om satsing på kulturlokaler, hotell, museum og næring – med plass for gründere, fastboende og besøkere 365 dager i året. Foto: Siri Juell Rasmussen
Træna: I samarbeid med DOGA lanserte Træna for noen år sida Træna 365, som handler om satsing på kulturlokaler, hotell, museum og næring – med plass for gründere, fastboende og besøkere 365 dager i året. Foto: Siri Juell Rasmussen

Samtidig er urbaniseringa en sentrifugalkraft. Men kanskje finnes det noen svar på utfordringa hos to av de minste, Træna og Smøla. For ingen av dem er i tradisjonell forstand det man vil oppfatte som verdens navle, men heller i kategorien der man «ikkje skulle tru at nokon kunne bu».

Med sine 438 innbyggere (SSB, 3 kvartal 2019) er Træna Norges nest minste kommune, beliggende på polarsirkelen, 33 nautiske mil vest for Helgelandskysten i Nordland fylke. Prognoser fra SSB legger opp til befolkningsvekst i åra som kommer. Dette er ett av Norges eldste fiskevær med funn fra 9000 år tilbake.

En god del større, men med samme sett av utfordringer, er øysamfunnet Smøla helt nord i Møre og Romsdal. Med 2147 innbyggere (SSB 3. kvartal 2019) er det nå en forventa befolkningsvekst fram til 2040. Også Smøla har levd av fiskeri.

Begge har i fullt monn opplevd det som nå rammer stadig flere mindre kommuner i Norge rundt som befolkningsnedgang, reduserte skatteinntekter, dårligere service osv. En slik nedadgående tendens er en dødsspiral om man ikke tar grep. Det er grunnen til at vi nå ser nye kreative løsninger og dristige satsinger for å øke kommunenes attraksjons- kraft, omdømme – og synlighet.

I samarbeid med DOGA lanserte Træna for noen år sida Træna 365, som handler om satsing på kulturlokaler, hotell, museum og næring – med plass for gründere, fastboende og besøkere 365 dager i året. Her har de blant annet utvikla ulike «Residence»-programmer for kunstnere, forretningsfolk, kokker, arkitekter og etter hvert byråkrater.

Resultatet er 100 nye arbeidsplasser de siste 10 årene, ungdom som flytter tilbake og etablerer egne bedrifter og på topp i sysselsettingsveksten blant distriktskommunen i Møre og Romsdal.

Smøla
Annonse

På Smøla satte de næringsutvikling på den kommunale dagsorden, fikk på plass en utadretta arbeidsform overfor innbyggere, gründere og næringsliv, satsa på samfunnsentreprenører og ildsjeler i næringsliv, kultur og frivillighet og la til rette for økt samspill mellom næring og kultur. Et praktisk grep var å samle utviklingsressursene under ett tak i det gamle butikksenteret Gurisenteret på Hopen. Resultatet er 100 nye arbeidsplasser de siste 10 årene, ungdom som flytter tilbake og etablerer egne bedrifter og på topp i sysselsettingsveksten blant distriktskommunen i Møre og Romsdal. Øya er nå prega av optimisme, sjøltillit og mer samarbeid.

Så vil noen sikkert si at dette er gammel vin på nye flasker eller omvendt, men samtidig er det noen overordna grep her som flere forskere blant annet ved Telemarkforskning, Distriktssenteret og Nord universitet i Bodø har påpekt. Det handler blant annet om at:

*De ulike sektorene i samfunnet – det offentlige, næringslivet og sivilsamfunnet – må basere seg mer på samskaping og samstyring.

*Kommunen blir i større grad forhandler, innovatør og brobygger.

*Det må skapes en kultur for innovasjon og entreprenørskap i hele kommuneorganisasjonen.

Det er lett å bare avfeie dette som New Public Management-svada, men da hiver man samtidig på båten noen av de grepene som nettopp Træna og Smøla har benytta seg av med ulike tilpasninger. Poenget er at det handler om mye av det samme, hvor stikkordene er samskaping, samhandling, innovasjon, samlokalisering og ikke minst en ny, kommunal rolleforståelse for å vitalisere og noen ganger restarte bygda. Det er på samme bakgrunn at fremveksten av såkalte makerspace har vært betydelig de senere årene. En makerspace er et læringssted/verksted som kombinerer kunst, teknologi og vitenskap på nye og innovative måter i et felles rom.

Disse utviklingstrekkene gjelder selvfølgelig ikke bare Norge. En artikkel hos engelske Nesta (National Endowment for Science, Technology and the Arts), beskriver hvordan småsteder i England har regenerert samfunnet sitt ved å etablere crowdfunding-kampanjer som i tur og orden har sørget for at man får beholde den lokale puben, butikken, teateret og andre steder for å lage møteplasser på ulike premisser.

Om man kaller alt dette attraksjonsutvikling, samskaping eller samhandling burde være det samme for norske småsteder så lenge det fungerer.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Koronaevaluering på bakrommet