Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen forbedring for lærerutdanning

Alle studiesteder i nord vil ha mange ledige plasser i vinter.

Laber interesse: Gjenopprettelsen av lærerstudiene på Nesna har ikke slått an i studentmarkedet. Foto:  Janne Grete Aspen
Laber interesse: Gjenopprettelsen av lærerstudiene på Nesna har ikke slått an i studentmarkedet. Foto: Janne Grete Aspen

Når søkertallet til høyere utdanning i år gikk ned med drøye 12 prosent, skyldtes det at vi har liten arbeidsledighet – da går alltid søkningen ned. Dessuten har vi i år en form for frislepp etter koronaen – unge mennesker kan reise, eller ta utdanning i utlandet.

Antall førstevalgsøkere til lærerutdanning for trinn 1-7 økte likevel med 6,5 prosent. Men etter opptak er antall tilbud om studieplass sunket til 4,4 prosent under fjorårets tall, antagelig fordi for mange søker de mest populære studiestedene.

Det er også mulig noen søkere har latt seg lure til å tro at kravet om 4 matematikk for å bli tatt opp, er fjernet. Det er det ikke. Man har innført en streng unntaksbestemmelse, om 4 snitt dersom man ikke har 4 i matte.

I vinter hevdet departementet at det ville gi noe over 300 flere såkalte førstevalgsøkere til all lærerutdanning. Det var heller ikke sant – ca 100 av dem ville ikke ha kommet inn, fordi de valgte lærerutdanninger som allerede var fullbooket.

Nå hevder statsråden i en pressemelding at «det nye opptakskravet har ført til at 1038 studenter, som ikke ville fått tilbud med fjorårets krav, i år får tilbud om studieplass på grunnskolelærer- og lektorutdanning». Men det er uklart om disse kommer i tillegg til dem som kommer inn med 4 i matte, eller om de skyver ut noen i denne gruppa.

Og uansett har ikke unntaksmulighetene for matte-kravet gitt de helt store resultater – det er nedgang over hele fjøla.

I Nord-Norge har situasjonen utviklet seg fra problematisk til dramatisk. De fire ordinære tilbudene, i Alta, Tromsø, Bodø og Nesna, har alle en nedgang i antall tilbud pr studieplass til lærerutdanningene for trinn 1-7. Mest dramatisk er den på Nesna, hvor det i år bare kunne sendes ut 0,4 tilbud pr plass, mot 0,8 i fjor (da utdanningen lå i Mo i Rana).

Annonse

I Alta har man også hatt en halvering, fra 1,2 til 0,6. I Tromsø har man nesten hatt en halvering, fra 1,4 til 0,8. I Bodø er nedgangen begrenset, men fra et svært lavt nivå, fra 0,5 til 0,4. Lyspunktet er et nytt tilbud i Harstad, med 1,1 tilbud pr plass.

Situasjonen er ikke så dramatisk for utdanningene for trinn 5-10. Her er det faktisk en forbedring på Nesna, fra 0,6 til 0,8. I Alta holder man stillingen, på 0,8. I Tromsø er nedgangen begrenset, fra 0,8 til 0,7. Tilsvarende er det i Bodø, men på enda lavere nivå enn for utdanningen for trinn 1-7, nemlig fra 0,4 til 0,3.

Flere vil få tilbud etter suppleringsopptaket. Men ikke alle som får tilbud, takker ja, og ikke alle som takker ja, møter fram; bare 60 prosent av dem som får tilbud, møter. Man kan håpe, men ikke tro på en bedring.

Det generelle bildet er at alle tilbud i Nord-Norge ligger an til å ha mange tomme studieplasser; tre av ni ligger an til at færre enn halvparten av plassene blir fylt.

Lærermangelen har for første gang bikket 50 prosent i en kommune (ifølge Grunnskolestatistikkens nøkterne tall; Utdanningsforbundet opererer med høyere tall fra Statistisk sentralbyrå som er beheftet med svakheter). Slik mangel blir man ikke kvitt uten at man bl a senker opptakskravet på 3,5 i snitt fra videregående, og supplerer med sterke økonomiske intensiver for dem som tar lærerjobb i skoler med svak lærerdekning. Dagens insentiver er for pinglete.

Stortingsrepresentant Fagerås (SV) mener ifølge nettavisen Khrono (22.7.) at det var vel og bra at 4er-kravet i matematikk ble fjernet (det ble det altså ikke), men peker på at det åpenbart ikke er nok. Hun hevder at «regjeringa må ta ansvar for at to av tre lærerstudier har ledige plasser». Det må den saktens. Men det må også SV, som ikke justerte opptakskravet på 3,5 da man hadde statsråden i åtte år; allerede i 2010 var det klart at kravet ikke var bærekraftig.

Angående Nesna var det flere kommentatorer som uttrykte tilfredshet da søkertallene kom. Det var ikke berettiget, og er blitt enda mindre berettiget etter at opptakstallene foreligger. Forbedringen på lærerutdanningen for trinn 5-10 balanserer ikke nedgangen for utdanningen for trinn 1-7. Samlet betyr dette at lærerutdanningene på Nesna etter to opptak (hvorav det første var til Mo) ligger under plantallene – hvor man ikke hadde regnet inn frafall i løpet av studieløpet, som er på minst 30 prosent.

Nesna er et høyrisikoprosjekt, og risikoen blir ikke mindre med urealistiske plantall. En kongelig resolusjon om lokalisering til Nesna hjelper ikke på tallene.

Neste artikkel

Lærernormen og Utkant-Norge, belyst av Peer Gynt og Skriften