Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hyttekulturen – en ressurs for distriktene

Ansvarlig politikk handler om helhet – ikke smale sektorinteresser. Noe av det mest konfliktdrivende i politikken er silotenking og når den ene sektorinteressen smalt fremheves foran den andre.

Bra for distriktene: Hytter, som her i Sigdal, Buskerud, bidrar positivt til distriktene, skriver innsenderne. Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix
Bra for distriktene: Hytter, som her i Sigdal, Buskerud, bidrar positivt til distriktene, skriver innsenderne. Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix

Av Liv Kari Eskeland, stortingsrepresentant for Hordaland og leder av Høyres distriktsnettverk, Oddvar Møllerløkken, leder av Innlandet Høyre og sentralstyremedlem, Elin Rodum Agdestein, stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag, Anders Kiær, 1. nestleder i Trøndelag Høyre og sentralstyremedlem og Hanne Alstrup Velure, landsmøtevalgt sentralstyremedlem i Høyre

Skal en snakke om miljøvern, blir det for snevert å plukke ut ett tema, som tilrettelegging for hyttebygging, uten å ta med helheten.

Når MDG foreslår stopp i norsk hyttebygging er vi i Distrikts-Høyre dypt uenige i at dette vil bidra til en helhetlig tilnærming til hvordan vi best skal forvalte våre naturressurser.

Les MDGs innlegg:

Vi etterspør en større helhetsforståelse, innsikt i og fokus på lokal nærings- og samfunnsutvikling i distriktene, og forståelse for norske innbyggere sitt behov og ønske om å komme ut og tilbringe mer tid tett på og i naturen. Dette er kvaliteter det er viktig å ta vare på når vi er så heldige å bo i et land som Norge.

Lokalpolitikere og andre innbyggere har i generasjoner forvaltet og tatt godt vare på norsk natur. Man har balansert ulike sektorinteresser, skapt verdier av lokale naturressurser og slik bidratt til at Norge i dag har ett av verdens flotteste natur- og kulturlandskap. Ikke minst har vi over tiår utviklet den særnorske hyttekulturen – hva denne har av positive ringvirkninger for Norge som nasjon er sterkt underkommunisert i politikken.

I mange år har lokalsamfunn og tiltakshavere i hele Norge etterspurt en oppmyking og geografisk differensiering av de svært strenge retningslinjer også for bruk av og utvikling langs den lange kyststripen vår. Høyre i regjering har lyttet og det varsles nå lempeligere regler for strandsone 2 og 3 – det vil si alle andre steder enn de største pressområder i Oslofjorden og på Sørlandet som tilhører sone 1.

Det snakkes lite om hva Norge hadde vært uten hyttefenomenet.
Annonse

Kommunene kan i høringsprosessen komme med innspill til hvilken sone de mener å tilhøre, kartet skal ikke alene tegnes i Oslo. Det er et svært etterlengtet grep som vi vet vil gi optimisme og etablererglede i mange distriktskommuner, også med tanke på fritidsboliger. Dette handler ikke om «frislipp», men om økt bruk av lokal kunnskap som basis for utvikling av vår kyststripe, også til næringsutvikling, arbeidsplasser og bruk av områdene.

Hytteutbygging er en av de viktigste motkrefter til avfolking og gjengroing i distriktene – to av Norges største samfunnsutfordringer; aspekter som er viktige i den helhetlige politikkutvikling. Fotavtrykket til Norges nesten 500.000 fritidsboliger dekker totalt 0,14 prosent av Norges fastlandsareal. Det er vanskelig å se at dette kan kalles «nedbygging».

Fritidsboligene ligger til forskjell fra en økende sentralisering av fastboliger, spredt over hele landet og særlig i distriktskommuner med fallende innbyggertall og aldrende befolkning. Dette er med på å motvirke sentraliseringstrender vi i dag opplever. Det bidrar til kulturutveksling og at byfolk får opp øynene for kvaliteter som finnes ute i Distrikts-Norge.

Hyttefolket er ofte aktive, ressurssterke forbrukere og deltagere i lokalsamfunnene med et ekte hjerte for utvikling av lokalmiljøet. For lokale håndverks- og anleggsbedrifter, for lokale gardbrukeres tilleggsnæring som brøyting, mat- og vedsalg og annen serviceyting, for lokal handel og service og for kulturturismen er hytteeierne avgjørende viktige som inntekts- og eksistensgrunnlag.

Hyttefolket utgjør et svært viktig bidrag til driftsgrunnlaget for de tjenester som tilbys både lokalbefolkning og ikke minst norske og utenlandske turister som kun er kortvarig innom på besøk. Samfunnsforsking på dette er i liten grad hørt på eller prioritert. Det snakkes lite om hva Norge hadde vært uten hyttefenomenet.

Samfunnsforskerne er nå etter koronakrisen i gang med «bortfallsforsking» – å se på konsekvenser av hyttefolkets manglende tilstedeværelse – som viser hva fritidsboliger betyr for nærings- og samfunnslivet i hytteregionene. Det trengs hvis vi mener noe med å drive kunnskapsbasert politikk.

Hyttefenomenet virker langt ut over verdiskapingsaspektet. Ved sin blotte tilstedeværelse gir hyttefolket positive impulser lokalt og viktige bidrag til levende bygder. By og land bindes sammen på en flott måte som gjør det attraktivt å bo på fjellet eller ved kysten, og bidrar til å fremme gjensidig forståelse og respekt mellom by og distrikt.

I Høyre har vi fokus på helhetlig og ansvarlig politikk med tro på ansvarsbevisste enkeltmennesker og lokalsamfunn, ikke på smale og ensidige sektorinteresser. Det overlater vi gjerne til interesseorganisasjoner og særinteressepartiene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Tiden er overmoden for en digitalskatt