Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvorfor velger Bondelaget og NBS det dyreste klimatiltaket?

Jordbrukets krav anbefaler lukkede gjødsellagre. Det er et svindyrt klimatiltak.

Kostbar moro: Tak over gjødsellagre sparer lite klima per tusenlapp investert. Foto: Camilla Mellemstrand
Kostbar moro: Tak over gjødsellagre sparer lite klima per tusenlapp investert. Foto: Camilla Mellemstrand

I løpet av 10 år og 10 sesonger skal jordbruket innfri landbrukets klimaplan, og vi står nå foran det første jordbruksoppgjøret der vi kan sikre ekstra støtte til klimatiltakene. Da er det helt nødvendig å kjenne både kostnaden og effekten av tiltakene.

Nibio og Norsvin har utviklet en norsk metode for å kvantifisere klimagassutslipp fra svinenæringa, og denne danner grunnlaget for klimakalkulatoren som svineprodusentene nå skal ta i bruk gjennom prosjektet Klimasmart Landbruk.

Et klimatiltak som vi har hørt om lenge er tak på gjødselkum. Dette blir ofte trukket frem som et godt klimatiltak. Men koster det mer enn det smaker?

Nye beregninger viser at hvis de åpne gjødselkummene vi har i dag blir utstyrt med tak, vil dette gi en reduksjon på så lite som 1,6 promille av svinenæringa sitt klimagassutslipp. Svinenæringa står for kun 6,5 prosent av landbrukets totale utslipp, inkludert fôr til dyra.

I dag har svinenæringa en miks av gjødselkjellere, og gjødselkummer med og uten tak. Skulle det bli slik at alle norske svinebesetninger hadde gjødsellagre uten tak ville dette bare gi 5,5 promille mer klimagasser fra svinenæringa, sammenlignet med om alle besetninger hadde kum/kjeller med tett tak.

Kostnaden totalt hvis hele svinenæringa anlegger tak på kum, ligger på rundt 800 millioner kroner. Sett at disse takene har en varighet på 20 år, og at de sparer 20 år med klimagasser, så gir dette en kostnad på 23.600 kr per tonn CO2-ekvivalenter spart.

"Sett at disse takene sparer 20 år med klimagasser, er kostnaden på 23.600 kr per tonn CO2-ekvivalent."

Annonse

Miljødirektoratet anslår at dersom et klimatiltak skal være i laveste kategori for kostnader så må det ha en kostnad på under 500 kr per tonn CO2-ekvivalenter spart. Alt over 1500 kr per tonn CO2-ekvivalenter spart er ansett for å være relativt kostbart. Tak på gjødsellagre er dermed å anse som ekstremt kostbart, og en lite klimasmart investering for å kutte klimagasser.

Vi bør sette kroner og øre på alle klimatiltakene i landbrukets klimaplan, for slik sett å kunne velge de klimatiltakene som har lavest kostnad og samtidig kan gi gårdsbruket en bedre drift med påfølgende bedre inntjening. Svinenæringa sitt ønske om å satse på Friskere gris med SPF er et slik klimatiltak.

SPF står for Spesifikk Patogen Fri og det betyr en gris fri for en rekke definerte sjukdommer. Det gir bonden en bedre drift, dyra får bedre velferd og helse, og man kutter klimagasser. SPF spiller inn på alle kildene til klimagasser fra svinenæringa. Det gir behov for bruk av mindre fôr for samme mengde kjøtt produsert, og det gir mindre gjødsel og mindre av alle klimagasser, både CO2, metan og lystgass.

SPF kutter hele 13 prosent av klimagassene til næringa, og det koster om lag 600 millioner kroner å sanere alle landets svinebesetninger som i dag ikke har SPF-status. Av dette bør 200 millioner gis i form av støtte over en 10 års periode og 400 millioner dekkes av svineprodusentene.

For disse 200 millioner vil kostnaden bli bare 250 kr per tonn CO2-ekvivalenter spart, dersom vi ser en SPF-sanering i et 20-årsperspektiv. Kun klimautslipp knyttet til dyret kan rapporteres i det nasjonale klimaregnskapet og for gris utgjør dette 15 prosent av utslippene.

Tak over gjødselkum gir veldig begrenset driftsmessig oppside for en svinegård sammenlignet med hva en SPF-sanering vil kunne gi. Det er ingen tvil hvor pengene bør investeres dersom man skal kutte mest mulig klimagasser per krone.

Likevel er tak over kum trukket frem som et fortsatt viktig klimatiltak i kravet til jordbruksoppgjøret fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, mens ingenting er krevd for SPF-satsningen til svinenæringa.

Sammenlignet med andre klimatiltak, som for eksempel fangvekster og biokull, vil klimaeffekten av SPF stå seg godt. I et globalt perspektiv der alle utslipp knyttet til produksjonen teller med, og ikke kun hva som kan regnes inn i nasjonale klimaregnskap, så skal man velge med omhu hvilke klimatiltak man skal satse på.

Det er i dag ingen investeringer som kutter så mye klimagasser i svinenæringen som en omlegging til SPF og friskere gris. Hvorfor velger ikke Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag det som er mest klimasmart og som gir størst effekt til en lavere kostnad?

Neste artikkel

Internasjonal og nasjonal landbrukspolitikk henger tett sammen