Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvorfor ikke prøve plukkhogst?

Med plukkhogst høster du færre, store, verdifulle trær i stedet for å hogge mange små.

Enorm interesse: Jeg opplever en enorm interesse for plukkhogst, men samtidig stor frustrasjon over mangelen på kompetente miljøer som kan veilede de som vil prøve, skriver forfatteren av kronikken. Foto: Mostphotos
Enorm interesse: Jeg opplever en enorm interesse for plukkhogst, men samtidig stor frustrasjon over mangelen på kompetente miljøer som kan veilede de som vil prøve, skriver forfatteren av kronikken. Foto: Mostphotos

Tar du ut riktig mengde og setter igjen de rette trærne, blir produksjonen av tømmer like stor og økonomien bedre enn ved flatehogst. Fordi gjennomsnittsdimensjonen blir vesentlig større, og vi unngår å bruke dyr maskinkraft på trær med negativ lønnsomhet, greier hogstmaskinen å opprettholde produktiviteten.

Utdriften blir derimot noe dyrere, men dette oppveies av større dimensjoner og mer sagtømmer. I tillegg sparer du mye av utgiftene til, og arbeidet med, planting og ungskogpleie.

Ved plukkhogst behøver du ikke å vente i 60-100 år på neste «avling». Du kan komme igjen etter 15-25 år og ta ut nye trær av høy kvalitet og av stor økonomisk verdi. Rentekostnadene blir redusert.

Plukkhogst kan drives maskinelt, men det krever oppegående entreprenører for å unngå skader.

Kvaliteten på tømmeret blir vesentlig bedre når de små trærne vokser opp i halvskyggen inne i en plukkhogd skog; tette årringer gir sterke og varige materialer, god utnyttelse i masseindustrien og bedre brennverdi enn hurtigvokst virke. Skyggen gjør at greinen blir tynne, og selvkvistingen går lett.

Ved at de enkelte trærne får lov å bli eldre, blir det også ofte en veldig god stammeform. Rett skjøtsel gir bedre kvalitet på trevirket fra den ene hogsten til den neste. Rett utført kan skogbruk basert på plukkhogst best karakteriseres som et «foredlingsskogbruk».

Plukkhogst kan drives både i gran- og furuskog, men i furuskogen må avstanden mellom de gjensatte trærne være større for at den naturlige foryngelsen skal leve opp og trives. Foryngelse i plukkhogst består av alle trærne vi skal hogge i framtida; de store og små trærne vi setter igjen, naturlige frøplanter og kulturplanter.

Aktiv planting begrenses til treløse flekker av en viss størrelse, men oftest er det rikelig naturlig foryngelse som kan benyttes.

De siste årenes ekstreme vindfellinger og massive snøskader er det ingen som kan stoppe, men plukkhogd, fleraldret skog står seg bedre mot farene.

Med plukkhogst har vi hele tiden et tresjikt som opprettholder karbonbindingen, og som fortsetter det livsviktige samspillet med sopp og mikroorganismer nede i bakken. At bakken aldri er snau, reduserer karbontapet fra jordsmonnet ved hogst.

Plukkhogd skog er bedre enn ingen skog (hogstfelt) for svært mange arter. Fleraldret, variert skog har langt flere nisjer enn ensaldret, ensartet skog.

Naturopplevelsen for fritidsbrukere blir også vesentlig større i plukkhogstskogene. Det er grunnen til at en av landets viktigste kommuneskoger legger om fra bestandsskogbruk til plukkgogst og reetablering av fleraldrede skoger.

"Oslo kommune viser tydelig at et slikt skogbruk er gjennomførbart i praksis og vel så lønnsomt som flatehogstskogbruket."

Annonse

Oslo kommune viser tydelig at et slikt skogbruk er gjennomførbart i praksis og vel så lønnsomt som flatehogstskogbruket.

Er det så ingen skyggesider? Jo selvsagt! Den største faren ligger i vår hang til kortsiktig tenkning. At vi for å få den første hogsten til å lønne seg tar ut altfor mye tømmer og ikke er oss bevisst at vi skal sette igjen de beste av de ikke utvokste trærne til framtidig verdiproduksjon, og at vi skulker unna foryngelse, der denne mangler.

Skal plukkhogst bli den gullgruva den kan bli for det enkelte gårdsbruk og for samfunnet, må vi ha minst like stort fokus på det som settes igjen som på det som hogges; de kvalitativt beste trærne skal settes igjen for videre vekst og framtidig verdiskapning.

Vi kan heller ikke drive plukkhogst over alt. Ensaldret skog som har stått tett lenge har ofte høytsittende krone og svakt rotsystem, og vil ofte blåse ned hvis vi prøver oss. (Men Oslo kommune har vist at strikken kan strekkes ganske langt).

Økonomien i flatehogst er ofte bedre enn plukkhogst på de høyeste bonitetene, som følge av kort omløpstid. På boniteter fra H40= 20 (skog som blir 20 meter høy ved 40 års alder) og høyere, vil jeg i første omgang bare anbefale plukkhogst i skoger som allerede er flersjiktet.

Er det et ønske om å drive plukkhogst på høyproduktive arealer med ensaldret, høyt oppkvistet skog, bør veien gå via avvikling av dagens bestand når dette er hogstmoden, og etablere og skjøtte ny skog slik at den på sikt kan tåle plukkhogst.

Som følge av et stadig varmere klima er eik og andre varmekjære treslag på vei inn, og kan kanskje være et alternativ som nytt overbestand, og la grana komme naturlig i skyggen av lauvtrærne.

Selv har jeg prøvd utplanting av hengebjørk og svartor i et felt med mye rotråte – med godt resultat. Lauvtrærne vokser fort og gir god kvalitet, grana spruter opp i skyggen av lauvet, og råteproblemet reduseres drastisk.

Men den største utfordringen for et plukkhogstskogbruk er administrativt. Ingen av tømmerselskapene har per i dag kompetanse på plukkhogst. De som ønsker å prøve, og ikke selv skal foreta hogsten, er prisgitt tømmerkjøperne.

Til nå har de kun hatt ett eneste verktøy i redskapskassa: hogg snaut og plant på nytt. Med 115.000 små og store skogeiere er jeg ganske sikker på at ønskene til skogen og til skogbruket varierer mye.

Det selskapet som først kommer opp med et tilbud om å utføre plukkhogst på en faglig basert måte, vil kunne gjøre det sterkt. Men det må ikke jukses; vi skal ikke tilbake til rovhogstene på 1800-tallet.

Jeg opplever en enorm interesse for plukkhogst, men samtidig stor frustrasjon over mangelen på kompetente miljøer som kan veilede de som vil prøve. Hvis ikke skogeierforeningene tar saga i en annen hånd, vil det være behov for alternative drifts- og veiledningsapparat.

Og utdanningen av skogbrukere må på alle nivå etablere kompetanse på plukkhogst og skjøtsel av fleralderskog – til glede for skogeiere, samfunnet, naturvernere – og ikke minst: for skognaturen selv.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Angrep er beste forsvar