Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvordan redusere strømregningen

Med dagens skyhøye strømpriser er det naturlig at strømprisen diskuteres.

Installering av varmepumper i hus og solceller på tak er både klimavennlig og kan bidra til å senke den enkeltes strømregninger, skriver Terje Instefjord i denne kronikken. Foto: Janne Grete Aspen
Installering av varmepumper i hus og solceller på tak er både klimavennlig og kan bidra til å senke den enkeltes strømregninger, skriver Terje Instefjord i denne kronikken. Foto: Janne Grete Aspen

Hvordan er det mulig at strøm fra norske vannkraftverk, med en gjennomsnittlig produksjonskost på rundt 15 øre per kWh, til tider kan koste en krone eller mer for normale forbrukere?

Svaret er enkelt. Ved å knytte Norge til Norpool, et felles strømmarked for Norden og deler av Kontinentet, i 1996, har norske strømpriser over tid kunnet tilpasses prisene i Danmark og Tyskland, godt hjulpet av stadig nye strømkabler til utlandet. Dette har gjort det mulig for norske strømprodusenter å hente ut milliarder av kroner i ekstra fortjeneste fra norske strømkunder i løpet av de 25 årene som har gått siden Norpool ble opprettet.

I 1995, før Norpool ble opprettet, var gjennomsnittlig strømpris i Norge, uten avgifter, men med mva., på drøyt 20 øre per kwh

Med en produksjonskost på 15 øre/kWh kunne vannkraftprodusenter i dag solgt strøm for 30 øre per kWh, og likevel hatt 100 prosent fortjeneste. De fleste bønder, og mange i andre næringer, ville vært overlykkelige over en driftsmargin på 100 prosent. For strømprodusenter er det tydeligvis ikke nok.

Selv om det er noen som protesterer, virker som om det er opplest og vedtatt at Norge skal være tilknyttet Norpool, slik at strømprodusentene kan tjene mest mulig. Det er derfor lite å hente på å diskutere selve strømprisen.

Da er det mye mer konstruktivt å diskutere hvordan strømregningen kan reduseres. Den kan nemlig reduseres betydelig med relativt enkle tiltak, som beskrevet i det følgende.

En varmepumpe genererer i gjennomsnitt cirka 2,5 ganger så mye varmeenergi som den tilføres av elektrisk energi. For en bolig med årlig oppvarmingsbehov på 10.000 kWh i vinterhalvåret, og strømpris på 1 koner / kWh, vil installasjon av varmepumpe derfor redusere strømkostnadene med inntil 1000 kroner per måned i vinterhalvåret.

Et gjennomsnittlig solcelleanlegg i Norge med moderne solceller produserer i størrelsesorden 200 kWh per år per m2. Et anlegg på 50m2, som får plass på de fleste tak, vil dermed produsere cirka 10.000 kWh per år, desidert mest i sommerhalvåret. Dette er mer enn de fleste bruker i løpet av samme tidsrom. Overskuddsstrøm kan dermed selges til markedspris til nettselskapet.

Med en strømpris på 1 kroner / kWh, vil installasjon av et 10 kW solcelleanlegg derfor redusere strømkostnadene med 1500 – 2000kr per måned i sommerhalvåret.

Spart nettleie kommer i tillegg til til disse innsparingene. Samlet innsparing for en vanlig bolig om begge anleggene beskrevet over installeres kan derfor fort bli på 2000 kroner per måned eller mer.

Annonse

Både varmepumper og solcelleanlegg koster penger, så nøkkelen til suksess for tiltakene beskrevet over er pris på anleggene, ferdig installert.

I dag koster en vanlig varmepumpe fra 20.000 til 40.000 kroner per stykk, avhengig av størrelse og antall inneenheter. Et 10kW solcelleanlegg som kan levere overskuddsstrøm ut på nettet koster fra 100.000 til 150.000 kroner. For begge anlegg kommer installasjon i tillegg. Dette er stykkpriser som den enkelte forbruker må betale om han/hun ønsker å installere et anlegg på egen hånd.

En rask sjekk på nettet viser at priser fra produsent ligger betydelig under dette. Om nettselskapene pålegges å tilby slike anlegg til sine kunder, vil de kunne bestille tusenvis av anlegg om gangen, noe som vil redusere stykkprisen ned mot en tredjedel av prisene angitt over, eller enda lavere.

En slik satsing på energiøkonomisering og grønn energi er sannsynligvis ikke i nettselskapenes interesse, da det på kort sikt vil kunne gi reduserte inntekter.

En passe kombinasjon av offentlig gulrot og pisk vil imidlertid kunne endre på dette. Sammen med en egenandel for strømkundene vil dette kunne bidra til å gjøre investeringene attraktive og/eller lønnsomme også for nettselskapene.

I tillegg til å spare den enkelte strømkunde for betydelige utgifter vil en slik satsing også ha store miljømessige fordeler.

100.000 varmepumper som hver genererer 5kW varmeenergi vil produsere like mye energi som 100 vindmøller på 5MW hver, vel å merke når det blåser friskt, og det gjør det sjelden på kalde dager.

Andre fordeler med varmepumper og solceller på tak er at de ikke krever noe areal, og heller ikke noen utbygging av strømnettet. I tillegg kan anleggene installeres på noen timer, til kostnader per kW på en brøkdel av tilsvarende kostnader for alle alternative energiformer.

Dette betyr at løsningene beskrevet over gir en vinn – vinn løsning for både strømkundenes lommebok, natur og miljø.

Et eksempel for å illustrere potensialet til den foreslåtte løsningen: Statnett skal bruke to milliarder Euro på nye strømkabler til England og Tyskland, kabler som på sikt vil kunne bidra til at strømprisene i Norge vil bli enda høyere enn i dag.

De to milliardene kunne isteden vært brukt til å finansiere nye varmepumper til ALLE norske bolighus, noe som ville gitt lavere strømregning for de aller fleste, det stikk motsatte av hva som vil bli resultatet når de nye kablene settes i drift.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Eit smart fyrste grep for å ta heile landet i bruk