Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor går veien framover?

Hvis ikke kursen endres, vil protestene mot skakkjøringa av samfunnet øke i omfang.

Kostnad: Kostnaden for dårlig veistandard blir ikke tatt hensyn til i samfunnsregnskapet. Foto: Remi Bøe Presttun/NTB scanpix

Teksten "Take Me Home, Country Roads" er ikke min, men om vakre West Virginia i en sang av den amerikanske countryartisten John Denver. For oss i vakre Norge kan veien både "home" og annetsteds på våre ofte dårlige "country roads" med sine høl og humper være en ubehagelig og dyr opplevelse, og dette forholdet har nå et omfang som gjør det til et samfunnsproblem.

Således legger den dårlige standarden på mange av våre bygdeveier begrensninger i folks vanlige livsutfoldelse - enten det er for yrke, skole, barnehage, varetransport, servicetjenester, fritidsaktiviteter eller annet. Også i akutte hendelser har brannbiler og ambulanser fått problemer grunnet slett standard på bygdeveier.

De offentlige fora som tar beslutninger sminker situasjonen ved at det ikke lages reelle samfunnsregnskap hvor det skulle ha vært satt beløp på alle ulempene uansett, og for våre dårlige bygdeveier som blant annet fører til at folks og bedrifters kjøretøyer blir ødelagt for store beløp, og at det smerter i rygg og nakke når bilen slår ned i et veihøl. Det blir også feil når jeg ved uttak av litt tømmer fra min vesle skogteig får regning fra transportøren fordi de på vinterstid sjøl måtte strø den offentlige bygdeveien - ei regning som jeg naturligvis ikke betalte.

Alt var ikke bedre før, men bygdeveiene var ofte bedre. Jeg tok opp saken med den dårlige standarden på fylkes- og kommuneveiene i hjemkommunen Elverum med fungerende ordfører Arnfinn Uthus fra Sp forleden, og imponerende nok fikk jeg allerede dagen etter svar fra han hvor han innledningsvis sier "Tusen takk for en tydelig melding om status på deler av vårt vegnett". Han viste for øvrig i svaret til meg at han har god kunnskap om forholdene og at han således og heldigvis er mer praktiker enn pratmaker. I tillegg lover han i lokalavisa Østlendingen at hvis han blir ordfører etter kommunevalget vil han redusere godtgjørelsen til dette vervet med tilhørende reduksjoner for andre.

Annonse

Et slikt løfte fra politikerhold er uvant kost, men er med hevet blikk fornuftig. Således har lønna til politikere og byråkrater etter hvert blitt alt for høye i forhold til det vanlige folk må klare seg med - som også Rødt og SV har framholdt i Stortinget. Økonomisk ressursbruk til dette, sammen med ei rad andre unødigheter burde heller ha blitt brukt til å bedre vår infrastruktur - som våre dårlige bygdeveier, og det gir dernest kostnadsmessige og andre fordeler for både bedrifter og dagens og framtidas generasjoner.

Våre dårlige bygdeveier - og andre samfunnsmessige skralheter, må settes i en sammenheng, og spesielt fordi dagens overordnede politikk synes å være at de som har mye skal ha mer og de som har lite skal ha mindre. Kommunene har i stor grad sjøl skapt skapt sine vanskelige økonomiske situasjoner - som blant annet går ut over bygdeveiene, ved spesielt den ukritiske dansen rundt befolkningsvekst og det etterfølgende undervurderte behovet for kostbar infrastruktur. Noe som gjerne etter hvert blir enda mer kostbart fordi inntektene over tid ikke klarer å håndtere kostnadene gir det dernest ei økende og tilsist skyhøy lånegjeld. I tillegg blir noen kostnader og investeringer til aktuell infrastruktur forskjøvet eller ikke gjennomført.

Hverdagen for folk med vanlig inntekt - og spesielt for pensjonister som i flere år er fratatt kjøpekraft, preges også negativt av politisk besluttede forhold som for eksempel bompenger, børsspekulert og overdyr strøm og økt eiendomsskatt.

Alt dette - sammen med globale miljøproblemer i hovedsak skapt av befolkningsvekst og økt forbruk og økt arealutnytting, gir videre ulemper i hopetall og med et alvor som vi i nyere tid aldri før har sett. Forskjellige tiltak er nødvendig for å møte våre mange og sjølskapte minuser med dagens forbruk, og noe av disse bringer smilet fram: Jeg så forleden at en skofabrikk nå vil lage sko som kan repareres, og jeg minnes min oppveksttid på 50-tallet hvor vi hadde et yrke som het skomaker! Sko som ble slitte eller ødelagte ble sjølsagt reparert! Så rart!

På mange måter har dagens samfunn i jaget etter kortsiktige penger skapt og dernest lukket øya for ei rad problemforhold som vi ikke hadde før. Det er imidlertid bra og gir et visst håp for framtida at disse negative føringsholdningene skaper motreaksjoner i samfunnet som framveksten av "bompengepartier", at mange kvinner i bunad sier nei til nedlegging av fødsels- og helseinstitusjoner, at tusenvis av ungdommer demonstrerer mot politikernes dårlige holdninger i miljøarbeidet, og at mange protesterer mot vindmøller i uberørt natur.

Hvis ikke den politiske kursen fra "øvrigheta" endres over i det mer ansvarlige er det naturlig å se for seg at også i fredelige Norge vil protestene mot skakkjøringa av samfunnet etter hvert og i sum bli en ny og solid maktfaktor - uten eller med gule vester.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kommunevalet er eit skjebneval for kystkommunane