Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor er satsingen på de ideelle og frivillige?

Regjeringen kutter i ideell og frivillig sektor for å finansiere egen kompetansereform.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (Høyre). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (Høyre). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Regjeringen har satt i gang en storstilt kompetansereform kalt «Lære hele livet» for at vi alle skal kunne utvikle egen kompetanse i takt med samfunnets skiftende behov og stå i jobb lenger.

Et ekspertutvalg leverte før sommeren en offentlig utredning kalt "Lærekraftig utvikling" (NOU 2019: 12), der fleksible utdannings- og opplæringstilbud og digitalisering er blitt trukket fram som sentrale virkemidler for å få til det nødvendige kompetanseløftet for livslang læring for alle voksne, uavhengig av bosted, jobb og andre forpliktelser.

I statsbudsjettet for 2020 varsles en opptrapping av kompetansereformen med 112 millioner, og vi som arbeider i ideelle og frivillige organisasjoner i sektoren har sett fram til å bidra inn i den største satsningen på livslang læring i nyere tid. I stedet er vi blitt utsatt for budsjettkutt på flere poster.

Disse "småbeløpene" i statsbudsjett-sammenheng når ikke avisoverskriftene, men kuttene rammer ideell og frivillig sektor hardt. Vi frykter at resultatet vil være en svekkelse av relevante nettverk og kompetanse som er bygget opp over mange år.

Bevilgningen til studieforbundene, som sørger for utdanning og opplæring i hele landet, er redusert med 10 millioner. Studieforbundene fordeler tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner, stimulerer sektoren til å drive opplæring og gir faglig veiledning til kursarrangører. De driver også voksenpedagogisk utviklingsarbeid og er et faglig nettverk.

Kompetansereformen er avhengig av et mangfold av læringsarenaer, der deltakerne finner læringsmotivasjon, opplever mestring og får et godt faglig utbytte. En reduksjon vil svekke studieforbundene som drivkraft for læring og opplæring i frivillige og ideelle organisasjoner. Budsjettkuttet foreslås samtidig med forslag til omfattende endringer i lov om voksenopplæring. Dette er i beste fall umusikalsk.

Tilskuddet til Fleksibel utdanning Norge (FuN) er blitt redusert med 1 million kroner, noe som tilsvarer nesten 20 prosent av inntektsbudsjettet. Dette er den eneste landsdekkende medlemsorganisasjonen med ekspertise på fleksibel utdanning og digitale læringsformer.

Annonse

Organisasjonen representerer om lag 50 tilbydere av fleksibel utdanning og opplæring innenfor et mangfold av fagområder på ulike nivåer, og er i tillegg fellesorgan for offentlig godkjente nettskoler. Den har arbeidet systematisk med kvalitetsarbeid innenfor fleksibel og nettbasert utdanning i over 50 år, og har blant annet utarbeidet kvalitetsnormer for nettbasert utdanning og en egen veileder for kvalitet i nettundervisning. Publikasjonene er oversatt til engelsk og etterspurt i flere land.

Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at en borgerlig flertallsregjering kutter i ideell og frivillig sektor for å finansiere en offentlig satsing på livslang læring.

Et av FuNs medlemmer, Globalskolen, som har et helt unikt nettbasert undervisningstilbud i norsk, samfunnsfag og KRLE til norske barn bosatt i utlandet, kuttes med 3 millioner, og 200 elever risikerer å miste skoleplassen sin fra nyttår.

Det gis ingen begrunnelse for disse foreslåtte kuttene, og de politiske signalene vi har fått begrenser seg til ulne svar om at det er "behov for omprioriteringer til andre kompetansepolitiske tiltak". Dette står i sterk kontrast til signaler som tidligere har kommet fra regjeringen.

I interpellasjonsdebatten om studieforbund i Stortinget mai i år uttalte kunnskapsstatsråd Jan Tore Sanner at "Jeg ønsker å anerkjenne den evnen studieforbundene har til å utvikle seg og tilpasse seg både voksnes opplæringsbehov og de utfordringene vi står overfor i samfunnet. (…) Voksenopplæringsloven skal føre til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle. På denne måten bidrar studieforbundene til den enkeltes utvikling og til å møte behovene i samfunns- og arbeidslivet."

Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at en borgerlig flertallsregjering kutter i ideell og frivillig sektor for å finansiere en offentlig satsing på livslang læring. Våre organisasjoner og medlemmer besitter både en unik fagkompetanse, har et høyt aktivitetsnivå og bidrar allerede til å gi mange voksne utdanningsmuligheter de ellers ikke ville hatt.

Vi sitter på mange av virkemidlene til å nettopp løse kompetanseutfordringene i et stadig mer komplekst og digitalisert samfunn. Lærevilkårsmonitoren (SSB, 2019) viser at de som har mye utdanning fra før, får og søker mer opplæring gjennom arbeidslivet.

Fafos undersøkelse "Studieforbundene som læringskatalysator" (Fafo, 2019) peker på at studieforbundene når fram til de med lite formell utdanning, og at disse finner kursene relevante og nyttige for sitt arbeidsliv.

Vi har historisk vært og vil fortsatt være avhengige av både private og offentlige aktører for å utvikle et bredt fleksibelt utdannings- og opplæringstilbud for voksne. Skal kompetansereformen lykkes, må man utnytte eksisterende kompetansemiljøer og bygge på aktive organisasjoners kunnskap på feltet livslang læring.

Da er ikke kutt i tilskuddet til voksenopplæringsorganisasjonene og studieforbundene veien å gå.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Distriktsopprøret kommer til å fortsette