Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor er kjøttløsningene i valgkampen?

Foreløpig i denne valgkampen har det vært lite om kjøtt og kosthold. Det til tross for at Klimakuren fra Miljødirektoratet peker på kostholdsendring som den viktigste tingen vi må gjøre som forbrukere for å være med på å nå klimamålene.

Helse: Klimasaken er viktig for mange, men helse er også viktig i årets valgkamp. Derfor er det merkelig at debatten ikke handler mer om kosthold, skriver Hanne-Lene Dahlgren. Foto: Privat
Helse: Klimasaken er viktig for mange, men helse er også viktig i årets valgkamp. Derfor er det merkelig at debatten ikke handler mer om kosthold, skriver Hanne-Lene Dahlgren. Foto: Privat

På verdensbasis står matutslipp for 33 prosent av verdens totale utslipp, flytrafikk står til sammenligning for kun 2,5 prosent. I Norge er andelen for mat mye lavere prosentvis, men dette er fordi vi har så høye utslipp fra andre sektorer som olje og gass. På verdensbasis er Norge på 22 plass av 130 land for hvor høye utslipp vi har fra matproduksjon.

Klimasaken er viktig for mange, men helse er også viktig i årets valgkamp. Derfor er det merkelig at debatten ikke handler mer om kosthold. I Norge er det 98 prosent som ikke følger kostrådene. Hadde vi gjort det ville samfunnet hatt en gevinst på 154 milliarder.

"Det vi sliter med er mengden frukt og grønt, og kun 20 prosent klarer 'fem om dagen'."

Det vi sliter med er mengden frukt og grønt, og kun 20 prosent klarer “fem om dagen”. De fleste er enige i at dette bør opp. Men om noe skal opp, må noe ned, for vi spiser for mye mat totalt.

Hele 70 prosent av nordmenn er overvektige. Likevel er kjøttreduksjon et betent tema, som tråkker på mange tær uavhengig av politisk standpunkt. Vi diskuterer ofte høylydt om den ene gården i Gudbrandsdalen med kun utmarksbeite, men glemmer at 99 prosent av alt dyrehold i Norge er utelukkende innendørs uten beitemuligheter. Det er kjøtt fra import og masseproduksjon som bør vike når vi skal redusere. Mange mener derimot at en reduksjon vil være helt krise.

Da glemmer man at de mengdene kjøtt som kosnumeres i dag, er de høyeste noen gang. Ser vi tilbake noen få år til 1989, så spiste vi 30 prosent mindre enn i dag. Det er faktisk under kostrådene sin maksgrense. Det er vel ingen som ser tilbake til 80-tallet som at vi alle var veggiser?

Vi trenger at denne debatten får mer plass, vi trenger at staten legger opp til at vi skal spise sunnere, friskere og grønnere mat. Det vi ikke trenger er å fjerne sukkeravgiften.

Jeg etterlyser konkrete løsninger på dette problemet, og vil oppfordre politikerne til å se på disse fem tiltakene.

Annonse

1. Opplysningskontorene bør legges ned:

Opplysningskontorene er rene reklamekontor. Deres jobb er å selge varene de tjener penger på. Når de bruker misvisende navn som Opplysningskontoret, gir de inntrykk av at de har en uavhengig statlig tilhørighet. At skolepensumet Matopedia eies og drives direkte av et reklamekontor for kjøtt, er problematisk.

Det vi trenger er et ekte opplysningskontor styrt av Helsedirektoratet. Målet for dette kontoret bør være at flest mulig klarer å spise i tråd med kostrådene. Denne endringen vil være ekstremt lønnsom for helse-Norge i sparte helseutgifter, fordelaktig for klimaet og ikke minst en stor mulighet for grøntnæringen.

2. Prisen på kjøtt må økes, og det må etableres en minimumspris.

Kjøttprisene er kunstig lave fordi de er subsidiert av den norske stat med 16 milliarder årlig, i tillegg til tollvern. En kilo sauekjøtt er subsidiert med 76 prosent. Det vil si at for hver kilo sauekjøtt som blir solgt, så betaler felleskassa 143 kr. (SNF-rapport nr. 09/20) I tillegg vet vi at dagligvarekjedene selger kjøtt med tap for å trekke folk til butikkene, så alt i alt er kjøttproduksjon i stor skala et tapsprosjekt for samfunnet.

Løsningen er at vi betaler en høyere pris for kjøttet som produseres, slik at bonden kan få godt nok betalt for å kunne ha færre dyr. Da vil man kunne få ned kjøttforbruket i tråd med kostrådene, man vil kunne sikre mye bedre dyrevelferd, beholde flere bønder og gi de en bedre lønn enn i dag. Vinn-vinn-vinn.

3. Fjerne moms på frukt og grønt:

Frukt og grønt må bli billigere, og momsen bør fjernes som et første tiltak for å stimulere til økt konsum.

4. Full-skala satsning og subsidiering av nye råvarer i Norge:

Dyrking av quinoa, søtpotet, soyabønner, belgvekster osv. er mulig i Norge, men bransjen trenger investeringsstøtte for å få det til. Dette kan løses politisk, og bør ha høy prioritet når vi skal nå klimamålene og kostmålene for Norge. I dag brukes 44% av matjorden vår til å dyrke fôr til dyrene vi skal spise. Det er helt absurd, når vi heller kan dyrke mat direkte til oss.

5. Obligatorisk merkeordning av all mat:

I Norge er man opptatt av valgfrihet for forbrukeren, men i dag har vi ikke valgfrihet når det kommer til mat. Vi vet ikke hvordan de ulike produktene skårer på dyrevelferd eller klimabelastning. Det gjør at vi ikke har reelle valg til å kjøpe de produktene som vi ønsker mer av i butikkene. Derfor må det komme på plass en bransjeuavhengig merkeordning som gjør forbrukeren i stand til å velge. Vi vet tross alt mer om energibruken til vaskemaskinen vi kjøper enn eplet og kjøttdeigen.

Det er på tide at vi snakker om dette uten at det blir “kjøtteterne mot veganerne”, men at vi ser på det store bildet. Vi vet jo at grønnsaker, fullkorn og frukt er bra å spise mer av, hvorfor ikke legge opp til et matsystem som prøver å få oss til å faktisk velge det, ikke motsatt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sp stuper i ny måling – flertallet glipper for rødgrønn trio