Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor besatt av animalsk føde går det an å bli?

Oslo har forandret seg. Om man for 50 år siden ville spise noe vegetarisk eller vegansk i Oslo, var det en håndfull spisesteder som hadde noe å tilby – i dag er det nesten 500 steder som kan tilby noe vegansk.

 Kortreist-kortet: Det er ingen overraskelse at Sp drar kortreist-kortet når vegetarmat diskuteres, men ikke når man diskuterer import av landbruksmaskiner eller soya når det skal brukes som dyrefôr, skriver forfatteren av kronikken. Foto: Mostphotos
Kortreist-kortet: Det er ingen overraskelse at Sp drar kortreist-kortet når vegetarmat diskuteres, men ikke når man diskuterer import av landbruksmaskiner eller soya når det skal brukes som dyrefôr, skriver forfatteren av kronikken. Foto: Mostphotos

Jeg har tro på at hver enkelt av oss klarer å ta valg som gjør at vi har et variert og sunt kosthold, sier Sandra Borch. Dette er faktisk en kommentar til et oppslag om at Oslo skal fortsette å la folk velge mellom plante- eller kjøttbaserte måltider på sine arrangementer – men at man har endret rutinen på hva de som ikke har oppgitt spesielle ønsker skal få. Skal de få det sunneste, mest dyrevennlige og mest miljøvennlige?

Årevis med statistikk fra en rekke land viser at mange velger både usunn mat og et ikke-variert kosthold – men Oslos vedtak handler altså ikke om å ta fra folk frihet. Den handler om hva folk får servert på kommunens tilstelninger dersom de ikke oppgir spesielle ønsker.

I mange år har slik auto-mat (og andre offentlige måltider) vært preget av alt annet enn variert eller spesielt sunn mat. Selv mange av de som er innlagt på sykehus får tildelt akkurat den type kost som forskere mener man bør unngå av helsegrunner, og selv kreftpasienter har fått middag og dessert av den typen som nettopp er knyttet til økt kreftrisiko. Så lenge vi har statlig dekning av folks helseutgifter bør jo det offentlige kunne ta forbehold om at de de selv serverer er variert og sunn mat, men sånn har det ikke vært.

Det er forøvrig ingen overraskelse at Sp drar kortreist-kortet når vegetarmat diskuteres, men ikke når man diskuterer import av landbruksmaskiner eller soya når det skal brukes som dyrefôr. Om kortreist-problematikken er relevant her er uvisst, fordi Oslo ikke har forfektet bruk av importert mat.

Sp- og Frp-medlemmer har flere ganger protestert på tiltak som innebærer økt bruk av plantekost, under dekke av at det er en slags maktmisbruk inne i bildet. Maktgrep ble også nevnt da røykeloven ble diskutert, selv om tobakk i motsetning til mange andre usunne produkter også økte kreftrisikoen for andre enn de som røykte.

Røykeloven fungerte, og antall røykere har gått ned fra cirka 50 prosent til 6 prosent. Påstander om makt og manipulasjon har også kommet fra kjøttetere når man hører at vegetarforeldre gir vegetarmat til sine barn, og de stilner først når de motvillig oppdager at de omtrent aldri har tilbudt sine barn et eneste dyrefritt måltid.

Det finnes mange grunner til å trappe ned eller kutte kjøttforbruket; argumenter som har med som helse, dyr og miljø og gjøre. Siden dette med kortreisthet er et argument som har blitt fokusert mest på av de samme som vil unngå dyreprodukter, blir det litt rart å vifte med kortreist-kortet når dette med vegetabilsk vs. animalsk mat diskuteres. Det hele blir ekstra pussig når debatten utelukkende handler om hva man skal servere til de som ikke oppgir spesielle ønsker.

Mange av våre klær, transportmidler og el-duppeditter er langreiste som bare det. Men en liten gruppe av befolkningen er plutselig veldig opptatt av kortreisthet – ikke når det gjelder mat generelt, men en bestemt type mat, så her er det ugler i mosen.

Det er visst greit å importere millioner av tonn med telefoner, datamaskiner, biler, ris, te og kaffe fra Asia eller andre fjerntliggende strøk, men ikke å importere mat fra europeiske land som har bedre vekstvilkår enn vårt. Særlig vi som vil ha klart mer desentralisering og mer kortreisthet enn det Broch vil ha ser at det ikke finnes enkle løsninger på alt, og/men det viktigste er å se på helheten. Da blir eliminering av dyreprodukter nemlig et sentralt tema.

Før vegan- og vegatarmat ble så vanlig som det er nå, måtte vi ofte forhåndsbestille mat for å få noe vi kunne spise i ulike sammenhenger (med når vi kom fram til der veg-maten sto på en buffet, var det ofte tomt – ettersom mange kjøttetere ikke bare vil spise plantemat og til, men de er også nysgjerrige på hvordan det smaker).

Det er på høy tid å heve seg over den ovennevnte uglemosen og innse at det faktisk ikke er sånn at bønder kun vil være bønder dersom det innebærer å slakte kyr eller kylling, eller at de vil havne på NAV til evig tid dersom nordkvinner og -menn fortsetter å endre kostvanene sine.

Selv syns jeg Oslos forslag er ganske konservativt, ettersom omtrent ingen er så hekta på animalsk føde at de må ha det til alle måltider, ved alle tilstelninger, alle dager.

Antakelig ville man spart mye krefter på å servere en god del retter som var 100 prosent plantebasert, og sørge for at den var så god at alle ville like den – og ikke bekymre seg om de får i seg noe animalsk med tretimers-intervaller fra fødsel til død. Ganen viser seg nemlig å ofte å ha overtaket på vanen. Derfor er det håp selv for de mest besatte, det gjelder bare å utvide eller endre sine vaner av og til.

Neste artikkel

Tromsbonden forventer radikale endringer