Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvem er verst, kua eller kunnskapsløysa?

Om det nesten utenkelige skulle skje at vi alle blir vegetarianere, er det mest sannsynlig at sulten i verden vil øke.

Klima: Kua er ingen klimaskurk. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Det kommer mange innspill til klimadebatten, og fokuset er stort på drøvtyggere og rødt kjøtt. Vegetarbølga griper om seg og Unge Venstre foreslår gradvis å fase ut «konvensjonelt produsert animalske matvarer». Norsk Bonde- og Småbrukarlag kan støtte tanken om redusert kjøttforbruk, men da er det viktig å bli mer presis om hvilke kjøttproduksjoner man mener. Vi mener blant annet at drøvtyggere og riktig produsert rødt kjøtt er viktig i en bærekraftig matproduksjon som også fremmer en klimagevinst.

I 1950 hadde Norge 1,22 millioner storfe. Antallet har sunket til 824.500 i 2018, en reduksjon med 28 prosent. Fra 1950 til 2010 økte antallet biler i Norge fra 188.500 til 2,85 millioner, altså 24 ganger flere. Antallet flypassasjerer i verden steg fra 17,4 millioner i 1950 til 3,9 milliarder i 2017, altså 225 ganger flere. Og så er det kua som er klimaversting!

Jeg skulle gjerne visst hvilke biologiske kunnskaper som er lagt til grunn for en uttale om å fase ut drøvtyggere. Om det nesten utenkelige skulle skje at vi alle blir vegetarianere, er det mest sannsynlig at sulten i verden vil øke. Ettårige planter, det vil si de fleste kornsorter og grønnsaker som dyrkes på samme jorda, år etter år, utarmer over tid matjorda vår. De tar ut næringsstoffer fra jorda uten at ny næring tilføres.

Det er flerårige planter, som gresset, som bygger opp igjen humusinnholdet, øker fruktbarheten og dermed også øker karbonlagringa i jorda. Økologer har regnet ut at om vi klarer å øke humusinnholdet i klodens matjord med 2 prosent, så oppnår vi så mye større karbonlagring at klimakrisen kan overvinnes. For å unngå utarming av matjorda må areal som brukes til ettårige planter ha gressdekke i perioder, og også tilføres husdyrgjødsel. Det antydes at man bør ha mellom 30-50 prosent med grasproduksjon på arealer som ellers skal brukes til korn og grønnsaker. Derfor risikerer man at et kosthold med bare plantekost vil gi som resultat at arealer etter hvert vil gi mindre avlinger i tillegg til at reduksjon av humus også vil redusere evnen til å binde karbon.

Annonse

Drøvtyggerne er viktige for den globale matproduksjonen.

Vi må snarest, for å initiere en rett klimadebatt, erkjenne drøvtyggernes og rødt kjøtt sin viktighet også i Norge. Jeg utfordrer til en debatt om hvordan kjøtt kan produseres maksimalt på beiting av areal som ikke kan brukes til annen matproduksjon, og at vinterfôret til drøvtyggerne også skal produseres på areal som er mindre egna til korn og grønsakproduksjon eller i nødvendig vekselbruk på arealer som i hovedsak brukes til slik produksjon. Dette er ikke uproblematisk siden det vil utfordre kanaliseringspolitikken i Norge.

Drøvtyggerne er viktige for den globale matproduksjonen. De kan omdanne gras til melk og kjøtt - og klær. Selvsagt ligger det store utfordringer i å endre på fôring av drøvtyggere fra korn og andre råvarer som burde vært prioritert til menneskemat over til gras som hovedfôr. Det er denne endringen som Norsk Bonde- og Småbrukarlag arbeider for. En slik omlegging er også det som verdens største småbrukerbevegelse, La Via Campesina som også representerer den største gruppen som sulter, ber verdens politikere å bidra til.

Jeg utfordrer Unge Venstre til å fortelle om hvordan deres politikk harmonerer med FN/FAO sin anmodning om å legge om matproduksjonen til agroøkologiske prinsipper. Likeså hvordan de vil forholde seg til den nylig vedtatte resolusjonen i FN om bønders rettigheter. Begge disse FN-organene fremhever bruken av lokale ressurser til å produsere lokalt omsatt mat som det viktigste virkemidlet for å redusere sult, fattigdom og klimaendringer. I store deler av verden er beiter og graset den viktigste ressursen for matproduksjon. Jeg forutsetter da at også Unge Venstre vil forholde seg til FN sine organer og de løsninger de viser til.

Vi har store utfordringer i å endre landbruket i en mer bærekraftig retning. Men da trenger vi støtte fra ungdommen, også Unge Venstre. Landbruk er komplisert biologi. Det samme er klimaendringer. Beslutninger må tas etter en holistisk tilnærming som krever kunnskaper først og fremst om matproduksjon og biologi, men også om handel, kultur og utenrikspolitikk. Klimadebatten blir dessverre i stor grad prega av tabloide oppslag, mangel på kunnskap og lettvinte løsninger.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har et sterkt internasjonalt fokus i all vår politikk. Vi får kunnskaper og formidler disse fra en stor og komplisert verden også til vår egen organisasjon. Vi bidrar derfor gjerne med å formidle kunnskap til politiske miljøer i Norge. Vi opplever ofte at en forenklet fremstilling av klimaspørsmål gir som resultat en reduksjon av utslipp i Norge, men at det samme tiltaket øker utslippa globalt.

Neste artikkel

Global rapport – nasjonal politikk