Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva vil regjeringen oppnå ved å reversere domstolsstrukturen?

En reversering vil gjøre mange domstoler svært sårbare i forbindelse med fravær og gjøre det vanskeligere å rekruttere gode dommere.

Vil oppløse: Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) ønsker å oppløse de større domstolsorganisasjonene som ble etablert, mener forfatteren av kronikken.
Vil oppløse: Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) ønsker å oppløse de større domstolsorganisasjonene som ble etablert, mener forfatteren av kronikken.

Ifølge Hurdalsplattformen ønsker Ap/Sp-regjeringen å reversere de endringene i domstolsstrukturen som ble vedtatt av Stortinget i fjor og gjennomført i vår. Strukturendringen innebar at tingretter og jordskiftedomstoler ble slått sammen til større organisasjoner, mens alle domstolkontorene ble opprettholdt.

Det betyr at bemanningen og brukernes reiseavstand ble den samme som før. Flertallet i Domstolkommisjonen, som jeg var en del av, foreslo også at flere av kontorene skulle legges ned.

Det var motivert ut fra hensynet til at rettsvesenet ikke skal koste mer enn nødvendig. Forslaget om sammenslåing til større organisasjoner var imidlertid det viktigste, fordi det dreide seg om å sikre et mest mulig likeverdig domstolstilbud i hele landet.

Etter forslag fra regjeringen Solberg vedtok Stortinget de organisasjonsmessige sammenslåingene som Domstolkommisjonen foreslo, men samtidig beholde alle eksisterende bemannede domstolkontorer.

Selv om ingen har behov for rask tilgang til en domstol slik som folk har behov for rask tilgang til akuttmedisinske tjenester, fødeavdelinger, politi og brannvesen, er det forståelig at det også blir politisk strid når det foreslås å legge ned tingrettskontorer. Derfor er det ikke vanskelig å forstå at den forrige regjeringen og Stortinget valgte en løsning hvor opprettholdelse av alle tingretts- og jordskifterettskontorer skulle prioriteres i budsjettene.

Det er derimot veldig vanskelig å forstå hvorfor Ap/Sp-regjeringen ønsker å oppløse de større domstolsorganisasjonene som ble etablert. Før endringer av en eller annen type skal gjøres, bør en ha klart for seg hva en vil oppnå med det.

Hva vil gevinstene være ved å reversere den organisasjonsmessige sammenslåingen av domstolene?

Annonse

* Blir det da vanskeligere i fremtiden å legge ned et bemannet domstolkontor? Nei. Det må godkjennes av regjeringen, slik som tidligere.

* Blir det lettere å rekruttere dommere til de mindre kontorene? Nei. De aller fleste innen et fagområde foretrekker å jobbe et sted hvor de inngår i et fagfellesskap.

* Blir det lettere å håndtere sykefravær eller fravær på grunn av faglige oppdateringer? Absolutt nei, det blir vanskeligere.

* Blir det lettere å få god bredde på fagkompetansen til domstolene i hele landet? Absolutt nei, det blir vanskeligere.

Det eneste jeg kan se at man kan oppnå med en reversering, er at det blir flere domstolledere, hvorav svært mange kun vil lede seg selv og én til tre andre.

Er flere sjefer god nok grunn til å reversere sammenslåingen av domstolene? En reversering vil gjøre mange domstoler svært sårbare i forbindelse med fravær, gjøre det vanskeligere å rekruttere gode dommere og ikke minst føre til mindre faglig bredde i det dommerkorpset som publikum vil møte på de mindre stedene i landet.

Ingen personer, heller ikke dommere, makter å være spesialister på alt. Partene og advokatene som dommerne møter, blir mer og mer spesialiserte, og rettskildene dommerne skal forholde seg til, blir mer omfattende og kompliserte, blant annet på grunn av internasjonale avtaler og konvensjoner som Norge har sluttet seg til.

Slik domstolsstrukturen er nå, vil dommere som har en viss spesialisering, kunne dekke alle lokasjonene i domstolen når det er behov.

I Domstolkommisjonens rapport del II foreslo vi at det mer systematisk bør legges opp til en mild spesialisering mellom dommere. Med den strukturen vi har nå, er det mulig i hele landet. Med den strukturen vi hadde, og som regjeringen sier den vil gå tilbake til, blir det kun mulig i og rundt de større byene. Der var det i allerede gjennomført en mild spesialisering for å kunne møte publikum på en best mulig måte.

Ønsker regjeringen virkelig å svekke domstoltilbudet i distriktene for at det skal bli flere sjefer? Det blir konsekvensene dersom vi skal tilbake til en struktur med mange små selvstendig domstoler. Vi har mange dyktige dommere rundt om i landet, men ingen greier å være gode til alt. Dybdekompetanse i bredden får man til på en helt annen måte i organisasjoner bestående av 10-20 dommere eller flere.

Neste artikkel

Uforståelig lakseskatt