Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva skjer med GMO-regelverket?

Bioteknologirådet har tatt til orde for at ny teknologi kan være et viktig verktøy i fremtidens matproduksjon. I mer enn ett år har forslaget vårt om å myke opp dagens regelverk for genmodifiserte organismer (GMO) ligget hos departementet.

Bioteknologirådet venter i spenning på hvordan klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn vil legge opp veien videre for  genmodifiserte organismer. Foto: Colourbox
Bioteknologirådet venter i spenning på hvordan klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn vil legge opp veien videre for genmodifiserte organismer. Foto: Colourbox

I 2018 tok det daværende Bioteknologirådet initiativ til å se på regelverket vårt for genmodifiserte organismer, og i desember 2018 fikk klima- og miljøvernministeren høytidelig overrakt rådets forslag. Her la rådet vekt på at vi bør ha en god og robust regulering som legger til rette for å utnytte potensialet i genteknologien, samtidig som man ivaretar hensynet til miljø, helse, bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Et samlet Bioteknologiråd mente at regjeringen bør oppnevne et offentlig utvalg som skal utrede forslag til endringer i genteknologiloven.

Siden har det vært ganske stå stille om saken fra departementets side. Bioteknologirådet venter derfor i spenning på hvordan klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn vil legge opp veien videre. Teknologiutvikling og samfunnsutfordringer gjør at genteknologiloven er kandidat for en offentlig utredning.

Potensialet er større enn før, og det gjør at debatten har endret seg.

Mye har skjedd siden de første genmodifiserte matplantene kom på verdensmarkedet på 90-tallet. Særlig er det nye verktøy som genredigering/CRISPR som har fått fart på utviklingen. Forskere har utviklet blant annet sykdomsresistente planter og dyr, matplanter som bedre tåler tørke, og matplanter med bedre næringsinnhold og som gir mer mat per plante. Potensialet er større enn før, og det gjør at debatten har endret seg.

Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet.
Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet.

Nylig fremmet Grønn Ungdom at Norge skal anerkjenne GMO som en del av løsningen på klima- og naturkrisen, og som en del av løsningen på sult og fattigdom i verden. For ett år siden stilte flertallet i Dansk Etisk Råd, Bioteknologirådets søsterorganisasjon, spørsmål om det kan være uetisk å ikke ta genmodifiserte/genredigerte planter i bruk, dersom det kan løse store samfunnsutfordringer. Det danske rådet trakk særlig frem matplanter som er tilpasset et klima i endring.

Annonse

I Norge har vi hatt en mer nyansert debatt enn i flere andre land, også i EU. Det daværende Bioteknologirådet dro i 2017 i gang en bred samfunnsdebatt med sitt forslag om hvordan GMO, inkludert genredigerte organismer, kan lovreguleres. Samfunnsdebatten i EU har vært mer tilspisset, særlig etter at EU-domstolen i 2018 tolket loven slik at genredigerte organismer også er definert som GMO og dermed omfattet av samme krav for godkjenning.

Elisabeth Gråbøl-Undersrud, fungerende direktør i Bioteknologirådet.
Elisabeth Gråbøl-Undersrud, fungerende direktør i Bioteknologirådet.

Men EU har også fokus på veien videre for regulering av GMO/genredigerte produkter. Siste nytt fra myndighetshold er EU-rådets bestilling av en statusoppdatering på nye genmodifiseringsteknologier, med eventuelle forslag til veien videre. Alle medlemsland skal spille inn, og Norge er også med.

Bioteknologirådets forslag til fremtidig GMO-regulering kan dermed også nå Brussel. Det er også viktig at vi har en grundig prosess her hjemme, som en offentlig utredning vil kunne gi. I sitt forslag har Bioteknologirådet lagt vekt på at utgangspunktet bør være en god og robust regulering som legger til rette for å utnytte potensialet i genteknologien, men som samtidig også ivaretar hensynet til miljø, helse, bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Dette er alle viktige kriterier i genteknologiloven i dag.

Genteknologiloven, som er fra 1993, ble utformet da teknologien var tidlig i utviklingen. Mye har skjedd siden den gang. I 2018 anbefalte derfor et samlet Bioteknologiråd regjeringen å nedsette et offentlig utvalg for å utrede veien videre for genteknologiloven. Oppfordringen står fortsatt ved lag, mer enn ett år etter at daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) fikk forslaget i hånden.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Norsvin ønsker mer liberale regler for genredigering