Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva er egentlig dyrevelferd?

Med nok tilgjengelig kunnskap og en god dyrevelferdslov, ligger mye til rette for at dyrene vi har tatt til oss skal kunne gis gode liv.

Landbrukspolitikken må legge til rette for at bøndene trygt kan få være med på å sette dyrevelferd på agendaen, skriver Eva Hustoft. Foto: Mikael Wikstrã¶M / Mostphotos

Fokus både på dyrets artsspesifikke behov og dets opplevelse av eget liv er helt essensielt i så måte. For hva er egentlig et godt liv? Og for hvem?

Nationen er den avisen som omtaler dyrevelferd i størst grad her i landet. Et raskt søk på deres nettsaker viser at det bare til nå i 2019 har vært 165 nettsaker som omhandler dyrevelferd. Dette er mer enn det totale tallet for hele 2015, og viser oss at dyrevelferd er noe som opptar folk og som har fått et viktig oppsving. Det er svært positivt at dyrevelferd får en stadig mer naturlig plass i vanlige menneskers tankesett når man omtaler dyr. Allikevel brukes ofte ordet på måter som ikke er helt i tråd med dets betydning.

For at dyr skal ha god velferd, er det en del grunnleggende behov som må dekkes.

Dyrevelferdslovens §23 sier at «Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd.» Det er altså i all hovedsak dyreeier som er ansvarlig for at deres dyr kan leve et godt, artstilpasset liv. De aller fleste norske bønder er glad i dyrene sine, og jobber hardt for at de skal ha det bra. Forbrukerne blir stadig mer opptatt av at dyrene de spiser har hatt gode liv. Mye ligger altså til rette for at dyrene våre kan ha det godt mens de er hos oss.

For at dyr skal ha god velferd, er det en del grunnleggende behov som må dekkes. Den engelske Brambellkommisjonen utredet i 1965 begrepet dyrevelferd, på oppdrag av myndighetene i Storbritannia. Med «de fem friheter» oppsummerte kommisjonen hva som var viktig for god dyrevelferd; frihet fra sult og tørste, frihet fra fysisk ubehag, frihet fra smerte, skade og sykdom, frihet fra angst og frykt og frihet til å utføre naturlig adferd. Disse fem frihetene bør danne grunnlaget for vår felles forståelse av dyrevelferd, og ligger til grunn for Dyrebeskyttelsen Norge sitt arbeid.

Annonse

Det punktet som ofte er vanskeligst å ivareta og hvor dyrene er svært prisgitt sin eier, er frihet til å utføre naturlig adferd. Dette innebærer blant annet god nok plass og selskap av dyr av samme art.

Tidligere var god dyrehelse ensbetydende med god dyrevelferd. Så lenge dyrene produserte melk og egg som normalt og ikke viste tegn på sykdom, sa man at dyrevelferden var god. I dag vet man at dette ikke er tilstrekkelig. I tillegg til biologisk funksjon (f.eks. helse og reproduksjon), trenges også naturlig liv (f.eks. leve i et naturlig miljø og ha mulighet til å utføre atferder som er naturlig for arten) og subjektiv opplevelse (hvordan dyret selv opplever sitt miljø) for å oppnå god dyrevelferd. Det er altså viktig at dyret får muligheten til å oppleve positive følelser, ikke bare fravær av negative følelser. Og det er nettopp ved dette punktet at det spriker mye i oppfattelsen av hva som er «god dyrevelferd».

Det å reservere positive opplevelser i eget liv til å kun gjelde mennesker, er en gammeldags måte å tenke på. Dyrevelferdslovens ordlyd er helt tydelig på at dyr skal få mulighet til stimulerende aktiviteter og naturlig atferd (§23). Mye av dagens forskning på dyrevelferd går nettopp ut på å finne ut hva det er som beriker dyrenes liv og gir dem positive følelser og opplevelser. I besetninger hvor det er fravær av sykdom og skader kan det være gode produksjonsresultater, men disse resultatene forteller oss altså lite om dyrenes subjektive opplevelse av egen livskvalitet.

Både dyreeiers kunnskap, vaner, kultur og tradisjoner vil være med på å påvirke hvordan dyrene behandles. Akkurat som i andre fagfelt, vil ny forskning innen dyrevelferd bidra til utvikling og gi oss nye måter å tenke på. Dette kan ofte komme på kollisjonskurs med egne oppfatninger om hva som er gjennomførbart og hva forbruker er villig til å betale for.

Utfordringene oppstår ofte i det vi skal veie menneskelige interessert opp mot dyrs velferd. Dyrs velferd begrenses dessverre ofte av økonomi og resultater. Fordi dyrs opplevelse av egen livskvalitet er en individuell prosess, vil ofte en menneskelig vurdering av denne kunne ha sine begrensninger. Dyrebeskyttelsen Norge mener at der det er tvil, må tvilen alltid komme dyret til gode.

Å forstå en annen art krever kunnskap. Og det å faktisk evaluere dyrevelferden slik den bør evalueres ut fra det vi i dag legger i begrepet dyrevelferd, vil for noen bety å både måtte endre tankesett og tilpasse produksjonsform.

Landbruket i Norge skryter av å ha dyrevelferd i verdensklasse. Med dette må det følge et ansvar. Landbrukspolitikken må legge til rette for at bøndene trygt kan få være med på å sette dyrevelferd på agendaen. God dyrevelferd må være lønnsomt!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Har Sp forsømt landbruket?