Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva er den reelle situasjonen i landbruksnæringa?

Bondeopprøret har forsøkt å stille diagnosen på norsk jordbruk. Hva er den reelle situasjonen i næringa?

Bondeopprøret 2021: Her fra en markering i Sandefjord. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB
Bondeopprøret 2021: Her fra en markering i Sandefjord. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB

Vi har tatt utgangspunkt i matematikk og økonomiske beregninger og latt diskusjonen dreie seg om sak, ikke om personer eller fordeling av skyld. Faktum i dag er at:

*50 prosent av jorda er bortleid

*50 prosent selvforsyningsgrad er bestilt av de fleste partier på Stortinget

*50 prosent av befolkningen er bosatt utenfor de største byene

I 2035 skal:

*50 prosent av dagens fjøs bort hvis nedleggingstrenden fortsetter

*50 prosent selvforsyningsgrad være innfridd

Når Bondeopprøret har vist til framskrivinger av eksisterende politikk, har politikerne lyttet og forstått at noe må gjøres.

Parallelt med at bønder gir opp har de fleste partier gått inn for at Norge skal øke selvforsyningen til 50 prosent. Det er et bra initiativ, men:

Et slik vedtak har konsekvenser agronomisk og forutsetter at melkeprisen må opp 50 prosent. For å belyse dette har Bondeopprøret for første gang lagd et konkret eksempel.

Siden år 2000 har det vært en reduksjon i antall produsenter på 5 prosent hvert år, eller 2 av 3 produsenter har sluttet i perioden.

Vi står nå igjen med 7000 mjølkeprodusenter, som med dagens utvikling vil bli til 3500 produsenter i 2035. Tør vi det? Meieri-industrien forutsetter med sine investeringer at melkevolum inn til industri forblir omtrent lik som i dag. 1500 millioner liter. Spiller vi høyt?

Annonse

En enkel framskriving viser at i 2035 må gjennomsnittskvoten i Norge være over 400 tonn. 400 tonn i kvote forutsetter cairka1000 dekar rasjonelt drevet jord nær de aktive bruka. Dette passer ikke i et kupert norsk landskap, og melkeproduksjonen må i fremtiden derfor flyttes til sentrale kornarealer.

Paradokset er at en økning til 50 prosent selvforsyning er en agronomisk umulig oppgave når det forutsetter 50 prosent økning fra dagens produksjon, utført av bønder som reiser fra bygdene og slutter i hopetall.

I lille Norge kan 1 prosent av landarealet brukes til korn. 2 prosent kan brukes til gras. Bestilling for fremtiden og framskrivning av dagens utvikling lar seg ikke kombinere. Løsningen er åpenbar.

Et landbruk i hele landet må hvile på økonomi i hele landet. Økonomien må løftes for ALLE for å hindre sentralisering og for å sikre at produksjonen skal fortsette å være der vi ønsker den, spredt og med hovedvekt på grasområder.

Ulike regnestykker viser alle det samme. Mjølkeprisen må økes med 2,5 kroner til 3 kroner/liter for at bedrifter som skal modernisere sikres sunn økonomi. Øystein Heggdal har en god redegjørelse av dette i bladet Norsk Landbruk

Det sier seg selv at hele kostnaden ikke kan legges på meieriene, tilskudd, eller handelen alene. Men kanskje alle tre kan bidra med en snau krone hver?

For vi er vel alle enige om at norsk jordbruk er noe eget, med små og store i skjønn forening over hele landet? Vi må spørre oss. Hva er norsk jordbruk uten distriktene som egner seg for gras, og hva er distriktene uten jordbruket som sikrer særpreget vi alle er glad i?

Alle vet vi at de store byene ble etablert der det var mat å få. Altså korn. Likevel bor 50 prosent av landets befolkning i dag utenfor fylkenes største byer. Hvordan bevarer vi dette? Kan 50 prosent av bygdene stå tomme i 2035?

En bestilling på 50 prosent selvforsyning forutsetter økt totalproduksjon, økt ressursutnytting og HELE Norge i bruk. Nedlagte arealer må tas i bruk igjen. Større selvforsyning krever også gode avlinger og dyktige bønder som med god økonomi kan investere, så, gjødsle, vatne og høste riktig mengde fôr til riktig tid. Fremtiden krever lys i alle fjøsa der jorda er. Først da kan graset gro og avlinger høstes.

Vi trenger å stille diagnose for norsk jordbruk. Vi er på feil kurs og vi er 50 prosent økonomisk underernært. Flere slutter daglig og landet gror igjen.

Politikerne har bestilt at vi skal vokse med 50 prosent og levere 50 prosent av maten vi trenger. 50 prosent er vinnersjansen i kron eller mynt. Er det gode odds?

Bondens virkelighet og politisk bestilling til fremtidens jordbruk er på kollisjonskurs. Tida er inne for å ta et valg. Et raskt og betydelig økonomisk løft for den norske bonden, eller tomme fjøs, fraflytta bygder og et overgrodd landskap. En får ikke i pose og sekk.

Vi ser at det er penger i mat, bare ikke for bonden. En krone fra hver er alt som skal til.

Kronikken er signert: Hans Jørgen Boye, Arne Manger, Tor Jacob Solberg, Ola Bertlingen og Sven Martin Håland, Bondeopprøret.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvem skal fortelle hva som skjer i nord?