Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hundeavl angår oss alle

Vi har ikke råd til å avle flere generasjoner med hunder basert på prinsippet om at rasehygiene og utseende skal trumfe vitenskapelig metode og hundens egenverdi.

Mopser kan være søte, men de og andre kortsnutete, korthalsete hunder tilhører hundetypene som ofte sliter med helseproblemer på grunn av intenst utseendebasert avlsarbeid. Foto: Aigars Reinholds / Mostphotos

Det er en økning i bruk av antidepressiva og angstdempende midler til hunder, melder NRK. Uetisk avl av familiedyr har bidratt til at mange hunder sliter mentalt.

Avl skal føre frem robuste dyr. Separasjonsangst og lydfobi er blant de vanligste mentale lidelsene vi ser hos hund og begge disse lidelsene kan eskalere og medføre stress og angstfølelse. Slike lidelser kan være arvelige og komme av uetisk avlsarbeid. Angst og stress hos dyr er et dyrevelferdsproblem i likhet med fysisk sykdom.

Derfor må hundeeiere ta dette på alvor slik at dyrene får best mulig liv med riktig medisinsk behandling og hensiktsmessig atferdsterapi.

Dyrebeskyttelsen Norge ønsker at dyr skal avles slik at de blir robuste, både fysisk og mentalt. Hunders gemytt og mentale helse er arvelige egenskaper og når vi nå ser en økning i bruk av antidepressiva, er det viktig at oppdrettere tar grep og finner nye måter å velge avlsdyr på.

Dagens hundeavl er basert på rasehygiene. I årtier har man avlet hunder med høy grad av innavl, dette har resultert i hyppig forekomst av arvelige sykdommer, som igjen gir redusert livslengde og redusert livskvalitet hos mange hunder.

I dag avles hunder i stor grad ut fra utseende, med lite hensyn til dyrets mentale og fysiske funksjon. For 21 år siden anbefalte Rådet for dyreetikk at enkelte raser burde forbys dersom deres helse ikke ble forbedret.

Norsk Kennel Klub, rasehundklubbene og de enkelte oppdrettere har ikke tatt dette på alvor, og det er trist å lese om sykdomsbyrden enkelte raser må leve med. Nå mener Dyrebeskyttelsen Norge at myndighetene må gripe inn. Vi er 21 år på overtid.

Annonse

Vi har ikke råd til å avle flere generasjoner med hunder basert på prinsippet om at rasehygiene og utseende skal trumfe vitenskapelig metode og hundens egenverdi. For de aller fleste raser er det ingen krav til dyrenes mentale og fysiske funksjon ved valg av avlsdyr, på tross av at loven krever at avl skal fremme robuste dyr med god funksjon og helse. Genmaterialet som blir videreført til neste generasjon er svært sparsomt og basert på få individer. Utvelgelsen av avlsdyr er ofte basert på feil kriterier og utført av lekpersoner.

Det sier seg selv at dette avlsarbeidet ikke er bærekraftig. For mange hunderaser snakker vi om systematisk, organisert og planlagt dyremishandling. Dyrebeskyttelsen Norge anser mye av avlen som brudd på § 25 i dyrevelferdsloven. I juni 2018 lanserte Dyrebeskyttelsen Norge kampanjen #ærligtalt for å sette søkelys på uetisk avl av familiedyr.

Myndighetene i flere europeiske land har i det siste tatt grep for å hindre uetisk avl. I Østerrike har offentlige veterinærer nektet dyr med tannmangel fra å delta på utstilling, og i Nederland har det blitt ulovlig å avle hunder med kort snute. England har nylig fått på plass et nytt lovverk der det blir mulig å straffeforfølge personer som driver uetisk avl, og i Luxembourg stanset landbruksdepartementet en internasjonal hundeutstilling med den begrunnelse at utstilling ikke var bra for dyrevelferden.

Utstilling er ikke en egnet måte å velge ut avlsdyr på, dermed er denne aktiviteten kun et show der menneskelige behov blir ivaretatt. I Belgia har myndighetene sammen med fagfolk laget et verktøy for å sikre at utvelgelsen av avlsdyr har en viss vitenskapelig forankring, for å begrense innavlsgraden og sykdomsbyrden hos rasehunder.

Det viser seg fra vitenskapelige studier at eiere av syke dyr er blinde for deres dyrs lidelser og at de ofte velger samme rase neste gang de skal ha hund. Dette på tross av at rasen krever hyppig veterinærbehandling, og daglig stell og tilrettelegging for å få tilfredsstillende livskvalitet.

Alt tyder på at vi trenger strukturelle endringer i avlsarbeidet og at myndighetene må sørge for at loven blir fulgt. 21 år med opplysningsarbeid har ikke hatt ønsket effekt og både vitenskapelige studier og erfaringer fra utlandet tyder på at opplysningskampanjer ikke gir resultatene som hundene fortjener.

Dyrebeskyttelsen Norge ønsker en forskrift som beskriver hvordan avl av familiedyr skal foregå og at denne forskriften må ansvarliggjøre Norsk Kennel Klub, rasehundklubbene og den enkelte oppdretter. I dag ser vi altfor ofte at aktørene legger skylden på hverandre, og til og med på valpekjøper. Det sier noe om hvor absurd situasjonen har blitt når det er valpekjøper som får skylden for uetisk avl.

Uetisk avl av familiedyr er et omfattende dyrevelferdsproblem og vi er helt avhengige av at Mattilsynet får ressurser til å håndtere problemet, slik vi ser myndighetene i andre land gjør. I dag drukner problemstillingen i andre alvorlige dyrevelferdsutfordringer.

Det er ikke bare angst hundene våre sliter med, det er også en økning i antall hunder som lever med allergiske lidelser. Allergi hos hund, er en arvelig lidelse som ofte gir hudproblemer, som gjerne behandles med hyppige eller langvarige antibiotikakurer. Uetisk hundeavl er dermed også en pådriver for unødvendig antibiotikabruk. Dersom dyrevelferd ikke er god nok begrunnelse for at myndighetene skal ta problemet på alvor, så bør det være klinkende klart at dette problemet angår oss alle.

Neste artikkel

Det nødvendige oppgjøret