Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Humanismens århundre?

1900-tallet var «ismenes» århundre: Nasjonalisme, militarisme, kommunisme og kapitalisme.

Forurenset luft over Den Forbudte By i Beijing, Kina. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Kolonialisme, fascisme og nazisme var tre andre og til dels inhumane «ismer». 1900-tallet var også de store krigenes århundre, med to verdenskriger i den første halvdelen, og temmelig ressurskrevende «kald krig» i den siste.

Dermed kan det konstateres at mye gikk galt på 1900-tallet, så mye bør rettes opp og forbedres på 2000-tallet. Kan det bli humanismens århundre?

Global befolkningsvekst, global industrialisering og «global oppvarming» er tre globale utfordringer, med så sterke sammenhenger at de både kan og bør oppfattes som tre sider av samme sak. Nå oppfatter mange «global oppvarming» som den største utfordringen; men den kan nok ikke takles uten å takle også de to andre!

Etter ca. 1950 ble det både noe sterkere befolkningsvekst og noe mer industrialisering. Uttrykkene «befolkningseksplosjon» og «grenser for vekst» viser at noen oppfattet verdensutviklingen som problematisk, også før drivhuseffekten av mye CO2 i atmosfæren kom opp som nytt verdensproblem.

Familieplanlegging (med bruk av ymse prevensjonsmidler) ble lansert som tiltak for å bremse ned befolkningsveksten. At det virker bra i land med noe industriell og økonomisk utvikling, men dårlig i utviklingsland, indikerer at noe industriell og økonomisk utvikling er nødvendig, for å få befolkningsutviklingen under kontroll.

Den største globale utfordringen er nok å kombinere industrialisering av India og andre sørlige land med reduksjon av de globale CO2-utslippene.

I Kina er befolkningsveksten bremset ned med ettbarnsfamilier som drastisk tiltak. CO2-utslippene har likevel økt voldsomt der, som følge av industrialisering som i stor grad ble basert på kull som energi. Dermed er det enkelt å konstatere at den industrialiseringen som også mange andre land trenger må baseres på annen energi enn kull, for å snu den globale utviklingen fra økning til reduksjon av CO2-utslippene.

Annonse

Mange stater i Afrika, Asia og Latin-Amerika kan dessverre karakteriseres som «dysfunksjonelle», eller rett og slett tilbakestående. Menneskestrømmene i retning Europa og Nord-Amerika kan kalles både flukt og emigrasjon fra slike stater. Middelhavet fungerer dessverre som «vanngrav», for afrikanere som forsøker å komme seg til Europa.

Sperring langs grensen mellom USA og Mexico ble påbegynt som «demning» mot strømmen av narkotika inn i USA. I den grad president Donald Trump i USA klarer å oppfylle sitt valgløfte om «mur» langs denne grensen, vil den – så vel som mye av Middelhavet – bli effektiv barriere mellom velstand i nord, og fattigdom og ymse annen elendighet i sør.

Med slik todeling av verden som er antydet her, kan 2000-tallet bli tilbakevending til en slags kolonialisme, i stedet for at både det gamle verdensproblemet – fattigdom – og det nye problemet – opphoping av mye CO2 – i atmosfæren løses. Kolonialisme og det som verre er (fascisme og nazisme) er så å si det omvendte av humanisme, så med antydet todeling får stor del av verden en «mørk» framtid!

Todeling av verden kan unngås, med å bygge ned i stedet for å bygge opp barrierer langs grenser som den mellom USA og Mexico. Verdensproblemet fattigdom er fortsatt så stort at det ikke kan løses med migrasjon, fra stater med mye fattigdom i sør til stater med mye velstand i nord. At noen stater som var tilbakestående nå har utviklet seg til nye industriland uten fattigdom, viser en veg som må holdes åpen for ennå tilbakestående stater.

Den største globale utfordringen er nok å kombinere industrialisering av India og andre sørlige land med reduksjon av de globale CO2-utslippene: Dette er nok umulig, uten voldsom satsing på utslippsfri samt klimanøytral energi, i India og andre utviklingsland.

India har store forekomster av både kull og en annen energiråvare, thorium. Kraftproduksjon basert på kullfyring er enkelt og billig energialternativ. Kraftproduksjon basert på thorium er ennå «umoden» og relativt dyr teknologi: India trenger nok mye av både teknisk og økonomisk bistand, for å kunne velge thorium framfor kull!

Utvikling i retning mindre forskjeller mellom nord og sør – og med det en mer human verden, vil altså kreve veldig mye teknisk og økonomisk bistand fra nord til sør. Dette er nok pris som må betales, for å unngå tilbakevending til en slags kolonialisme, og med det vedvarende fattigdom og annen elendighet i sør.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Behov for 800 færre vindmøller med energieffektivisering av bygg