Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hipp, hipp, hurra for god plantehelse

FN har utpekt 12. mai til å være den internasjonale plantehelsedagen. Dagen markeres over hele verden for første gang i år. I Norge er plantehelsen god sammenlignet med andre europeiske land, og det er ikke tilfeldig.

Fant smitte: I fjor fant vi smittede planter i hagesentrene, både blant importerte planter og planter produsert i norske planteskoler. Det ble også påvist smitte i planteskoler og grøntanlegg, skriver forfatteren av innlegget. Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Fant smitte: I fjor fant vi smittede planter i hagesentrene, både blant importerte planter og planter produsert i norske planteskoler. Det ble også påvist smitte i planteskoler og grøntanlegg, skriver forfatteren av innlegget. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

At vi har god plantehelse i Norge er bra for naturen, det er bra for bønder og produsenter av frukt og grønt som får gode avlinger uten høyt forbruk av plantevernmidler, og det er bra for forbrukerne som får friske, gode og trygge produkter.

Til slutt er det bra for myndighetene som slipper å bruke store summer på å bekjempe sykdommer og kompensere landbruket for tapt fortjeneste.

God plantehelse kan også gi nye muligheter. Mattilsynet har iverksatt et flerårig program for å kartlegge forekomsten av lys og mørk ringråte, potetkreft og to arter av rotgallnematoder i produksjon av mat- og industripotet. En god oversikt over forekomst i Norge vil, sammen med et system for bekjempelse, på sikt kunne legge til rette for eksport av matpoteter.

I andre deler av verden kan god plantehelse bidra til å forhindre sult, redusere fattigdom og øke den økonomiske utviklingen. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anslår at opptil 40 prosent av verdens avlinger går tapt på grunn av plantesykdommer og andre skadegjørere på planter.

"Vi vurderer at den norske plantehelsen er god, men vi er bekymret over at det introduseres nye planteskadegjørere med import hvert år."

Vi vurderer at den norske plantehelsen er god, men vi er bekymret over at det introduseres nye planteskadegjørere med import hvert år. Import av planter fra land utenfor Europa, import av trær og treemballasje, netthandel og privat import, representerer en særlig risiko.

Plantehelse vurderes ut fra fravær av planteskadegjørere som virus, bakterier, insekter, midd, sopp og nematoder. Den europeiske plantevernorganisasjonen EPPO har en liste med 170 alvorlige skadegjørerne som finnes i Europa, og som det anbefales offentlige tiltak mot.

Av disse forekommer bare 15 i Norge. Enn så lenge. 11 bekjempes aktivt, mens fire er så spredt at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bekjempe disse med offentlige midler.

Vi overvåker og kartlegger årlig prioriterte planteskadegjørere. Vi gjør heldigvis få funn, men er på ingen måte på trygg grunn.

Et nytt virus i tomat, tomatbrunflekkvirus, har nå dukket opp i Europa og vekker stor bekymring. I fjor ble det fryktede viruset påvist i tomatplanter hos en småprodusent i Vestfold.

I år er det gjort to funn av plantesykdommen Phytophthora ramorum i importerte hageplanter. Dette er en forholdsvis ny plantesykdom i Norge. I USA, der skadegjøreren skal ha drept millioner av trær, har sykdommen fått navnet «Sudden Oak Death» fordi den fører til rask død hos eiketrær.

I fjor fant vi smittede planter i hagesentrene, både blant importerte planter og planter produsert i norske planteskoler. Det ble også påvist smitte i planteskoler og grøntanlegg. Det er fortsatt behov for tiltak dersom vi skal hindre videre smittespredning. Både i importkontrollen, i den innenlandske planteproduksjonen og i anlegg der smitten er etablert.

Siden 1986 har norske myndigheter kjempet utrettelig mot plantesykdommen pærebrann. På verdensbasis er dette den alvorligste skadegjøreren på eple- og pæretrær, med redusert fruktavling og inntektstap for fruktdyrkerne.

I fjor ble pærebrann for første gang på mange år funnet hos en planteskole, og omfattende tiltak ble gjennomført for å hindre at smitten ble spredt gjennom plantesalg.

Vi gjorde kartleggingsundersøkelser i deler av Vestland og Rogaland, som avdekket pærebrann og lett mottakelige vertsplanter i nærområder til planteskoler og andre planteutsalg. Dette innebærer risiko for at smitte kan komme inn i utsalgsstedene og deretter bli spredt vidt med planteomsetningen. Infiserte planter skiller ut bakterieslim på greiner, i blomster eller på pollen. Det kan spres med insekter, regn og vind til andre vertplanter.

I 2021 gjennomførte Mattilsynet nesten 14.000 pærebrann-kontroller og fjernet planter på over 3000 eiendommer. Det ble funnet pærebrannsmitte i fire nye kommuner, alle nært kommuner med tidligere kjent smitte.

I samarbeid med berørte næringer skal vi nå ha en gjennomgang av regelverket og bekjempelsesstrategien.

Vi erfarer ofte at importørene ikke melder om mangler og avvik ved mottatte partier, slik regelverket krever. I fjor ble det importert cirka 20.000 meldepliktige sendinger. Vi gjennomførte 400 stikkprøvebaserte dokumentkontroller, og avdekket feil i 34 av sendingene.

Vi avdekket også over to millioner planter som ble importert uten å være meldt til Mattilsynet. Dette bekrefter noe vi har hørt gjentatte ganger fra næringen, at enkelte aktører ikke følger regelverket. For å hindre slik ulovlig import vil vi jobbe for å gi bedre veiledning til importørene og samarbeide med andre etater.

Mattilsynet utformer plantehelseregelverket som skal beskytte norsk planteproduksjon mot angrep av farlige skadegjører. Vi fører tilsyn med de som produserer, importerer og omsetter planter, men det er virksomhetene selv som må ha kontroll med at plantene er friske, fri for sykdommer og skadedyr, og ikke har med uønsket ugress.

Sammen må vi sørge for at den gode plantehelsestatusen i Norge opprettholdes.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Landbruk og klima