Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Håp om en mer fornuftig samferdselspolitikk

Planene om firefelts motorveier er en hån mot alt som heter bærekraftig utvikling og i strid med Norges egne mål om nullvekst i personbiltrafikken.

Firefelts veier gir økt veitrafikk. Økt veitrafikk gir økt støy, dekk- og veislitasje, skriver kronikkforfatterne. Foto: Audun Braastad / NTB
Firefelts veier gir økt veitrafikk. Økt veitrafikk gir økt støy, dekk- og veislitasje, skriver kronikkforfatterne. Foto: Audun Braastad / NTB

Vi som jobber med samferdsels- og togutfordringer hos Besteforeldrenes klimaaksjon ønsker å takke leder i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Erling Sande (Sp).

Han har nettopp tatt opp det paradoksale og uforståelige i å bygge firefelts motorveier for hundrevis av milliarder, samtidig som man ikke finner nok penger til rassikring og nødvendig vedlikehold av riks- og fylkesveiene.

Planene om firefelts motorveier er en hån mot alt som heter bærekraftig utvikling og i strid med Norges egne mål om nullvekst i personbiltrafikken.

Her har man også bilistene på sin side. Norges Automobil-Forbund er klar på at «at bevilgningene til vei må dreies betydelig i retning av økt vedlikehold og fornying de neste årene». De anslår et behov på 170 milliarder kroner for å bøte på etterslepet på vedlikehold og rassikring av veinettet i Norge.

Det er heller ikke noe folkekrav om bygging av firefelts motorveier. NAFs trafikantbarometer for 2021 viser at kun 30 prosent ønsker politikerne skal prioritere utbygging av nye veier. Folk vil heller ha mer satsing på jernbane (38 prosent), vedlikehold av eksisterende veier (51 prosent) og kollektivtrafikk generelt (52 prosent).

Samtidig som man i dag ikke makter å vedlikeholde eksisterende veier, vil bygging av nye firefelts motorveier gi mer, og dyrere vei å vedlikeholde. For eksempel ble kostnadene til drift og vedlikehold av de undersjøiske tunnelene på 27 og 16 km i henholdsvis Rogfast og Møreaksen i 2018 anslått til 5 million kroner per km per løp, nær en halv milliard kroner per år.

Firefelts motorveier er langt dyrere å bygge enn veier med to til tre felt med midtdeler. Da man i Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029 omgjorde den rødgrønne regjeringens Riksvegplan med 2/3-felts veier for 80 – 90 km/t til firefelts motorveier for rundt 110 km/t, økte kostnadene ifølge Statens vegvesens beregninger med hele 450 milliarder kroner, fra 644 til 1105 milliarder 2016-kroner.

450 milliarder kroner spart ved 2/3-felts veier med midtdeler vil dekke etterslepet på rassikring og vedlikehold av riks- og fylkesveiene og frigi nesten 300 milliarder kroner, som vil være langt mer framtidsrettet å bruke på moderne jernbane mellom landsdelene–raskere og mer bærekraftig enn både fly og vei.

En ny undersøkelse av Statens vegvesen i 2019 viste at 2/3-felts veg med fartsgrense 90 km/t koster omtrent det halve av smal firefeltsvei for 110–120 km/t, er billigere å drifte og har bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I tillegg kommer mindre støy og arealinngrep.

Firefelts veier gir økt veitrafikk. Økt veitrafikk gir økt støy, dekk- og veislitasje. Elbiler bidrar like mye til dette som andre biler og tar like mye plass. Dekkslitasje er den størst kilden til utslipp av mikroplast på land i Norge.

"Hvordan i all verden skal vi nå nullvekstmålet for personbiltrafikken med nye motorveier og økende bilsalg?"

Fartsøkning fra 90 til 110 km/t øker støyen tilsvarende 50 prosent økning i trafikken (Klassekampen 28.11.20). Fartsøkning fra 80 km/t til 110 km/t øker energiforbruket til elbiler med 40–60 prosent. Økt fart gir flere og mer alvorlige ulykker.

Antall personbiler i Norge har økt med 27 prosent fra 2009 til 2020. 2021 ble et rekordår i nybilregistreringer, januar 2022 en ny rekordmåned. Hvordan i all verden skal vi nå nullvekstmålet for personbiltrafikken med nye motorveier og økende bilsalg?

Det internasjonale energibyrået IEA går inn for å redusere fartsgrenser på veier til maks 100 km/t for å spare energi. De anbefaler i stedet tredobling av høyhastighetsbaner frem mot 2050. EU vil også tredoble høyhastighetsbaner og doble godstrafikk på bane innen 2050.

Og Norge? Vi flyr 10 ganger mer innenriks enn den jevne europeer; som om vi var 54 millioner innbyggere. Vi reiser nest mest per innbygger med bil og har et stort behov for bedre forhold for godstrafikk på bane.

Høyhastighetsbaner på 2,5 time mellom Oslo og de største byene, om lag det doble for godstrafikk, vil være raskere enn både fly og vei. Med mange stasjoner underveis vil man styrke både by og land. Konkurransekraftig godstrakt på bane vil fjerne tusenvis av trailere fra veiene og gi næringslivet effektiv og klimanøytral transport til viktige markeder.

InterCity bør inngå som del av disse høyhastighetsbanene, slik det ble vedtatt av Stortinget i Nasjonal Transportplan 2010 – 2019, men dessverre ikke fulgt opp. Derfor må man ikke begrense ytre InterCity til enkeltspor, men bygge dem som funksjonelle deler av et nasjonalt høyhastighetsnett.

Det er i langdistansetrafikken økonomien til jernbanen ligger. Prognosene for Dovrebanen og Bergensbanen viser 1–2 milliarder kroner i overskudd de neste 10 årene. Når reisetidene går ned til en tredjedel, vil markedet og overskuddet bli mye større. Integrering av InterCity-/regionaltrafikken vil styrke økonomien også her.

Norges nåværende satsing på firefelts motorveier for 110–120 km/t er fullstendig utdatert og lite fremtidsrettet. Vi må stoppe dette uvettige forbruket av natur, landbruksareal og penger snarest. La oss binde landet sammen med høyhastighetsbaner og ikke høyhastighetsveier.

Neste artikkel

Jordbruksoppgjøret 2022 er ingen ny retning