Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grunnrenteskatt på småkraft er en ren distriktsskatt

Den vil overføre verdier fra bygda vår til Oslo.

Småkraft: Småkraftverket i Reinli i Sør-Aurdal i Valdres. Foto: Privat
Småkraft: Småkraftverket i Reinli i Sør-Aurdal i Valdres. Foto: Privat

Regjeringen oppnevnte i 2018 et utvalg, Sanderud-utvalget, som skulle se på kraftverkbeskatningen i Norge. Utvalget foreslår blant annet at det igjen skal innføres 39 prosent grunnrenteskatt på småkraft. Dette er i prinsipp en skatt på brutto omsetning.

Vi er grunneierfamilier som ønsker å få frem hva slags negative konsekvenser kraftskatteutvalgets forslag vil få for den lokale verdiskapningen fra småkraftverk. Utvalgsrapporten er svært teoretisk og vanskelig å forstå, og vi er redd for at mange grunneiere derfor ikke er klar over at kraftskatteutvalgets forslag medfører et stort inngrep i deres private eiendomsrett.

Grunnrenteskatt på småkraftverk vil være en ren distriktsskatt som tar fra oss grunneiere. Grunnrenteskatten vil ta fra bygda vår, ei bygd som har gått sammen for å bygge småkraftverk i elva som renner gjennom bygda. Forslaget vil ta lokale skatteinntekter fra kommunen vi bor i, Sør-Aurdal kommune i Valdres og overføre dem til Oslo.

Det er prinsipielt helt feil at staten nå i etterkant skal konfiskere verdiene som vi har skapt.

Vi bor i fjellbygda Reinli i Valdres. Her har vi alltid skapt verdier ut av naturen. Vi driver jordbruk med kjøtt og melkeproduksjon, vi henter grønne verdier fra skogen vår, vi har en trevarefabrikk og vi lever av hytteturister som liker seg i våre flotte områder.

Verdiene kommer ikke av seg selv, men det er noe vi skaper med kreative ideer, evnen til å bruke naturressursene fornuftig og skånsomt, investeringer, hardt arbeid og pågangsmot.

Reina har i alle år vært livsnerven i bygda vår. Elva vår renner tvers gjennom bygda og over mange av eiendommene. I flere hundre år har elva skapt grunnlaget for verdiskapning i Reinli. Gardbrukene har brukt krafta i vatnet til å drive møller, sagbruk og kverner. På første halvdel av 1900-tallet bygde gardbrukerne sju småkraftverk i elva.

I 1996 gikk grunneiere langs Reina sammen for å utnytte elva på en måte tilpasset den nyere tid. Vi ønsket å bygge et småkraftverk som kunne produsere fornybar energi. Det var en lang og krevende prosess, prosjektet ble ei samlende kraft i bygda. Vi samla 35 grunneiere i et falleierlag. 28 familier fra bygda ble med og investerte i kraftverket.

Prosjektet var krevende, elva går gjennom bratt terreng, rørgata ville bli over tre kilometer lang. Vi valgte derfor å samarbeide med en profesjonell aktør, Småkraft AS, som hadde god erfaring med tilsvarende prosjekter tidligere. Småkraft AS, eier i dag 51prosent av Reinli Kraft AS, resten er på lokale hender. Daglig ettersyn utføres av en av grunneierne. Vi skulle gjerne ha eid hele kraftverket selv, men vi ser at det å ha en profesjonell samarbeidspartner har vært avgjørende for å få dette optimalt.

Fallrettighetene tilhører uansett gardbrukene og oss som bor i bygda. Når samarbeidet med Småkraft AS er ferdig i 2046 vil vi grunneierne få tilbake hele kraftverket i tråd med hjemfallet i fall leieavtalen vi har med Reinli Kraft AS.

I 2008 sto kraftverket ferdig. En peltonturbin på 3,2 Megawatt produserer mellom 10 og 17 GWh pr år. Kraftverket skaper strøm til 530 husstander årlig. Enda viktigere er det at kraftverket skaper inntekter og avkastning som går tilbake til grunneierne, slik at vi kan investere videre i gardsbrukene bygda vår.

Annonse

I hundrevis av år er det gardbrukene som har utnyttet vatnet i Reina. Elva renner over våre eiendommer. Fallrettene er vår private eiendom. Staten hjalp ikke forfedrene våre med å bygge Reinli-mølle på 1800- tallet og staten hjalp heller ikke oss å bygge småkraftverket på 2000-tallet. Elva er da heller ikke statens ressurs.

Vi bygde kraftverket sjøl, i samarbeid med de som kunne mer enn oss.

Det er prinsipielt helt feil at staten nå i etterkant skal konfiskere verdiene som vi har skapt. For uansett hvor teoretisk pakket inn grunnrenteskatten er, så vil den praktiske konsekvensen for oss være at verdier vi har skapt blir tatt fra oss.

Vi investerte med tro på at det ville lønne seg for oss å bygge fornybar energi i vår egen elv. Å endre regelsettet etter at investeringene er ferdige er uforutsigbart, og vi grunneiere taper.

Det er svært urimelig at vi skal bli skadelidende.

Vi har investert årsverk og penger. Verdien på denne investeringen vil over natta bli tatt fra oss. For oss grunneiere vil verdien av vår private eiendom få et verdifall vi knapt tidligere har hørt om innen Norsk næringsliv. Banker og andre som har investert vil også tape, vi grunneiere vil bli det fremste sannhetsvitnet til at vinglete norsk fornybar politikk gjør det høy risikabelt å satse i fornybarbransjen.

Grunnrenteskatt vil føre til en stor verdiforringelse for en rekke bønder/grunneiere som har brukt fallrettigheten som en sentral del av sin virksomhets/personlige økonomi. En del vil i ytterste konsekvens gå personlig konkurs.

Vi ber innstendig om at dere setter dere inn i det regulatoriske utgangspunktet til småkraften.

Kraftskatteutvalget skriver ikke om småkraften, så det er opp til dere som bestemmer å forstå konsekvensene før dere gjør beslutningen. Det står ingenting i utredningen om bygdehistoriene og dugnaden vi har lagt ned, om samarbeidsmodellene våre, om at fallretten er en privat eiendomsrett med tradisjoner som går hundrevis av år tilbake i tid.

Det står ingenting om hvor viktig småkraftverket vårt er for bygda vår. Det står heller ingen ting om hvor mye vår hjemkommune taper i direkte skatteinntekter fra i dette tilfelle Reinli Kraft AS.

Vi i Reinli er stolte av kraftverket vårt, og vi er stolte av at vi skaper grønn bygdekraft som del av det grønne skiftet. Ikke gjør denne stoltheten om til et bittert sår.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

NorthConnect er lønnsom for kraftbransjen - men ikke for Norge