Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grasnasjonen Norge på ville veier?

Den store etiske, økonomiske og miljømessige utfordringen med såkalt overproduksjon av sau er satt ettertrykkelig på dagsorden.

På beite: Halvparten av utmarka kan gi mat til beitedyr. Foto: Lars Bilit Hagen
På beite: Halvparten av utmarka kan gi mat til beitedyr. Foto: Lars Bilit Hagen

Næringslivstopper mener at problemet er enkelt å løse – nemlig ved å produsere mindre sau. Fra miljøbevegelsen kommer påstander om at sauen er en forurensningskilde som vi må til livs.

Begge utsagn vitner om svak forståelse for fotosyntesen, sauens biologi og norske arealressurser. Skal vi unngå å havne på ville veier, må det rettes nyanserte formidlingstiltak mot allmennheten.

FN sier at alle land skal bruke sine egne ressurser til å produsere mat. Norges arealressurser består av 95 prosent utmark, og halvparten av dette kan gi mat til beitedyr. Det er mulig å doble kjøttproduksjonen som er basert på norske utmarksbeiter. Da er det et paradoks at knapt 10 prosent av nordmenns kjøttforbruk utgjøres av sau og lam. På denne bakgrunn er det betimelig å snakke om underforbruk i stedet for overproduksjon.

Nortura anslår at det ligger 10 millioner middager på lager i form av sau. Dette er ikke et overveldende stort lager av kjøtt. Trender kan skapes og påvirkes, og det burde være mulig å få folket til å spise to sauemiddager mer i året. Da er det viktig å framsnakke sauekjøttet. Formidling av kunnskap om den norske produksjonsformen og ressursgrunnlaget er en avgjørende del av dette.

Debatten om overproduksjon og kjøttets karbonavtrykk overser grunnleggende biologisk kunnskap om hva de ulike dyra spiser. Sauen henter i dag nær 70 prosent av maten den spiser i utmarka – til stor forskjell fra de fleste andre husdyr. Beitedyra er i stand til å omforme, for oss mennesker, ufordøyelig gras, til kjøtt, melk og ull. Dette kan ikke kjøttproduserende dyr med én mage.

Vi trenger ikke øke kjøttforbruket, men vi bør vurdere å erstatte kjøtt basert på importert fôr med kjøtt produsert på eget fôrgrunnlag. Markedsføring, tilgjengelighet og forbrukernes opplevelse av at både sau og lam er bærekraftig og god mat, kan bidra til at beitenæringa tar større markedsandeler.

Annonse

Overskrifter om grasspisende dyr som miljøversting, gir et lite nyansert bilde som kan føre grasnasjonen Norge på ville veier.

Oppveksten sammen med mora, der sauer og lam får anledning til å utøve naturlig atferd fram til slakting, skiller saueholdet markant fra kjøttproduksjon på énmaga husdyr som svin og kylling. De kan ikke leve av gras og har større begrensninger i mulighet for å utøve naturlig adferd.

Beitedyra er fôrhøstere i utmarka, og slipper ikke ut eksos fra svarte karboner. Sauens drivstoff er fornybare grønne karboner fra fotosyntesen. Dette gir riktignok et annet avfallsprodukt, metan, som dyrene ånder og raper ut som en følge av sitt grønne maskineri.

Men sauen gjør mer enn å rape metangass. Den utnytter arealer med liten alternativ verdi, som ikke belastes med kunstgjødsel, sprøytemidler eller transport. Det bindes også mer karbon i jorda under beiteplanter i utmarka enn under gjengrodd areal. Vinterens drøvtyggerfôr produseres på grasdekte jorder som fanger karbon. Slike engarealer skiller seg fra korn-, bønne- og grønnsaksarealer ved at jorda ikke bearbeides årlig ved pløying. Gras kommer derfor positivt ut når det gjelder karbonregnskap.

FNs klima og landrapport er tydelig på at løsningene må ta hensyn til stedsspesifikke forhold. Det er mye som tyder på at beitedyr i utmarka er en del av løsningen. Sauens bidrag til FNs bærekraftmål handler om å ta vare på våre ressurser til produksjon av mat og klær, samt hindre tap av kulturlandskap og biologisk mangfold.

Levende bygder i hele landet avhenger av livsgrunnlag for folket, og grasspisende dyr som sauen kan gjerne omtales som matnasjonens grønne oljefond. Norsk mat, norske arbeidsplasser, åpent landskap og bærekraftige klær av ull er derfor verdifulle produkt fra norsk utmark

Overskrifter om grasspisende dyr som miljøversting, gir et lite nyansert bilde som kan føre grasnasjonen Norge på ville veier. Norge har naturgitte forhold som tilsier at alle burde heie på beitebasert kjøttproduksjon.

Sauens geniale tilpasning til norsk ressursgrunnlag må formidles til allmenheten, og vi må anerkjenne både sau og lam som prima mat. Da vil bærekraftperspektivet og næringas berettigelse komme tydeligere fram, og vi kan håpe på færre fremtidige oppslag med nedsnakking av et særnorsk kvalitetsprodukt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Jeg har et resultat på 200.000 kroner og får tilskudd på 1,3 millioner kroner