Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

God grunn til å feire 25 år utenfor EU

Vi vant retten til å utforme vår egen jordbrukspolitikk.

 Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

For ganske nøyaktig 25 år siden var det meste av det som kunne krype og gå i norsk landbruk samlet i Oslo Spektrum og på grendehus og forsamlingslokaler over hele landet.

Bøndene sto sammen med folk fra fagbevegelsen, Sosialdemokrater mot EU, mange politiske partier, kunstnere, miljø- og solidaritetsbevegelsen - kort sagt bredden i norsk samfunnsliv - i en kraftfull samling om et felles mål. En brei allianse som etter lang og hard jobbing nådde målet om å holde Norge utenfor EU.

Vi hadde bygd Nei til EU- lag over hele landet i flere år fram til selve folkeavstemningen i november 1994, bygd allianser og knyttet nye bekjentskap som fortsatt er viktige. Vi kjempet for folkestyre, for levende bygder, for miljø og solidaritet.

Var det så verdt det? Hvor er norsk landbruk nå 25 år etter?

Vi kan mene mangt om norsk landbruk under skiftende regjeringer. Vi skulle gjerne sett enda flere bønder, høyere sjølforsyning og et sterkere importvern. Midt i en utfordrende situasjon for melkesektoren og ubalanse i øvrige markeder, er det nok av utfordringer å ta tak i. Det er likevel verdt å minne om i denne jubileumsuka, hva vi vant i 1994:

Vi vant retten til å ha et grensevern mot den viktigste konkurrenten til norsk jordbruk: EU-jordbruket. 65 prosent av norsk import av landbruksvarer kommer fra EU. Med et EU-medlemskap ville denne grensa forsvunnet fra dag 1. Det hadde gitt forbrukerne et mye mindre utvalg av norske produkter. Da hadde vi for eksempel ikke kunnet kjempe for å ha lavest mulig kvoter i EØS artikkel-19-forhandlingene med EU annethvert år.

Vi vant muligheten til å videreføre en samvirkestyrt markedsregulering der vi kan tilpasse produksjonen til behovet til det norske forbruket og en produksjon over hele landet. Vi har fortsatt melkekvoter og konsesjonsgrenser i gris-, egg- og kyllingproduksjon som gjør at vi kan spre produksjonen utover landet og mellom ulike bruksstørrelser.

Naturligvis får ikke landbruket det alltid som vi ønsker, konkurransen i markedet blir stadig tøffere og politikken er ikke perfekt.
Annonse

Vi vant retten til å utforme vår egen jordbrukspolitikk i direkteforhandlinger hvert år med staten. En politikk som kan være skreddersydd for akkurat våre krevende forhold med høye fjell og dype fjorder, kaldt og vått og smått. Vi kan bruke målrettede virkemidler som treffer akkurat i den sonen av landet som trenger det mest eller de bruksstørrelsene og de produksjonene vi ønsker å opprettholde.

Vi vant retten til en egen matproduksjon som gir langsiktighet og matsikkerhet, og ikke minst tilstedeværelse og verdiskaping i svært mange bygder. Vi kan reise til Stortinget i stedet for EU-parlamentet i Brussel, og vi kan skreddersy politikken til å passe norske forhold, ikke et minste felles multiplum mellom Finland og Spania.

Vi vant også retten til å velge å ikke importere genmodifiserte produkter, slik at både norske forbrukere og dyr kan spise GMO-fritt.

Disse mulighetene har holdt seg gjennom de 25 åra utenfor EU, men den aktive bruken av virkemidlene er blitt redusert med vekslende flertall i Stortinget. Norge har beholdt retten til å styre over landbrukspolitikken og grensevernet, markedsregulering og jordbruksforhandlinger.

Naturligvis får ikke landbruket det alltid som vi ønsker, konkurransen i markedet blir stadig tøffere og politikken er ikke perfekt. Vi må forholde oss til internasjonale handelsavtaler som begrenser importvernet og form og størrelse på støtten, og skiftende regjeringer og forbrukertrender styrer politikken i ulike retninger.

Mange av disse mulighetene handler om forhold som vi vet forbrukerne etterspør i dag. Det å ha et landbruk over hele landet, som utnytter ressursene der de er og sikrer trygg mat. Det var mulig å få dette til fordi mange ulike samfunnsinteresser mobiliserte i en bred allianse.

Norske bønder mener fortsatt at norsk EU-medlemskap vil være svært negativt for landbruket og verdiskapingen i Norge. Det gjelder ikke bare for landbruket, men også mange andre deler av samfunnslivet vil bli berørt. Alle som er opptatt av å holde Norge utafor EU må bidra til at denne alliansen ikke blir svekket.

De som måtte tenke på å reise en ny medlemskapsdebatt, kan være trygge på at samfunnsinteressene vil mobilisere igjen. Den brede alliansen som førte til at Norge står utenfor EU, er og må fortsatt være, garantisten for at medlemskapsdebatten ikke blir aktuell de kommende årene heller.

Et nei til EU var et klokt og framtidsretta valg. Det er grunn for å feire at vi for 25 år siden sa nei til norsk EU-medlemskap.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Brexit og demokrati