Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Glem bærekraftsmålene uten støtte til småbøndene

Fire anbefalinger for et robust jordbruk.

500 av 570 millioner gårdsbruk drives som familiebedrifter, og 40 prosent av verdens befolkning har dette som hovedinntektskilde, skriver innsenderne. Foto: Yogendra Singh / Mostphotos
500 av 570 millioner gårdsbruk drives som familiebedrifter, og 40 prosent av verdens befolkning har dette som hovedinntektskilde, skriver innsenderne. Foto: Yogendra Singh / Mostphotos

Kronikken er skrevet av Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær Care, Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær Caritas, Dagfinn Høybråten, generalsekretær Kirkens Nødhjelp, Reinaart Pretorius, Utenlandssjef Norges Vel og Jan Thoms Odegard, Daglig leder Utviklingsfondet.

«Inntil den dagen vi har en medisinsk vaksine, er mat den beste vaksinen mot kaos».

Sitatet er hentet fra Verdens matvareprogram (WFP), årets vinner av Nobels fredspris. Organisasjonen får prisen i en tid da internasjonal solidaritet og samarbeid for bekjempelse av sult og fremme av matsikkerhet kanskje er viktigere enn noen gang.

Koronapandemien har tatt både liv og levebrød. Korona slo til i en tid da sult og underernæring allerede økte. Da pandemien brøt ut sultet allerede 820 millioner mennesker. 135 millioner av disse opplevde akutt matmangel og hadde behov for umiddelbar humanitær hjelp.

Ifølge de siste FN-estimatene kan minst 83 millioner mennesker, kanskje så mange som 132 millioner, oppleve sult i 2020 som et resultat av pandemien.

Pandemien har utløst global økonomisk lavkonjunktur, med økt arbeidsledighet, frafall av inntekter og mange steder økte matkostnader. Millioner av skolebarn ved stengte skoler går glipp av skolemåltider de er helt avhengige av. Og når det er mangel på mat, spiser jenter og kvinner ofte sist og minst. I en ny studie fra over 30 land, rapporterte 41 prosent av kvinnene at korona hadde ført til at de manglet nok mat, mot 30 prosent av mennene.

Men i mange av landene med matmangel er ikke problemet bare knyttet til tilgangen til mat, men også manglende produksjon av mat. En rekke aktører er involvert i matens vei fra jord til bord, og familie- og småskalabruk, ofte drevet av kvinner, produserer mye av maten som spises i verden.

500 av 570 millioner gårdsbruk drives som familiebedrifter, og 40 prosent av verdens befolkning har dette som hovedinntektskilde. Og nå er småskalabønder og -fiskere blant de FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) sier rammes ekstra hardt av koronakrisen.

Restriksjonene som følger koronaepidemien, for eksempel begrensninger i transport, gjør det utfordrende for mange småskalabønder og -fiskere å få dyrket jorda eller fulgt opp husdyr og oppdrettsanlegg. De samme begrensningene gjør det også utfordrende å komme seg til og fra markeder for å selge varene. I tillegg er det en økende bekymring for at matprodusentene Ikke har tilgang til frø, gjødsel og andre innsatsfaktorer til dyrking.

Dette kan skyldes at varene ikke er fysisk tilgjengelige eller at økende priser eller redusert kjøpekraft gjør dem utilgjengelige. Mange småprodusenter er selv avhengige av å kjøpe mat og rammes også av stigende matvarepriser og redusert kjøpekraft.

Annonse

Vi vet enda ikke omfanget av konsekvensene. I Afghanistan tyder FAOs undersøkelser på at man kan få en nedgang i produksjonen av korn, frukt, grønnsaker og meieriprodukter med over 50 prosent. Spesielt bekymringsfull er situasjonen i de landene som allerede opplevde sultkriser før pandemien inntraff.

Med mindre vi iverksetter umiddelbare tiltak, risikerer vi en global matsituasjon som kan ha langsiktig innvirkning på hundrevis av millioner barn og voksne, og som vil ta langt flere menneskeliv enn de som dør av korona. Samtidig må vi se utover pandemien og bygge robuste og rettferdige matsystemer.

16. oktober er Verdens matvaredag. Dagen skal skape oppmerksomhet rundt behovet for å skaffe tilstrekkelig og næringsrik mat til alle, og bidrar til å minne oss om FNs bærekraftsmål om å avskaffe sult innen 2030.

Fem norske utviklingsorganisasjoner bruker også dagen til å lansere et nytt initiativ for matsikkerhet. GROW er et strategisk partnerskap mellom norske bistandsorganisasjoner som jobber med klimatilpasset landbruk, verdikjedeutvikling og yrkesopplæring innen landbruket.

Initiativtakerne er Care Norge, Caritas Norge, Kirkens Nødhjelp, Norges Vel og Utviklingsfondet. Initiativet har som mål å bidra til at minst 10 millioner mennesker i Afrika sikres bærekraftig tilgang til nok mat og ernæring. GROW har småskalabønder og -fiskere som hovedmålgruppe, og skal løfte bonden fra selvberging til business.

GROW har fire anbefalinger for hva som må prioriteres når vi skal skape et landbruk som står robust i møte med neste pandemi:

• Opplæring i klimasmart og ernæringseffektivt landbruk må prioriteres

• Tilgang til kreditt, finansielle tjenester og ny teknologi må sikres

• Småbønder må knyttes tettere opp mot nasjonale, regionale eller internasjonale markeder, eksempelvis offentlige innkjøp av skolemat og FNs humanitære innkjøp

• Bærekraftige verdikjeder for landbruksprodukter må utvikles i samarbeid med bønder, kooperativer og næringsliv

Krig og væpnet konflikt skaper sult, men sult er også en kilde til konflikter. Begrunnelsen for å tildele WFPs årets fredspris var organisasjonens innsats i kampen mot sult, for dets bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som våpen i krig og konflikt.

Og når en vaksine mot korona er på plass, vil reduksjon av sult fortsatt være den beste vaksinen mot krig og konflikt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Lettlurte lokalmatprodusenter?