Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gjør skolemelka økologisk

Den norske bonden blir taperen når vi blir mer avhengig av økoimport.

Handlekraft: Nå må Sandra Borch vise handlekraft på vegne av framtidas bønder – og satse økologisk også i Norge, skriver Markus Hustad. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Handlekraft: Nå må Sandra Borch vise handlekraft på vegne av framtidas bønder – og satse økologisk også i Norge, skriver Markus Hustad. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Klimakrise, koronakrise, strømkrise og nå krig i Europas kornkammer minner oss alle på hvor sårbare vi er. Alt som må kjøpes inn til gården har økt i pris, fra oppvarming av fjøset til kraftfôr og kunstgjødsel.

Dette kommer på toppen av en langvarig trend hvor stadig færre bønder, produserer mat på stadig mindre areal, til stadig lavere utsalgspriser. Melkebønder som Sissel Berge kan bare stå å se på å prisen på smøret øker, mens hun selv får betydelig mindre betalt per liter melk.

Er det rart at stadig færre ønsker å være bonde?

Det haster å snu disse trendene, og mye taler for at vi bør begynne med melka, og særlig økomelka.

Melkebrukene i Norge er ofte kalt ryggraden i norsk landbruk. Faktum er: Vi trenger mer økologisk melk, smør, ost og yoghurt i framtida: Økologiske kyr er oftere ute på beite og får i seg mindre kraftfôr. Det selger også! Det heløkologiske Rørosmeieriet setter stadig nye salgsrekorder. Og Coop doblet salget av økologisk meieri i perioden 2018–2021.

Likevel selges under 60 prosent av økomelka som produseres i Norge nå som økologisk vare. Økomelk blandes med ikke-økologisk melk i tankbilen eller blir sendt til mottak hvor det ikke blir produsert økologiske meieriprodukter. Og dette i en tid hvor økologiske meieriprodukter rives ut av hyllene. Det er en liten skandale.

Når etterspørselen etter økologisk øker, men produksjonen henger etter leder det til at mer og mer av økomaten importeres. Resultatet ser vi i butikkhyllene. Kolonihagen selger nå for eksempel smør fra dansk fløte og iskrem og sjokolademelk fra nederlandske, gressfôrede jerseykuer.

Det er selvsagt bra med mer økologiske meieriprodukter: Økologiske kyr har et variert kosthold, som gir sunn og frisk melk med en gunstigere fettsyresammensetning og høyere andel omega-3-fettsyrer, særlig på sommeren.

Men det ville vært mye bedre for norske bønder, mangfoldet i norske kulturlandskap, og den norske matsikkerheten om melka var fra norske kuer. At norske, økologiske oster vinner pris etter pris hjemme og i utlandet viser markedspotensialet som ligger i den fantastiske økomelka vår.

Så hva bør vi gjøre?

Matminister Sandra Borch (Sp) kan begynne med å gjøre skolemelka økologisk. Det offentlige kjøper årlig varer for svimlende 600 milliarder i Norge. Nyere forskning viser at innkjøp av økologisk mat i alt fra kommunale skoler, barnehager og sykehjem til statlige sykehus, slik også Riksrevisjonen har etterlyst lenge virker for å øke omsetningen. Sverige gjør dette, og der dyrkes nå over 20 prosent økologisk!

"At norske, økologiske oster vinner pris etter pris hjemme og i utlandet viser markedspotensialet som ligger i den fantastiske økomelka vår."

Vi har nå et stort behov for å sikre bedre og mer bærekraftig mat på institusjoner. Og vi kan begynne med skolematen, som Norges skal satse på de neste årene. Den bør bli norsk og økologisk. Det samme bør altså skolemelka.

Samtidig trengs det akutte tiltak for å øke anvendelsesgraden av økomelk, og løse utfordringene knyttet til transport av økomelk til meieriene. Vi må gi økomelkebøndene flere økologiske naboer. Landbruksdirektoratet sier også at om økologisk skal være en spydspiss i hele landet, så bør staten øke sitt pristilskudd for å erstatte deler av merprisen Tine betaler for økologisk melk.

Omlegging til økologisk vil koste i form av kompetanseheving blant bønder, omlegging av fjøs og nye vaner. Derfor må også rådgivning og forskning styrkes for å møte behovene som kommer. Det tar tid å endre produksjon, og kravet til omleggingstid (såkalt karenstid) bidrar til ventetid mellom oppstart og solgt økologisk.

Vi har altså ingen tid å miste om vi ikke skal tape i konkurransen fra for eksempel EU, som nylig satte mål om at en fjerdedel av areal skal dyrkes økologisk innen de neste åtte årene er omme.

Norges Bondelag utfordret nylig landbruksministeren på et klart prosentmål for økologisk produksjon, og her til lands. Norsk Bonde- og Småbrukarlag og en allianse av 13 andre organisasjoner er enda tydeligere: De vil ha et norsk økomål på 25 prosent, slik de nå har i EU. Dette møte bør være spikeren i kista for de siste års Frp-politikk, hvor alt skal overlates til markedet.

Nå må Borch vise handlekraft på vegne av framtidas bønder – og satse økologisk også i Norge. Det er vinn-vinn. For miljøet. For folkehelsa. Og for dyra. Men om det ikke skjer raskt kan vi risikere at de økologiske melkebøndene knekker ryggen.

Neste artikkel

Norge må ut av luksusfellen for natur