Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gi meg Aristoteles før Sellanraa

Det er hverdagheltene fra bygda og Aristoteles vi må bruke for å skjønne hvordan vi ble en nasjon.

Hverdagshelt: Gråtassen er en av de tingene som påvirket at levealderen vår økt betraktelig i det 20. århundret. Foto: Øyvind Holmstad

I den evige ulvedebatten tar kommunestyrerepresentant for Tolga Venstre, Trond Peder Carlsen, et oppgjør med ulvetilhengerne i sitt eget parti (Nationen 17. desember). Disse tilhengerne av urørt «villmark» har ikke skjønt at det var folk som Isak Sellanraa i Markens Grøde, som «bygde landet».

«Gjennom Isak», skriver Tolga-politikeren, «beskrev Hamsun hvordan Norge som samfunn ble til. Det ble til gjennom landbruk, fiske og mineralutvinning.» Carlsen gjentar en påstand som har vært en gjenganger i Nationens spalter: «det er primærnæringene som fortsatt er premissleverandøren for økonomien i vårt lille samfunn». Nybrott og fiske, mener Carlsen, «var innsatsen som ga landet en sivilisasjon».

Intet mindre. Jeg er stor tilhenger av det norske landbruket, og er for de fleste tiltak som kan styrke næringen, inklusive en landbruksvennlig rovdyrpolitikk. Men hvis vi skal fortelle historier for lettere å finne veien i dagens politiske landskap, så trenger vi andre fortellinger enn den om Isak Sellanraa. Hamsuns mytiske urbonde holder liv i en unødvendig motsetning mellom by og land. Her er en annen fortelling om opphavet til vår velstand.

Hva er det som har gjort at gjennomsnittlig levealder i Norge har økt fra omtrent 50 år i 1900 til 82 år i dag? Mye, men la oss begrense oss til to nyvinninger fra det tyvende århundre: traktoren «Gråtass» og bekjempelsen av tuberkulosen.

På 1930-tallet utviklet nordirske Henry Ferguson et genialt design for traktorer. Før Ferguson måtte man bygge tunge traktorer. Plogen i jorda holdt traktoren tilbake, og et par-tre tonns vekt måtte da til for å holde trekkhjulene nede, så hjulene trakk heller enn å spinne.

Ferguson skjønte noe lurt. Han monterte plogen til fire ledd, to på undersiden og to på oversiden av bakhjulakselen. Når plogen nå tok tak i bakken og holdt traktoren tilbake, så presset plogen bakhjulene på traktoren ned i bakken. Jo mer motstand plogen gjorde, jo hardere ble trekkhjulene klemt ned i bakken.

En 700 kilo tung gråtass kunne derved kanalisere like mye kraft ned i trekkhjulene som en traktor som tidligere hadde veid tre tonn. Den lette gråtassen ble rimelig, masseprodusert fra 1946, og bondens hverdag ble aldri den samme igjen.

Annonse

Men så må vi legge til en viktig ting: Uten bonden hadde vi ikke hatt noen Aristoteles.

Litt før gråtassen inntok norske bygder, begynte folk over hele Norge å få besøk av noen helt spesielle busser. Bussene var utstyrt med røntgenapparater laget for å fotografere lungene til folk. Statens Skjermbildefotografering organiserte arbeidet, og fra tidlig på 1950-tallet tok etaten i bruk den nye EDB-teknologien for å koordinere og registrere arbeidet.

Oppdraget var å oppdage utbrudd av tuberkulose, behandle utbruddene med antibiotika, og rydde landet fritt for tuberkulose. Statens Skjermbildefotografering lyktes, og i 1960 var sykdommen så godt som utryddet i Norge.

Kampen mot tuberkulose ble vunnet med sentral, sosialdemokratisk organisering, og med bruk av oppfinnelsene til fysikeren Wilhelm Röntgen og legen Alexander Fleming (som oppdaget antibiotikaen). Gråtassen, på sin side, ble designet ved at Henry Ferguson på genialt vis brukte den fysikken som Sir Isaac Newton formulerte på siste halvdel av 1600-tallet.

Röntgen og Fleming, Ferguson og Newton bygget alle sin kunnskap på en lang tradisjon. Det er en tradisjon som står i uløselig gjeld til araberne og indernes utvikling at 10-tallsystemet; en tradisjon som står i gjeld til de innsiktene som ble utviklet av filosofene Arkimedes og Aristoteles, på Sicilia og i Athen for mer enn to tusen år siden. Uten denne tradisjonen hadde vi ikke sett noen verdiskapning og velstandsutvikling i Norge, de siste sytti årene. Jeg er helt alvorlig når jeg mener at Aristoteles har vært mye viktigere for oss enn Isak Sellanraa.

Men så må vi legge til en viktig ting: Uten bonden hadde vi ikke hatt noen Aristoteles. Filosofer og oppfinnere kunne gjøre tenkning til en heltidsjobb fordi noen andre lagde maten deres. For ti tusen år siden oppsto det første landbruket og de første byene. De oppsto samtidig. Uten det ene hadde vi ikke hatt det andre.

De store navnene fra vestens idéhistorie tåler dessuten å suppleres med historier om hverdagshelter fra Bygde-Norge, og uten å måtte ty til Hamsuns heltmodige urbonde: Kjell Bjartveit fra Flekkefjord på sør-vestlandet utdannet seg til lege og ledet arbeidet med å utrydde tuberkulosen. Ernst Olav Risan fra Kabelvåg i Lofoten lå døden nær i bygdas tuberkulosesanatorium gjennom fem år av sin barndom. Men han overlevde, lærte seg informatikk før faget var blitt et fag og bygde opp EDB-systemet til Statens Skjermbildefotografering. Han ga sitt bidrag til å utrydde den sykdommen som nesten tok livet av ham.

Jeg kjenner historiene deres, for Risan var far min og Bjartveit sjefen hans. Det er slike hverdagshelter vi trenger å trekke fram, sammen med Arkimedes og Aristoteles, for å skjønne hvordan vi ble en nasjon.

Isak Sellanraa kan vi la hvile i fred.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Stor eller liten distriktspolitikk, Høyre?