Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gartnere har ingen reelle alternativer til torv

Forbyr man bruk av torv i Norge, må man også forbyr import av planter som er dyrket i torv.

 Foto: Opplysningskontoret for blomster og planter
Foto: Opplysningskontoret for blomster og planter

Det skal lages en plan for utfasing av torv til vekstmedier. Hva betyr det? Blir dette redningen for myrene og et stort løft for klimaet, eller blir det nok et eksempel på at en næring blir kraftig skadelidende på grunn av overivrig symbolpolitikk?

Spørsmålene er flere enn svarene, men alle bør være opptatt av en bærekraftig produksjon og at vi forvalter våre ressurser vel.

I den profesjonelle produksjonen må gartnerne ha full kontroll på det man tilfører plantene av næringsstoffer og vann for å oppnå best kvalitet og avling. Det kan sammenlignes med en toppidrettsutøver som har full kontroll på hva han eller hun spiser og drikker for å kunne yte best mulig i konkurransesituasjon.

Planterøttene tar opp vann og næringsstoffer og må holde seg fast og vokse i «noe». Dette «noe» må være næringsfattig og ha en unik struktur for både vannlagring og drenering. Det må ikke inneholde tungmetaller og være så fritt som mulig for organismer som gjør at plantene kan bli syke eller som produsenten risikerer å spre videre.

Torven svarer til dette. I tillegg er torven konkurransedyktig i pris, finnes i de mengder som kreves og lager ikke krøll i avfallshåndtering fordi den er et naturprodukt. Sammenlagt er alt dette avgjørende for å kunne dyrke planter profesjonelt med de små konkurransemarginer man har.

Hvis man skal forby bruk av torv i Norge er det absolutt avgjørende at man også forbyr import av planter som er dyrket i torv.

Med torv som basis kan man lage oppskrifter som passer eksakt til de forskjellige plantenes behov. Det er derfor gartnere verden over bruker torv. Der vi befinner oss nå i 2019 uten reelle alternativer, er torven uunnværlig for den profesjonelle plantedyrkeren.

Skulle man forby torven som vekstmedium i dag ville det være det samme som å forby den profesjonelle skiløperen å bruke ski.

Annonse

Men vinden har snudd for myren. Parolen er at vi skal stanse nedbygging av myr og stanse utslipp av CO2 fra drenerte myrer. Med i dragsuget følger debatten om den norske torvindustriens innvirkning. Og hvorvidt man skal få lov til å bruke torv som vekstmedium i Norge.

Våre myndigheter legger opp til en plan der bruken av torv skal fases ut for gartnerinæringen innen år 2030 såfremt man finner alternativer som er tilsvarende eller bedre. Det er en fornuftig tankegang, men tilsvarende eller bedre betyr at man finner alternativ som er alt det torven er. I tillegg til at det skal være mer (ikke tilsvarende) miljøvennlig. Forskning og innovasjon er drivkraften, men vi må huske på at man har brukt mange år på dette allerede i mange land.

Veien er fremdeles lang. Vi bør sikte mot stjernene, men føttene må være på jorden. Det finnes ikke noe naturlig likhetstegn mellom torvfrie dyrkemedier og miljøvennlige/bærekraftige dyrkemedier. All bruk av ressurser har sine fordeler og ulemper, og alle alternativer man kan foreslå har sin pris.

Miljødirektoratet har laget en rapport om utfasing av uttak og bruk av torv. Der kan man lese at det i Norge foregår uttak av torv som skal gå til vekstmedier på et areal som er mellom 10,7–14,6 km2. Av den torv som tas ut anslår vi at ca. 20 prosent går til profesjonell planteproduksjon. Jeg syns det er viktig å fortelle noe om omfanget spesifikt for Norge med tanke på torvens betydning. Og så kan man argumentere tilbake med at alle må bidra med sitt, uansett hvor stort eller lite bidrag.

Det virker logisk at hvis man faser ut uttak av torv til vekstmedier i Norge så gir det mer urørt myrmark og en reduksjon i CO2-utslippene, om enn så lite bidraget er. Men Norge er ikke en isolert «øy» og dette er ikke et eget kretsløp. Vi er del av et internasjonalt handelsnettverk og så lenge regelverket ikke er likt står vi ovenfor noen utfordringer.

Hvis man skal forby bruk av torv i Norge er det absolutt avgjørende at man også forbyr import av planter som er dyrket i torv. Gjør man ikke det, så kommer det som finnes i handelen ganske raskt å bestå av varer produsert i et annet land, med torv fra et annet land, fordi det er liten tvil om at torv kommer til å forbli det mest konkurransedyktige alternativet. Er man opptatt av miljø er dette sannsynligvis det viktigste av alt å være opptatt av.

Uten et forbud mot import av planter dyrket i torv har man ellers ikke oppnådd noe annet enn å legge til rette for økt bruk av myrer i utlandet, økt risiko for import av fremmede skadelige organismer og eksport av de klimaproblemer man mener at torvbruken innebærer. Med et stort C02 tillegg for økte transportstrekninger!

Så da er det vel bare å forby? Bort med det ene og bort med det andre av import. Man kan ønske, men internasjonale forpliktelser kan man dessverre ikke ønske seg bort fra. Skal man begynne et sted må det være der. Profesjonelle plantedyrkere i Norge vil alltid ønske å bruke det som er best for produksjon, klima og miljø.

Det ville være uklokt å innføre «særnorske» restriksjoner for torv som gjør at Norge ender opp i bakevjen av seg selv. Norsk produksjon er det eneste kortreiste og bærekraftige alternativet. Dette bør vi ta med oss inn i debatten.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Offentlige anbud og bygg i tre