Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Full fart og uten innsyn etter brexit

Bak lukkede dører og i et forrykende tempo forhandler regjeringen om en handelsavtale med Storbritannia. På forhandlingsbordet ligger våre standarder for mattrygghet, helse og miljø.

Forhandlingene skjer helt uten åpenhet og innsyn. Det eneste regjeringen har delt med offentligheten er et knippe magre og lite konkrete hovedmålsettinger, skriver Camilla Hansen i Attac. Foto: Heiko Junge / NTB
Forhandlingene skjer helt uten åpenhet og innsyn. Det eneste regjeringen har delt med offentligheten er et knippe magre og lite konkrete hovedmålsettinger, skriver Camilla Hansen i Attac. Foto: Heiko Junge / NTB

Siden mai har Norge og EFTA-landene forhandlet med Storbritannia om en frihandelsavtale som skal gjelde når britene forlater EU 1. januar 2021.

Forhandlingene skjer helt uten åpenhet og innsyn. Det eneste regjeringen har delt med offentligheten er et knippe magre og lite konkrete hovedmålsettinger, som ble lagt fram i juli.

Her går det fram at regjeringen vil ha full frihandel på fisk med Storbritannia. De går også inn for at avtalen skal inkludere regelverk som griper direkte inn i hvordan vi i Norge kan beskytte helse og miljø.

Etter planen skal Stortinget godkjenne avtalen allerede 8. desember. Det betyr at forhandlinger som vanligvis tar flere år, nå skal fullføres på bare få måneder.

Regjeringen skriver at de vil «etablere moderne kapitler» om det som i handelsavtaler kalles «tekniske handelshindre» og «veterinære og plantesanitære tiltak». Eksempler på hva som omfattes av disse reglene er lover og standarder for merking av næringsinnhold i matvarer, miljømerking og helseadvarsler på produkter, helseinspeksjoner og for risikovurderinger og godkjenningsprosedyrer for sprøytemidler, genmodifiserte organismer og antibiotika.

Regelverket i handelsavtalene forplikter myndighetene til å sette hensynet til handel først: Man kan bare regulere for å beskytte mennesker og miljø såfremt det ikke går på bekostning av fri flyt av varer over landegrensene.

Regelverk om tekniske handelshindre og veterinære og plantesanitære tiltak eksisterer både i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og i frihandelsavtaler. I WTO forplikter dette regelverket landene til i stor grad å gå over til den amerikanske måten å regulere på, såkalt «risikobasert» regulering.

Det innebærer at man må ha vitenskapelig bevis på at et produkt utgjør en risiko for helse eller miljø før man kan forby det, altså et slags «etter-snar»-prinsipp. Typisk for denne tilnærmingen er også at man favoriserer frivillige retningslinjer og næringslivets selvregulering framfor juridisk bindende lover og regler.

Annonse

I Norge og i Europa står føre-var-prinsippet sentralt i regulering av mat, jordbruk og miljø. Prinsippet har i flere år vært under sterkt press fra handelsavtalenes bestemmelser. Blant annet har EUs forbud mot import av storfekjøtt fra dyr behandlet med veksthormoner blitt klaget inn i WTO. Det samme har unionens midlertidige forbud mot genmodifiserte organismer.

"Mandatet for forhandlingene må være politisk behandlet på Stortinget, og interesseorganisasjoner og sivilsamfunn må få mulighet til å bli hørt."

Til tross for at forbudene var basert på føre-var-prinsippet, tapte EU begge sakene. Forbudene var i strid med WTOs regler for veterinære og plantesanitære tiltak. At den norske regjeringen nå åpner for at avtalen med Storbritannia skal ha enda mer omfattende regelverk enn det eksisterende i WTO, er derfor svært urovekkende.

I et forsøk på å betrygge, skriver regjeringen i sine målsettinger at «retten til å innføre reguleringer for å ivareta legitime hensyn som miljø og helse vil ivaretas». Men vi kan ikke slå oss til ro med det, så lenge de ikke garanterer at føre-var-prinsippet vil bli tilstrekkelig beskyttet.

Heller ikke så lenge vi vet at dette regelverket i Verdens handelsorganisasjon allerede i stor grad forplikter myndighetene til å beskytte handel mot helse- og miljøregulering, og ikke omvendt.

Det lover ikke godt at den britiske regjeringen nylig har utnevnt tidligere statsminister i Australia, Tony Abbott, som sin rådgiver for handelsforhandlinger. Den kontroversielle klimaskeptikeren skryter av at han lyktes i å framforhandle flere handelsavtaler fordi han ikke lot seg «distrahere av perifere spørsmål som arbeids- og miljøstandarder».

Det er med andre ord en overhengende fare for at mennesker og miljø kan komme langt ned på prioriteringslisten i disse forhandlingene.

Vi kan ikke godta en avtale hvor vi selger oss billig for frihandel på fisk! Vi må beholde muligheten til å velge hvordan vi vil regulere for å beskytte mattrygghet, helse og miljø i framtiden. Først og fremst må

Mandatet for forhandlingene må være politisk behandlet på Stortinget, og interesseorganisasjoner og sivilsamfunn må få mulighet til å bli hørt. Vi er på vei inn i et veldig i innskrenket økologisk rom og trenger et bredt politisk handlingsrom i møte med det. Det må sikres også i alle internasjonale avtaler, ikke kastes vekk i politisk hastverksarbeid.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Jordbær til 100 kroner kurven? Ja takk