Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fugl, fisk eller midt imellom?

Tendensen nå er at fisk er «hot», kjøtt er «not».

Not hot: Mange forbrukere opplyser at de ønsker å kutte kjøttforbruket.  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Not hot: Mange forbrukere opplyser at de ønsker å kutte kjøttforbruket. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Hva kommer til å bli forventet av matprodusenter i tiden som kommer? Dagens konsumenter er bevisste forbrukere som er opptatt av balansert ressursforvaltning og ansvarlig matproduksjon. Bestillingen er gitt, hvordan kommer vi oss dit?

Enten vi produserer direkte til konsum eller som fôr til husdyr er målet å lage mat. Dagens forbruker er opptatt av hvor maten kommer fra og hvordan den er produsert. Det må alle matprodusenter kunne svare på. Her er det en skog av informasjon og meninger som kan bidra til forvirring hos forbrukeren. Matprodusentene har et ansvar for å bidra til tydelighet gjennom informasjon og merking. Da kan forbrukeren lettere gjøre sine valg.

En rekke FN-rapporter peker i retning av at vi må se med et kritisk blikk på hele matsystemet vårt, og på måten vi tenker om mat på. Et uttalt mål fra FN er at man i perioden 2023-2025 vil tilby insentiver for å få mest mulig matproduksjon til å bevege seg fra høyt til lavt karbon fotavtrykk.

Det er vesentlig at vi som nasjon tar dette innover oss slik at vi hele tiden forbedrer oss basert på ny kunnskap og teknologi. Det vil stadig bli mulig å lage mat på bedre måter både på land og i sjø. Nye metoder og teknologier vil bidra til at vi i stadig større grad sikrer bærekraft på de sentrale parameterne; klima- og miljø, økonomi og sosiale forhold. Dette korresponderer også med den moderne forbrukerens behov, og stort sett ligger konsumenten i forkant av produsenten.

Så - hot or not?

Tendensen nå er at fisk er «hot», kjøtt er «not». Coller FAIRR Protein Producer Index rangerer årlig børsnoterte proteinprodusenter fra hele verden. De som produserer mat i havet dominerer toppen av listen også i år, med MOWI og Lerøy Seafood på første og andre plass, og med Grieg Seafood på femteplass. De som lager mat på land, havner langt nede på denne listen. Da må vi i Norge tenke nytt og tenke sammen. Hvordan kan vi treffe blink både til lands og til vanns?

Matteknologisk har man har kommet ganske langt i å kunne kopiere kjøtt basert på vegetabilsk råstoff. Vi leser om at «fast food»-kjedene prøver å lage vegetarburgere med smak og konsistens som kjøtt fordi forbrukeren etterspør det. Dette kan være én vei å gå. En annen vei er å rette større deler av matproduksjonen inn mot det segmentet av forbrukere som har høyt fokus på bærekraft uavhengig av om vi snakker om fisk, kjøtt eller plantebasert mat.

Hvis vi velger å se muligheter, har vi i Norge enormt mye kompetanse og erfaring fra ulike deler av matproduksjon. Vi lager verdens beste og tryggeste mat. Vi har også forvaltningsregimer som på mange områder er i verdensklasse. Systemer som ivaretar dyrevelferd, matsikkerhet og bærekraftutfordringer.

Annonse

Et av vår tids største globale problemer kan dermed bære i seg en stor mulighet for Norge hvis alle som produserer mat står sammen og viser med kunnskap, kløkt og full åpenhet at vi leverer det fremtidens forbruker vil ha.

Oppdrettsfisk er husdyr. Likevel tenker vi ikke på oppdrettsfisk på den samme måten som vi tenker på buskap avlet frem på land. Det kunne vi kanskje ha nytte av å gjøre. Hva om vi stakk hodene sammen med landbruket for å dele tanker og strategier med hverandre?

Fiskerinæringen har Norges Sjømatråd som er supereksperter på posisjonering av norsk fisk i ulike markeder både nasjonalt og internasjonalt. I landbrukssektoren leverte analyseselskapet Menon i vår en rapport bestilt av Felleskjøpet Agri.

Rapporten peker på fem megatrender som vil ha påvirkning på norsk jordbruk og matindustri. Blant de argumentene som trekkes frem finner vi som en av hovedtrendene at mat i stadig større grad blir en identitetsmarkør. Et økende fokus på miljø, bærekraft og helse antas å føre til at stadig flere er villige til å betale ekstra for matprodukter de opplever at de kan stå inne for. Også produsentleddet må være innstilt på å ta en merkostnad på veien mot et mer bærekraftig matsystem.

Hvis vi ser på all matproduksjon under ett, uten å sette produkter eller næringer opp mot hverandre, mener vi det vil være mulig å identifisere kvalitetselementer i norsk matproduksjon som i dag ikke er utnyttet.

Hvis vi jobber sammen får matprodusentene en tydeligere stemme inn i diskusjonen om det nye matsystemet basert på kunnskap og erfaring, heller enn å få politiske løsninger presset på oss i tolvte time.

Vi i Salmon Group vil gjerne snakke med landbruksorganisasjonene om dette.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Direktørene kom ned på jorda – til slutt!