Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frøhvelvet er Norges bidrag til verdens biologiske mangfold

I løpet av de siste tiårene har mye av tidligere tiders såfrø gått tapt under framveksten av det moderne jordbruket.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad og 
statsminister Erna Solberg besøkte Svalbard globale frøhvelv i februar da representanter for mange land og universiteter ankom hvelvet med nye frø. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad og statsminister Erna Solberg besøkte Svalbard globale frøhvelv i februar da representanter for mange land og universiteter ankom hvelvet med nye frø. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Fredag 22. mai er den internasjonale dagen for biologisk mangfold. Biologisk mangfold gir fort assosiasjoner til trua dyrearter, sjeldne planter, regnskog og savanne. Men biologisk mangfold er også mangfold innen arter. Gjennom Svalbard globale frøhvelv gir Norge verden et trygt sted å ta vare på det verdifulle såfrømangfoldet.

Når vi tar fram frokostblandingen eller skjærer oss ei skive brød til frokost, tenker vi vanligvis ikke over hvor bonden har fått sine såfrø fra, eller hvilke varianter av havre eller hvete som er dyrket. Det er takket være innsatsen til generasjoner av bønder som gir den globale jordbruksmenyen hundretusenvis av valg.

I løpet av de siste tiårene har mye av tidligere tiders såfrø gått tapt under framveksten av det moderne jordbruket. Et mindre utvalg av frø tilpasset store dyrkingsarealer, nye jordbruksmaskiner og effektiv gjødslings- og vanningsteknologi bidro til økt matproduksjon til en stadig økende befolkning. Samtidig førte dette til at mye av det store såfrømangfoldet gikk tapt.

Ensrettingen av matproduksjonen gjør den også mer sårbar. Hungersnøden i Irland på 1800-tallet er en påminner om det. Poteten var bærebjelken i kostholdet, men avlingene var basert på kun to sorter. Når disse ikke var resistent mot sykdom som rammet, ble hele avlinger slått ut.

Heldigvis begynte forskere i det forrige århundre å samle på det frøet som bonden ikke lenger benyttet. Anslagsvis over 25 000 potetsorter og mer enn 500.000 sorter ris er så langt tatt vare på.

Dette genetiske mangfoldet representerer muligheter. Muligheter til å tilpasse planteproduksjonen til ulike vekstbetingelser, nye sykdommer og skadegjørere og mer uforutsigbart vær. Når klimaet endrer seg er det avgjørende av vi fortsatt har tilgang til et stort genetisk forråd. Det genetiske forrådet er de genene landbruket til enhver tid har til rådighet og utgjør summen av alle gener og kombinasjon av gener innen den enkelte art.

Når klimaet endrer seg er det avgjørende av vi fortsatt har tilgang til et stort genetisk forråd.

Annonse

Vi vet ikke i dag akkurat hvilke genetiske ressurser som kan være nyttige i framtida. Derfor er det behov for et rikt reservoar. I dag finnes det ca 1750 frøbanker rundt hele kloden. Disse genbankene sørger for å bevare frøene under ideelle forhold, og tilbyr frøene til forskere og bønder.

Et unikt globalt samarbeid mellom land regulerer dette arbeidet fordi alle land har behov for såfrø fra andre land og regioner. Svalbard globale frøhvelv symboliserer både global avhengighet og globalt samarbeid. I en tid med strenge reiserestriksjoner og økt nasjonalt fokus, representerer frøhvelvet et felles, internasjonalt prosjekt. I fjellet i Longyearbyen lagres over en million frø fra ulike matplanter fra hele verden. Det gjør Svalbard globale frøhvelv til verdens største lager for sikkerhetskopier av såfrø.

I februar, like før koronaviruset stengte samfunnene våre, trosset representanter fra 28 genbanker fra hele verden den bitende kulda og bar inn nye bokser med frø i frøhvelvet på Svalbard. Inni boksene lå et mangfold av ulike frø. Fra USA sendte cherokee-folket frø av tradisjonelle sorter av mais, bønner og squash. Kulturelle skikker er knyttet til de ulike vekstene. Betraktningen om at så lenge de har cherokee planter vil cherokee-folket eksistere gir lagringen i frøhvelvet også en symbolsk betydning.

En annen boks inneholdt frø fra Prince Charles' enger fra vest i England. Disse inkluderer vill-gulrot, kløver og fem ulike typer ville orkideer. Den internasjonale genbanken ICRISAT med base i India hadde med over 2800 ulike frøtyper, som kommer i tillegg til de over 110.000 frøtypene de allerede har lagret i frøhvelvet.

Det genetiske mangfoldets betydning for matsikkerhet er anerkjent av det globale samfunnet ved å være en del av bærekraftsmålet om null sult. Statsminister Erna Solberg og presidenten av Ghana, som ledere av pådrivergruppa for bærekraftsmålene deltok på deponeringsseremonien og signerte Artic Call to Action med oppfordringer til alle land om å styrke forvaltningen av det genetiske mangfoldet. Dette er viktig for å tilpasse matproduksjonen klimaendringer der andre viktige innsatsfaktorer som jord og vann er begrenset.

Etter omfattende tekniske oppgraderinger som ble ferdigstilt i 2019, garanterer jeg at frøhvelvet er sikrere enn noen gang. Ny inngangstunnel og nytt fryseanlegg vil holde frøene friske i lang tid. Frøhvelvet er Norges bidrag til å ta vare på verdens biologiske mangfold. Sortsutvikling er et kontinuerlig og langsiktig arbeid. Trygt i fjellene i Longyearbyen ligger byggesteiner for framtidas nye kornsorter. Så viktig og fascinerende at vi gjerne kan vie de en tanke når vi heller frokostblandingen opp i skåla eller tar fram melet neste gang vi baker brød.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi trenger et norsk proteinskifte!