Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Framtidas landbruk skal være bærekraftig

Få land i verden har et bedre utgangspunkt for bærekraftig matproduksjon enn Norge. Det har vi et ansvar for å utnytte.

Lite korn: Norsk landbruk er først og fremst bygd på grasproduksjon. Foto: Privat
Lite korn: Norsk landbruk er først og fremst bygd på grasproduksjon. Foto: Privat

23. mars i år var en viktig dag for Norges Bondelag. Da vedtok styret en bærekraftstrategi for norsk matproduksjon frem mot 2030. Som andre næringer må også landbruket kunne svare for hvordan vi skal være med å nå FNs 17 bærekraftsmål. FN er klare på at alle land må bidra,skal vi klare å nå målene innen 2030.

Norges Bondelag mener alle de tre dimensjonene sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og miljømessig bærekraft er like viktige.

Strategien bygger på marsjordren Bondelagets medlemmer ga i årsmøtet 2020, da de vedtok nytt næringspolitisk program for de neste fire årene: Å øke bruken av norsk areal til matproduksjon og øke verdiskapingen i landbruket.

Norsk landbruk er bærekraftig, men vi vil bli mer bærekraftig fram mot 2030. Å produsere næringsrik og trygg mat til forbrukeren er en del av samfunnsoppdraget vårt. All matproduksjon setter økologiske og klimatiske fotavtrykk. Vårt mål er å produsere maten på en slik måte at disse avtrykkene blir minst mulig.

Det er viktig å få med alle sider av bærekraftsbegrepet fordi bærekraft er mer enn klima. En klimavennlig matproduksjon er ikke nødvendigvis bærekraftig eller miljøvennlig.

Landbruksproduksjonen må ses i en bredere sammenheng og vi må ta utgangspunkt i de naturgitte ressursene vi har. Hvilke satsingsområder som er viktigst å ta tak i for den enkelte bonde vil variere mellom ulike produksjoner og hvor i landet man driver.

Bondelagets 20 konkrete satsningsområder setter en retning for framtidas norske matproduksjon. Noen av satsingsområdene gjelder hele landbruket og vil også komme samfunnet generelt til gode, som økt selvforsyning, reduserte klimagassutslipp, styrket jordvern, utdanning, styrket biologisk mangfold og levedyktige bygder.

Bærekraftstankegangen ligger dypt i de fleste bønder. I generasjoner har bonden brukt jorda og naturressursene i et sirkulært kretsløp og forvaltet gården med mål om å gi den fra seg i bedre stand til neste generasjon. Å sørge for mat til egen befolkning er en rett og plikt alle land har. Vi må bruke arealressursene våre best mulig enten gården ligger på flatmarkene på Østlandet, i et bratt vestlandsterreng eller i et nordnorsk landskap. Da får vi også en mer robust matvareberedskap. Det har vi sett verdien av under pandemien.

Skal vi klare å innfri på det som kreves for å få et mer bærekraftig landbruk og matproduksjon, må Norges selvforsyningsgrad opp fra dagens 40 prosent. Bondelaget vil øke selvforsyningsgraden til 50 prosent, og at så mye som mulig av mat og fôr er produsert på areal i Norge innen 2030.

Annonse

Norskandelen må opp, enten det gjelder maten vi putter i handlevogna eller i fôret vi gir dyra. Den gode dyrehelsa blir viktig å ivareta også i framtida. Norske husdyr har unikt god helsestatus, og antibiotikaforbruket i husdyrproduksjonen ligger blant de laveste i Europa.

"Norskandelen må opp, enten det gjelder maten vi putter i handlevogna eller i fôret vi gir dyra."

I Norge kan vi kun dyrke mat på tre prosent av landarealet i tillegg til utmarksressursene. Derfor er det avgjørende å redusere nedbyggingen av matjorda til et minimum og samtidig ta vare på den matjorda vi har med god agronomi.

Det er et stort potensial for å dyrke mer grønnsaker, poteter, frukt og bær i Norge. Ved å forlenge både vekstsesongen og lagringssesongene vil selvforsyningsgraden øke. Om lag 31 prosent av energiinntaket til nordmenn får vi gjennom korn og poteter. Økt produksjon av norske poteter og norsk korn til mat vil øke selvforsyningen. Dette forutsetter at det settes inn virkemidler for å øke kornarealene og avlingene.

Gjennom virkemidler som øker jordas og plantenes produksjonsevne, styrkes lønnsomheten i kornproduksjonen og potetproduksjonen.

Andelen norske råvarer i fôret til husdyra er gjennomgående høyt. Norges Bondelag har som mål å øke produksjonen av proteinvekster og øke andelen norsk fôr i husdyrproduksjonen. I dag er vi avhengig av import av proteiner der soya er viktigste kilde i kraftfôret. Soyaen som blir brukt i norsk husdyrproduksjon er bærekraftsertifisert, og Bondelaget har et mål om å fase ut bruk av importert soya fra land med regnskog innen 2030.

To tredeler av norsk jordbruksproduksjon er grasbasert. Ved å stimulere til større grovfôravlinger av bedre kvalitet på arealer som egner seg best til grasproduksjon, vil behovet for importert fôrråvare gå ned.

Biologisk mangfold er en viktig del av bærekraftig matproduksjon. Et aktivt landbruk som bidrar med et variert jordbrukslandskap vil gi et mangfold av levesteder for planter, insekter og dyr. Gjengroing på grunn av opphørt eller redusert beite og slått er antatt å påvirke 685 arter negativt (Artsdatabanken). Beitedyr som storfe, sau, geit og hest er derfor avgjørende for å ta vare på det biologiske mangfoldet.

Det betyr at vi må stimulere til mer beiting både på innmark og utmark. Det må lønne seg for bonden å la dyra gå på beite store deler av sommeren.

Norsk landbruk har et viktig miljømessig samfunnsoppdrag fordi vi forvalter store deler av Norges areal. Det skal vi gjøre på best mulig måte. Skal landbruket klare å ta vare på vårt felles naturgrunnlag, er vi avhengig av at samfunnet ser verdien av dette og forstår at jobben ikke kan gjøres på dugnad.

Norsk matproduksjon må være økonomisk bærekraftig helt ut på det enkelte gårdsbruk, og gi grunnlag for at bonden får inntektsmuligheter på linje med andre grupper i samfunnet. Det må lønne seg å drive landbruket på en bærekraftig måte både sosialt, økonomisk og miljømessig, og det skal vi bønder gjøre vårt for å klare.

Neste artikkel

Samarbeid om bedre værvarsler