Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fra ord til handling i skogen

Stortinget må gi regjeringen tydelig beskjed om at skogtiltakene i klimaplanen må gjennomføres.

Skoggjødsling: Ett av de ferdig utredede klimatiltakene innen skog som ikke er oppskalert. Foto: Nibio
Skoggjødsling: Ett av de ferdig utredede klimatiltakene innen skog som ikke er oppskalert. Foto: Nibio

Skogens rolle i klimakampen er tillagt betydelig vekt i regjeringens klimaplan, og det med god grunn. Skal vi få til et grønt skifte, må det legges til rette for økt bruk av skog og tre.

Skogen binder årlig omkring halvparten av Norges utslipp. I tillegg kommer en stor positiv klimaeffekt ved at fornybare trevarer erstatter fossile produkter.

I planen er det lagt fram spesifikke tiltak for å øke opptaket i skogen. I tillegg til å videreføre de eksisterende klimatiltakene skogplanteforedeling, optimal plantetetthet og gjødsling, foreslås det også nye tiltak for å styrke skogproduksjonen. Et av disse er økt ungskogpleie. Dette er et tiltak som både øker opptaket underveis i vekstperioden og gir bedre kvalitet på tømmeret når det skal hogges.

Bedre kvalitet innebærer at tilgangen på klimavennlige trematerialer øker for byggsektoren. Det er nettopp denne typen tiltak vi trenger mer av for å nå klimamålene våre og samtidig stimulere til verdiskaping.

Bruk av trebaserte produkter reduserer utslippene umiddelbart, mens de fleste klimatiltakene i skog først gir stor effekt frem i tid. Effekten er imidlertid svært stor. De omtalte tiltakene i klimameldingen kan bidra til å øke opptaket i norsk skog med 6,5-8 millioner tonn CO 2 årlig i 2100.

Regjeringens klimaplan beskriver tiltakene i skogen, og klimagevinsten ved dem, på en god måte. Formuleringene om selve gjennomføringen er derimot lite forpliktende. Det er derfor viktig at Stortinget er tydelige på at meldingen må følges opp med de midlene som er nødvendig for å realisere det potensialet for økt CO 2 -opptak som er dokumentert.

I klimaplanen foreslås det å legge til rette for skogplanting på gjengroingsarealer. Det å erstatte kratt og villnis med produksjonsskog øker opptaket av CO2  vesentlig, og det bidrar til å styrke framtidas skogressurs. Skogplanting som klimatiltak er nøye utredet og utprøvd i Norge. Det er derfor på høy tid at regjeringen signaliserer at det skal legges til rette for skogplanting på nye gjengroingsarealer.

Annonse

Miljødirektoratet har tidligere konkludert med at det er mulig å tilplante 1 million dekar i løpet av en 20 års periode uten å komme i konflikt med miljøhensyn. I statsbudsjettet for 2021 er det satt av fem millioner kroner til tiltaket. Stortinget må be om at innsatsen nå må trappes opp med sikte på å tilplante 50.000 dekar allerede i 2023. Ambisjonen bør være å tilplante et minst like stort areal med skog, som det arealet som bygges ned hvert år.

"Miljødirektoratet har tidligere konkludert med at det er mulig å tilplante 1 million dekar i løpet av en 20 års periode."

Bruk av biomasse fra skogen bidrar til å redusere utslipp i andre sektorer når det erstatter fossilbaserte produkter, for eksempel i byggsektoren. I klimaplanen er det konkretisert tiltak for å redusere utslippene knyttet til statlige bygg, men planen er vag på hvordan en kan redusere utslippene i hele sektoren. Da må det stilles klimakrav til bygg og materialer i byggteknisk forskrift, noe Stortinget bør være klare på.

I tillegg må offentlig innkjøpsmakt brukes aktivt for å fremme klima- og miljøvennlige produkter.

Klimakur 2030 viste at økt bruk av biomasse som substitutt for fossile ressurser er helt nødvendig for å redusere utslipp i Norge, blant annet gjennom økt bruk av biodrivstoff. Regjeringen vil videreføre satsingen på biodrivstoff, nærmere bestemt ved at innblandingskravet økes over tid slik at volumet opprettholdes. Norges Skogeierforbund er fornøyde med at regjeringen med det bidrar til å skape forutsigbare rammevilkår for industrien som ønsker å satse på produksjon av biodrivstoff.

Dersom vi skal få til et grønt skifte i Norge, må investeringene i fastlandsindustrien øke radikalt. Vi har en stor og økende skogressurs i Norge med potensial til å øke uttaket fra den norske skogen.

Dessverre eksporteres mye av den norske tømmerressursen hvert år. Skogeierforbundet mener dagens virkemidler rettet mot fastlandsindustrien må forsterkes - og at det i særlig grad må stilles risikovillig kapital til disposisjon for denne industrien.

I klimaplanen signaliseres det at vil bli satt ned et ekspertutvalg som skal se på de samlede rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer i Norge. Det er vel og bra, men Stortinget bør presisere overfor regjeringen at de fortløpende må vurdere forbedringer i rammevilkårene for å få fart på det grønne skiftet og ikke bare avvente ekspertutvalgets anbefalinger.

Det er på tide å gå fra ord til handling for å realisere skognæringens muligheter for økt verdiskaping og bidrag i kampen mot klimaendringer.

Neste artikkel

Ressursene må sikres – der de ligger