Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fra helsekrise til sultkrise

Etter flere år med framgang innen global matsikkerhet, har vi de siste årene sett en økning i antallet mennesker som sulter. Hva skjer når covid-19 fører til ytterligere utfordringer i disse landene?

De umiddelbare konsekvensene av koronaviruset er tydeligst på markedene. Stopp i flyten av varer fører til tap av inntekter for alle som livnærer seg langs forsyningskjeden fra jord til bord, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra et matmarked i Peshawar i Pakistan denne uka. Foto: Muhammad Sajjad / AP / NTB scanpix
De umiddelbare konsekvensene av koronaviruset er tydeligst på markedene. Stopp i flyten av varer fører til tap av inntekter for alle som livnærer seg langs forsyningskjeden fra jord til bord, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra et matmarked i Peshawar i Pakistan denne uka. Foto: Muhammad Sajjad / AP / NTB scanpix

Gjennom bærekraftsmål 2 har det internasjonale samfunnet forpliktet seg til å stoppe all sult innen 2030. I flere år gikk utviklingen riktig vei og antall sultne gikk ned, men den positive utviklingen har dessverre snudd. Nå frykter man at covid-19 vil føre til en matkrise i mange fattige land. Flere FN-organisasjoner og eksperter beregner i den nylig lanserte, Global Report on Food Crises, at viruset kan skyve ytterligere 250 millioner mennesker ut i sult – dersom ikke tiltak settes inn umiddelbart.

Matproduksjon har i mange år vært under press i deler av verden, og pandemien kommer på toppen av krig, konflikt og klimaendringer. De umiddelbare konsekvensene av koronaviruset er tydeligst på markedene. Stopp i flyten av varer fører til tap av inntekter for alle som livnærer seg langs forsyningskjeden fra jord til bord. Mindre mat på markedet fører også til at prisene går opp. Det kan være nærliggende å tenke at økte priser er bra for produsentene, men det hjelper lite med høye priser når varene ikke kommer fram.

I tillegg må bøndene bruke store deler av inntekten sin på å supplere familiens kosthold, for å få tilstrekkelig og variert nok mat. Det bøndene produserer selv er ofte ikke nok til å brødfø en hel familie.

Eksport- og importrestriksjoner som flere land har innført, påvirker pris og tilbud av varer på lokale markeder. Mange lavinntektsland er avhengige av importert mat og påvirkes sterkt av prisene på verdensmarkedet. Krisen i 2008, som var et resultat av økte priser på mais, traff mange lavinntektsland hardt. Økonomiene i flere land er fortsatt preget av dette.

God ernæring er en forutsetning for motstandsdyktighet mot en sykdom som covid-19. I mange fattige land er store deler av befolkningen under- eller feilernærte og dermed sårbare for sykdom. Når forsyningskjedene hindres vil det i første omgang gå ut over den sunne og ferske maten, som blir dyrere og mindre tilgjengelig. Igjen vil dette gå ut over de fattigste og deres mulighet til å ivareta et sunt kosthold.

Mange steder er skolemat det eneste måltidet barn spiser i løpet av dagen. Når skolene stenges, vil dagens måltid utebli. Pandemien kan altså få omfattende helsekonsekvenser, også for de som ikke er smittet, og vi risikerer en negativ spiral der en dårlig ernært befolkning blir ytterligere sårbar for viruset.

Annonse

Å utrydde sult innen 2030 har blitt mer utfordrende med covid-19. Vi trenger en global dugnad for bærekraftige matsystemer. I 2019 lanserte regjeringen en handlingsplan, som legger opp til en styrket innsats for økt matproduksjon, jobb- og verdiskaping og god ernæring.

I Norad har vi tett dialog med våre partnere om veien videre. Vi ser at akutt matvarehjelp for å unngå sultkatastrofe må prioriteres i første omgang. Det er viktig at dette gjøres uten å gå på bekostning av langsiktige matsikkerhetstiltak. Videre må det investeres i å holde forsyningskjeder og markeder i gang, samt å bygge robuste matsystemer for fremtiden. Styrking av sosiale sikkerhetsnett vil også være avgjørende.

Mer enn noensinne trenger vi politiske løsninger som sørger for at maten fordeles rettferdig.

Mer enn noensinne trenger vi politiske løsninger som sørger for at maten fordeles rettferdig. FNs generalsekretær António Guterres uttrykker det slik: “I denne tiden med enorme globale utfordringer […] må vi doble innsatsen for å beseire sult og underernæring. Vi har verktøyene og kunnskapen. Det vi trenger er politisk vilje og vedvarende engasjement fra ledere og nasjoner.”

Tidligere epidemier, som ebola og mers, har gitt oss en indikasjon på hva konsekvensene kan bli i fattige land. Vi kan regne med store problemer med matproduksjon, at arbeidskraften blir redusert på grunn av sykdom og dødsfall, mens transportrestriksjoner vil gjøre at de som trenger mat mest ikke får det.

Det produseres i dag mer enn nok mat til å fø hele verdens befolkning, men ressursene er ujevnt fordelt. Den ujevnheten blir forsterket av koronaviruset. Hvis verden glemmer matsikkerhet mens man kjemper mot viruset, kan vi raskt gå fra en helsekrise til en sultkrise.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Utviklingsfondet: – Må velge mellom sult eller korona