Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forpliktende klimapolitikk for næringsfornyelse

Det er viktigere enn noen gang å prioritere de langsiktige utfordringene i et stramt statsbudsjett. Opprettelsen av Bionova er en viktig satsning på omstilling fra fossilindustri til sirkulær- og bioøkonomisk verdiskaping.

Ut av oljealderen: Det er opplagt tøft å skulle utvise tydelig politisk lederskap for å ta oss ut av oljealderen og peke retning fremover, samtidig som fossilmilliardene renner inn i statskassen, skriver kronikkforfatteren. Her er statsminister Jonas Gahr Støre på Sleipner. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Ut av oljealderen: Det er opplagt tøft å skulle utvise tydelig politisk lederskap for å ta oss ut av oljealderen og peke retning fremover, samtidig som fossilmilliardene renner inn i statskassen, skriver kronikkforfatteren. Her er statsminister Jonas Gahr Støre på Sleipner. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Det er en oppfatning blant noen at oljen er en nødvendighet for å sikre Norge høy velstand. Det er åpenbart ikke tilfelle. Det er ikke kun oljeproduserende land som er velstående, eller har en velferdsstat. Det finnes også mange velstående land uten en stor petroleumssektor.

Faktorer som er vel så viktige for et lands produktivitet er demokratisk utvikling, stabile institusjoner, fordelingspolitikk, utdannelse og ikke minst teknologisk og industriell utvikling.

Forutsetningen for økonomisk stabilitet hviler også på samspillet mellom naturens tålegrenser og hvor mye vi høster, forbruker og slipper ut. Det er forenklet sagt, i alles interesse å unngå overfiske for å sikre en god fangst også neste sesong.

I dag er økonomien og naturen i ubalanse. Fremover må vi håndtere en altoverskyggende klima- og naturkrise. Verden står foran en krevende omstillingsoppgave skal vi sikre økonomisk stabilitet og velstand også i årene som kommer.

Spesielt krevende oppleves behovet for klimakutt i den delen av norsk industri som er tilknyttet olje- og gassproduksjon. Det er vanskelig å se for seg at Norge skal ha de samme store inntektene fra olje- og gass i uoverskuelig framtid, om verden samtidig skal lykkes med å redusere klimagassutslippene fra fossile-energikilder.

Det har stilt politikerne overfor et vanskelig dilemma; hvor fort kan vi klare å omstille norsk økonomi samtidig som både arbeidsplasser og statsfinanser ivaretas.

Annonse

Ekspertpanelet for klimavennlige investeringer, som nylig leverte sin rapport, omtaler dette som politikernes forpliktelsesproblem. Lønnsomheten av grønne klimavennlige investeringer avhenger av at varslet klimapolitikk gjennomføres. Men nødvendig omstilling er ikke nødvendigvis populært hos velgerne eller i industrien. Det oppstår dermed politisk vegring.

"Så lenge det er usikkert om klimapolitikk vil gjennomføres, oppstår det en risiko knyttet til å investere i ny grønn industri."

Politisk vingling påvirker igjen omstillingstakten. Så lenge det er usikkert om klimapolitikk vil gjennomføres, oppstår det en risiko knyttet til å investere i ny grønn industri. Kapitalen venter dermed heller med å investere til rammebetingelsene for klimavennlig produkter og tjenester er sikret. Slik forlenges oljealderen.

Dagens store petroleumsinntekter fungerer i seg selv også delvis som en brems for innovasjon. Om vi forblir bundet til kompetanse, infrastruktur og systemer knyttet til fossilnæring er det en fare for at vi underinvesterer i annen forskning og teknologi. Det gjør oss dårlig utrustet for å finne frem til nye områder for verdiskaping.

Fremover må finanspolitikken i mye større grad prioritere næringsfornyelse. Både i forskning og i virkemiddelapparatet. Det er viktig for å sikre vekst i nye næringer som kan trygge inntektene nødvendig for å finansiere velferd og utdanning, også etter oljealderen.

Bioøkonomien er et slik et område hvor potensialet for nærings- og industriutvikling er stort. Den kommende etableringen av et Bionova for å sikre utviklingen av norsk bioøkonomi vil være viktig, også i et presset statsbudsjett. Det signaliserer at omstillingen er i gang.

Et av Norges fortinn er store og rike naturressurser. Omsetningen for de tradisjonelle biobaserte næringene i Norge er i dag allerede rundt 350 milliarder kroner. Sintef har anslått at det er mulig med en firedobling i verdiskaping og en økning opp mot 90.000 arbeidsplasser mot 2050.

Globalt forventes det økende knapphet på biomasse, og korn- og matplanter som håndterer et klima i endring er i seg selv et viktig forskningsområde for klimatilpassing. Konsekvensen som følger av klimaendringer, taler i seg selv for at bioøkonomien vil bli viktig for forsyningssikkerhet.

En finanspolitikk for næringsfornyelse må samtidig kombineres med forpliktende klimapolitikk. Det er opplagt tøft å skulle utvise tydelig politisk lederskap for å ta oss ut av oljealderen og peke retning fremover, samtidig som fossilmilliardene renner inn i statskassen, men det er nettopp det som trengs.

Dagens høye olje- og gassinntekter er uforenlig med et stabilt klima. Det truer økonomisk stabilitet. Vi har ikke annet valg ennå legge om kursen. Det bør alle være enig om.

Neste artikkel

Innkjøpsmakt kan hjelpe lokalt næringsliv