Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forbrukerne må velge norsk

Nå må vi ta et krafttak for å få forbrukerne til å velge norsk mat. Hvis importen fortsetter å øke og andre får bestemme dietten for framtida, kan målet om økt norsk matproduksjon bli en illusjon.

Styreleder Anne Jødahl Skuterud i Felleskjøpet Agri skriver at det må jobbes for å øke markedet for norsk mat. Foto: Vidar Sandnes

Norske bønder produserer god, sunn og riktig mat. Det er overveldende dokumentasjon på at norsk mat er av den sunneste i verden og at vår produksjon står seg godt i klimasammenligninger. Men vi har åpenbart ikke vært flinke nok til å nå fram med dette til folk flest.

Vi ser flere debatter der det skorter på kunnskap om hvor trygg og sunn norsk mat er, hvor godt vi tar vare på dyra våre og hva landbruket faktisk betyr for arbeidsplasser, verdiskaping og aktivitet i hele Norge. Uten denne kunnskapen, er det lett å velge bort norsk.

Det har også blitt enkelt for «hvem som helst» å fremme påstander, innta posisjoner og skape trender som er lite forankret i kunnskap, erfaring og samfunnsforståelse. «Influenserne» – bloggere, kjendiser og andre – får i stor grad prege debatten, ikke minst i sosiale medier.

Budskapet er ofte snevert, unyansert og urealistisk, og det er i mange tilfeller sponset av aktører med sterke kommersielle interesser. For oss i landbruket betyr dette at vi mister terreng som opinionsdannere i matmarkedet, og det er en tendens som ser ut til å forsterke seg.

Vi kan fortvile og irritere oss. Men vi kan også gjøre noe!

Vi er flinke bønder og knapt noe land har friskere dyr og bedre dyrehold.

Vi har over lang tid opplevd økende import av matvarer. Dagens tollvern gir i realiteten ikke norsk mat nødvendig konkurransefortrinn og beskyttelse. Jeg har imidlertid liten tro på at vi i dagens politiske klima kan ha særlig forhåpninger om innstramminger. Snarere tvert imot, så er tollvernet under press.

Tapte markedsandeler gjør at bøndene og samfunnet går glipp av stor verdiskaping. Den raskt økende importen svekker vår nasjonale beredskap og står i skarp kontrast til målet om å øke matproduksjonen basert på norske ressurser.

Annonse

For å snu denne utviklingen må vi gå sammen om et felles krafttak. Og vi må ta tak i det vi selv kan gjøre noe med. Det opplagte er å fortsette å utvikle produkter med sterk appell til forbrukerne. Men vi må i tillegg bli flinkere til å etablere en overordnet begrunnelse for å velge norsk.

Vi har fremragende argumenter og vi må tørre å bruke dem! Vi er flinke bønder og knapt noe land har friskere dyr og bedre dyrehold. Norsk mat er derfor av det tryggeste og mest sunne du kan spise. Det er nok å nevne at vi har det laveste antibiotikaforbruket i verden, og det bør oppta folk, for det er ventet at like mange vil dø av antibiotikaresistens som kreft i 2050. Produksjonen holder etisk høy standard i alle ledd og vi kommer, som tidligere nevnt, godt ut av klimaregnskapene.

Tine, Nortura, Norgesmøllene (Felleskjøpet) og andre jobber hver dag med dette. Jeg mener imidlertid vi må gå gjennom måten vi arbeider på og hvordan vi bruker pengene våre. Vi vil stå sterkere ved å gjøre ting sammen. Det er grunnleggende i samvirke. Mange er dessuten medlem i flere samvirkeforetak, og vi er alle i samme båt.

Felleskjøpets virksomhet er tuftet på et aktivt landbruk i hele landet, og vi er mer enn villig til å være med på en satsing for å fremme salg av norsk mat, selv om det ikke i utgangspunktet er vår primære oppgave.

Fakta

• I perioden 2011-2017 økte importen av meierivarer og egg med 1,8 prosent og av kjøtt og kjøttvarer med 4,9 prosent i året.

• Importen av bearbeidede matvarer var i 2017 på 47,4 milliarder kroner i 2017. Det er 20 milliarder mer enn i 2010.

Kilder: Virke og NIBIO

I Norsk Landbrukssamvirkes nye, reviderte strategi er det satt fokus på konkurransekraften til samvirke og våre bedrifter. Økt import er en utfordring for alle, og mange forventer at Norsk Landbrukssamvirke prioriterer sin innsats mot tiltak og virkemidler som forener kreftene og styrker næringsmiddelindustriens konkurransekraft. Dette har aldri vært viktigere enn nå.

I 2011 utga Erna Solberg boken «Mennesker, ikke milliarder». Etter et skuffende stortingsvalg la Høyre om kursen. Fra å snakke om penger, budsjetter og innsparinger, skulle fokus rettes mot det som opptar folk i hverdagen. Det kan sikkert sies mye om Høyres omlegging, men vi kjenner resultatet, og jeg tror den enkle lærdommen er at vi må snakke mer forståelig for folk flest.

Knapt noe er mer knyttet til våre sanser og følelser enn mat. Derfor må vi snakke mye mer om smak, dyretrivsel, klima og annet som opptar forbrukerne, og mindre om melkekvoter, produksjonstillegg og arealtilskudd.

Hvis vi ikke lykkes med å øke markedet for norsk mat, blir målet om økt produksjon en illusjon.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Svart løgn, Siri Martinsen