Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Folks betalingsproblemer kan øke

Ny nettleie for strøm bør utformes med varsomhet.

Høy strømregning: Tusenvis sliter allerede med høy strømregning – færre, ikke flere, bør få oppleve dette, skriver forfatterne av kronikken. Foto: Mostphotos
Høy strømregning: Tusenvis sliter allerede med høy strømregning – færre, ikke flere, bør få oppleve dette, skriver forfatterne av kronikken. Foto: Mostphotos

De høye strømprisene i store deler av Norge har fått mye oppmerksomhet den siste tiden (for eksempel i Nationen 12.sept.), og mange peker på utanlandskablene som årsak til dette. Vi vil peke på et annet forhold som vil virke inn på husholdningenes samlede strømkostnader.

Fra nyttår innføres et nytt prinisipp for utforming av nettleie, som trolig vil gjøre det enda dyrere å bruke strøm om vinteren. Fordi dette vil komme i tillegg til svingningene i kraftmarkedet, bør nettselskapene utforme nettleien med varsomhet. Sentrale myndigheteter bør overvåke folks betalingsevne og vurdere om dagens avgiftsnivå er holdbart.

Som kjent består strømregningen av tre deler: selve strømmen (marked), transporten av kraft (nettleie) og ulike former for statlige avgifter. En konsekvens av denne oppdelingen, er at oppmerksomheten på den totale strømregningen forsvinner. Som forskere er vi bekymret for at en økende gruppe husholdninger skal få store samlede strømutgifter og at dette vil gå utover livskvaliteten.

Myndighetenes argument for å endre prinsippet for utforming av nettleien er å få folk til å jevne ut strømbruken. Med dette kan man unngå eller utsette utvidelser av kapasiteten i nettet. Nettselskapene er strengt regulert, og hvis et selskap får økte kostnader, må dette dekkes inn via nettleien til kundene i det aktuelle området. Det oppfordres altså til en felles dugnad: Hvis vi jevner ut strømbruken vår, vil alle tjene på det.

Hvordan vil nettselskapene få oss til å jevne ut strømbruken? Nettselskapene har en viss mulighet til å påvirke detaljene i de kommende tariffene, men et viktig prinsipp er gitt av reguleringsmyndighetene: Regningen skal bestå av et fastledd (månedspris) og et energiledd (øre per forbrukt energi/kWh).

Fastleddet skal være basert på faktisk forbruk og vil dermed få en gradert prising i motsetning til hva som er vanlig i dag, at alle betaler en lik sum per måned uansett hvor mye de bruker. Vi har nettopp gjort dybdeintervjuer med enkelte husholdninger i Tromsø, der mange uttrykte at de oppfattet en slik prising som rettferdig.

På samme måte som vi har blitt vant til med bredbånd: den som tar ut mest på en gang, bør betale mest. Her ser vi imidlertid en fare for at folk som bor alene, for eksempel eldre mennesker i en trekkfull enebolig, vil kunne få betalingsproblemer hvis fastleddet blir større enn det er i dag.

Energileddet er den andre komponenten. Her vil nettleien bli dyrere i perioder når belastningen i nettet er stor (typisk vinterstid og om dagen) og billigere i andre perioder. Dette skal motivere oss til å flytte forbruket, for eksempel ved å lade elbilen eller varme opp varmtvannstanken om natten.

Annonse

Et viktig problem med denne modellen sett fra folks side, er at de fleste trenger strøm til oppvarming om vinteren. Dette forbruket kan vanskelig flyttes til sommeren. Dette taler for at nettselskapene ikke lar forskjellen på vinter- og sommerpriser bli for stor.

Et annet viktig spørsmål er hvilke typer kunder som faktisk har mulighet til å flytte forbruket fra dag til natt. Vår forskning og tidligere studier peker på at det gjerne er ressurssterke grupper som har motivasjon og mulighet til å skaffe seg styringssystemer som gjør det enklere å tilpasse seg. Vi kan si at fleksibilitet er en slags ressurs i seg selv, som er ulikt fordelt i befolkningen.

"Det er den samlede strømregningen som teller."

Det er den samlede strømregningen som teller.

Før nettselskapene setter satsene for fastleddet og energileddet, er det viktig å ta i betraktning de høyst varierende prisene i kraftmarkedet. Kraftprisen er allerede høy når etterspørselen er høy, typisk på dagtid kalde vinterdager (selv om kraftprisen i deler av Norge har vært eksepsjonelt høy også nå i sommer). Hvis fastsettingen av vinterprisen på nettleien blir vesentlig høyere enn sommerprisen, og kommer på toppen av høy kraftpris om vinteren, vil folks samlede strømregning om vinteren kunne bli veldig høy fordi de to mekanismene virker samtidig.

Tusenvis sliter allerede med høy strømregning – færre, ikke flere, bør få oppleve dette.

I en pågående studie ved CICERO og SINTEF Energi, utført blant 1000 norske husholdninger i november i fjor, hadde syv prosent av de spurte ofte eller noen ganger hatt problemer med å betale strømregningen.

Gitt at vi har 2,5 millioner husholdinger i Norge, indikerer studien at 170.000 husholdninger hadde betalingsvansker. Mottakere av sosialhjelp og eldre folk som bor alene i eneboliger er spesielt utsatt (Bredvold 2020), men disse tallene viser at strømregningen allerede er et problem for mange.

Politiske hastetiltak og skjermingsordninger som enkeltbidrag til grupper med dårlig råd samt inkludering av strøm og nettleie i ordningen for bostøtte, er viktige, men vi trenger et klokt og helhetlig utformet system for å motarbeide energifattigdom og unngå at stadig flere grupper opplever redusert livskvalitet på grunn av høye og sterkt varierende strømregninger.

Vi mener at motivasjon til utjevning av strømbruken først og fremst bør skje ved å la fastleddet i nettleien «gjøre mesteparten av jobben» og at man følger nøye med hvilke grupper som blir utsatt med en slik omlegging. Det er heller ingen ting i veien for å la husholdninger med et beskjedent totalforbruk betale like mye per kilowatttime over hele året/døgnet for å unngå frustrasjoner og betalingsproblemer.

Vinterstrømmen vil være dyr i fremtiden. For at fordelingen av denne regningen skal bli rettferdig og håndterbar for alle, bør detaljene i den nye nettleien ses i sammenheng med svingningene i kraftprisen. Ut fra et tilsvarende helhetsperspektiv kan sentrale myndigheter revurdere avgiftene på strøm.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Landbrukets klimaregning