Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

FNs globale toppmøte om matsystemer - glemmer de helse?

Denne uken har FNs generalforsamling sitt aller første møte om matsystemer.

Nødvendig: Det er helt nødvendig å vurdere effekten av mat på helse mer helhetlig enn vi gjør nå, og vi oppfordrer til at toppmøtet setter helse i sentrum, skriver forfatterne av kronikken. Foto: Mostphotos
Nødvendig: Det er helt nødvendig å vurdere effekten av mat på helse mer helhetlig enn vi gjør nå, og vi oppfordrer til at toppmøtet setter helse i sentrum, skriver forfatterne av kronikken. Foto: Mostphotos

Dette møtet er dermed en unik mulighet for verdenssamfunnet til å finne og sette i gang tiltak for å redusere kostholdsrelaterte sykdommer – og å se disse i sammenheng med et bærekraftig matsystem.

På det forberedende arrangementet FN hadde i juli, var koblingen mellom mat og helse dessverre nesten fraværende

Målet for denne ukens toppmøtet er å lansere «nye dristige tiltak for å endre måten verden produserer og forbruker mat på, og som gir framgang på alle de 17 bærekraftsmålene». Det hjelper lite å arbeide frem systemer for produksjon og fordeling av mat i verden hvis vi glemmer at maten skal fremme helse og motvirke sykdom og død.

Mangelen på sterke, klare og gjennomførbare resultater for kosthold og helse er imidlertid en tapt mulighet for et toppmøte som ønsker å fremme globale, langsiktige endringer av matsystemer for å nå bærekraftsmålene.

Maten vi spiser påvirker helsen vår. World Cancer Research Fund International publiserer oppsummert kunnskap som tydelig viser en sammenheng mellom kosthold, ernæring og vekt og risiko for kreft. Usunt kosthold er årsak til flere dødsfall enn noen annen risikofaktor globalt: Dette gjelder alle former for feilernæring, som underernæring, fedme - og for kostholds-relaterte ikke-smittsomme sykdommer som hjerte-kar-sykdom og diabetes.

Koronapandemien har ytterligere avslørt svakheter i matsystemene og vist at det mangler gode sikkerhetstiltak for å beskytte oss mot dårlig helse. Hele 3 milliarder mennesker hadde ikke råd til et sunt kosthold siste året, og mer enn 800 millioner mennesker sulter.

Annonse

Aktørene i matvarebransjen, som ofte kan være direkte bidragsytere til dårlig helse, har en framtredende rolle på toppmøtet. Prinsippene for å involvere private aktører virker å ha betydelig lavere standard her enn i andre tilsvarende FN-møter på så høyt nivå. Dette skaper en farlig presedens for store mat- og drikkeprodusenters påvirkning i politiske prosesser framover, samtidig som det svekker mulighetene for handling på dette toppmøtet. Vi ser et stort behov for langt sterkere og tydeligere retningslinjer for industriens rolle i toppmøtet.

Tilgang, kvalitet og pris på sunn mat har stor innvirkning på folks generelle helse og motstandskraft. Det er helt nødvendig å vurdere effekten av mat på helse mer helhetlig enn vi gjør nå, og vi oppfordrer til at toppmøtet setter helse i sentrum.

Vi må ta stilling til komplekse spørsmål om klimaendringer og tap av naturmangfold, areal-, energi og vannbruk m.m., samtidig som vi må evne å koble diskusjonene til menneskers helse. For å lykkes og bidra til bedre helse for mennesker og planeten, må toppmøtet ha blikk for hele matsystemet: Bedre kosthold for alle krever handlinger i alle verdikjedene for mat.

Både industri og primærnæring, beslutningstakere i land og lokalsamfunn, må ta konsekvensen av at optimal verdiskaping ikke alltid går hånd i hånd med produksjon av nok og helsebringende mat.

Det trengs sterke koalisjoner for å bygge broer mellom helse for planeten og bærekraftige, sunne samfunn. Tydelige veikart for handlinger som kan redusere den negative effekten som kosthold har på sult og ikke-smittsomme sykdommer globalt, fins allerede, for eksempel FNs tiår for ernæringstiltak, Verdens helseorganisasjons anbefalte tiltak (såkalte ‘Best Buys’) og World Cancer Research Fund Internationals database over gjennomførte tiltak (‘NOURISHING’). Likevel, er det mange gode tiltak som diskuteres, for eksempel finanspolitiske og regulatoriske tiltak, som så langt ikke er gjennomført.

Vi tror at FNs toppmøte for matsystemer er en enestående god mulighet til å skape nødvendig politisk framdrift og vilje til å endre matsystemet og for å oppnå god helse, for mennesker og for kloden.

Veikartene som kan hjelpe oss å få til dette, er allerede på plass, de politiske løsningene er langt på vei identifisert, og sentrale aktører vil være til stede. Vi frykter imidlertid at muligheten til å redusere sykdommer som skyldes dårlig kosthold og forbedre folks helse vil gå tapt. Helsen må stå sentralt.

Kronikken er signert: Knut-Inge Klepp, Folkehelseinstituttet, Anna Peeters, Deakin University og Suzanne Zhou McCabe Center for Law & Cancer, Australia; alle medlemmer av World Cancer Research Fund International's Policy Advisory Group, Kate Allen, Kate Oldridge-Turner og Magdalena Wetzel, World Cancer Research International

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvordan skape et klimavennlig reiseliv?