Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fine ord fra de folkevalgte, men har de en plan?

Hvordan yte god matomsorg til kommunens innbyggere, hvis kommunens politikere ikke engang vet hvilket ambisjonsnivå de skal legge seg på?

Matlukt i gangene: Kronikkforfatterne anbefaler kommuner til å lage en mat- og måltidspolitikk i neste kommunestyreperiode. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix
Matlukt i gangene: Kronikkforfatterne anbefaler kommuner til å lage en mat- og måltidspolitikk i neste kommunestyreperiode. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix

Hver dag har landets kommuner ansvaret for at det serveres mat til barn, unge, voksne og gamle, enten det nå er i barnehage, SFO, hjemkjøring av mat eller på sykehjemmet for å nevne noen. Selv om det er store forskjeller i hva brukerne betaler for maten, betaler de like fullt for en tjeneste.

Sett fra et forbrukerperspektiv er det en selvfølge at brukerne må ha tilstrekkelig informasjon om ambisjonsnivået. I det daglige er det den enkelte kjøkkensjef eller matansvarlige som står for menyen, gjør innkjøpene og lager maten, men hovedansvaret for det som tilbys ligger hos kommunens folkevalgte.

De aller fleste politiske partier nasjonalt hevder å være opptatt av de offentlige måltidene. Det snakkes mye om matlukt i gangene, fargerike grønnsaker og velsmakende tradisjonsretter. Engasjementet er særlig synlig under valgkamper, eller hvis det verserer noen begredelige bilder av eldrematen på sosiale medier.

God politikk handler om det som skjer, også når flombelysningen er skrudd av.

Facebook-engasjement er vel og bra, men god politikk handler om det som skjer, også når flombelysningen er skrudd av. I en undersøkelse Forbrukerrådet gjennomførte i juni viser at de færreste av oss mener politikerne er tilstrekkelig opptatt av å sørge for bra matservering. De synes heller ikke dette har bedret seg i siste valgperiode. Kommunepolitikeren har med andre ord ikke innfridd.

Annonse

Skal en kommune lykkes med god matomsorg, må den ha et bevisst forhold til hva den faktisk ønsker å tilby. Den må bestemme på hvilket nivå tilbudet skal være, og hvordan man skal få det til i praksis. De færreste norske kommuner har en slik politikk.

I Sverige har to av tre kommuner en mat- og måltidspolitikk, og det er også vanlig i Danmark. Dette er et politisk styringsdokument som forankres i alle deler av kommunen. Det lages i samarbeid med kjøkken, helsepersonell, innkjøpere, pedagoger, pårørende og viktigst av alle brukeren og selvsagt politikerne. Det er bindeleddet mellom kommunestyresalen og kjøkkenet, og forteller noe om kommunens mål og verdier.

Som første kommune i Danmark fikk København i 2012 sin egen mat- og måltidspolitikk. Erfaringene har vært en bedre forankring, flere ressurser og økt fokus på god matomsorg. I tillegg har brukerne av tjenestene blitt mer oppmerksomme på hva de kan forvente av det offentlige tilbudet. Det har også redusert risikoen for at satsingen på området skal skje på bakgrunn av individuelle betraktninger.

At maten skal være sunn og velsmakende er en selvfølge. Men skal det brukes råvarer fra nærmiljøet? Skal menyen gjenspeile noen lokale mattradisjoner? Er det noen mål rundt bærekraft og matsvinn? Skal maten lages lokalt? Skal brukerne gis valgfrihet? Når skal maten serveres og hvor ofte?

Eller motsatt, hvis maten for eksempel lages på et sentralkjøkken, hvem skal da servere maten i siste leddet? Har man ikke en plan blir det som å styre kommunen uten et budsjett, lukke øynene og håpe at det går bra.

En mat- og måltidspolitikk er første trinn på vei mot bedre matomsorg. Det trenger ikke være komplisert, men hvis alle kommunens små og store kjøkkener skal lykkes i å gi innbyggerne god matomsorg, må det være enighet om retningen. Verktøy som veiledere, retningslinjer og prosedyrer for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten finnes, men uten en klar politikk rundt dette i kommunene vil veien fra ord til handling være altfor lang.

Kost- og ernæringsforbundet og Forbrukerrådet oppfordrer alle kommuner til å lage en mat- og måltidspolitikk i neste kommunestyreperiode. Det vakre er at det ikke koster penger å lage en god plan. Men det kan fort bli ressurskrevende, hvis man ikke gjør det. Det er også i utakt med brukernes forventninger.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Heller 4H enn Noah