Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Falske nyheter og valgpåvirkning - noe som kan skje hos oss?

Norge er et land med solide demokratiske tradisjoner og spilleregler for valg. Men nå ser vi mørke skyer i horisonten.

Farlig instrument: Internett og sosiale medier er fantastiske verktøy for sosial interaksjon, men også et farlig instrument i hendene på destruktive krefter. Foto: Mostphotos
Farlig instrument: Internett og sosiale medier er fantastiske verktøy for sosial interaksjon, men også et farlig instrument i hendene på destruktive krefter. Foto: Mostphotos

Det nærmer seg stortingsvalget neste år og partiene er i gang med å finpusse sine partiprogrammer og nominere kandidater. Forsøkene på å påvirke flere lands valgkamper, ikke minst den forrige amerikanske valgkampen, har skapt frykt for at det samme kan skje her. Vi opplever også i Norge etablering av falske konti på sosiale medier for å spre usanne nyheter, innbrudd i IT-system til partier og Storting, kartlegging av offentlige personer, og utpressingsforsøk.

Internett og sosiale medier er fantastiske verktøy for sosial interaksjon, men også et farlig instrument i hendene på destruktive krefter. Samling av data om enkeltpersoner og direkte påvirkning gjennom spesielt sosiale medier har økt. Hvert klikk, hver likes og hver deling du gjør blir registrert, analysert og brukt til å finsikte påvirkningsbudskapet. Disse dataene brukes aktivt i «trollfabrikker» med det formål å skape uro og fremme egne interesser, og finnes også i Norge.

Opprettelse av fiktive profiler med polariserende budskap omkring ulikhet eller etniske/ religiøse ytringer er neste steg i påvirkningsprosessen. Reaksjonene på SIANs provokasjoner knyttet til islam viser hvor sterke følelser slike spørsmål skaper. Bloggere og andre med stort nettverk og gjennomslag er nyttige for å spre slike budskap raskt.

Planting av falske opplysninger, konstruerte bilder og videoer for å sverte og drive utpressing av for eksempel partiers kandidater er neste fase. Ifølge Nettvett.no er dette blitt veldig vanlig. Falske opplysninger kan videre blandes med faktiske for å øke troverdigheten og gjør det enda vanskeligere å motbevise.

"Å ha en solid beredskap, både nasjonalt og regionalt for fortsatt ivaretakelse av vårt demokrati, fremstår som en viktig oppgave framover."

Innbrudd i datasystemer slik vi fikk i Helse-Sørøst, og nylig i skolenes IT-systemer i Bergen, øker. Datainnbruddet i epostsystemene på Stortinget og i politiske partier sist måned, fikk varsellampen til å lyse rødt. Politiets sikkerhetstjeneste fryktet at en fremmed makt stod bak angrepet, og flere påpekte likheter med innbruddet i Demokratenes datasystem før siste presidentvalg i USA.

Annonse

Et kinesisk sikkerhetsselskap har videre samlet personopplysninger om politisk ståsted til blant annet syv hundre nordmenn, hvorav flere topp-politikere og næringslivsledere. Disse kan tenkes brukt i destruktivt øyemed.

Hvordan skal vi stå mot disse formene for påvirkning? Den politiske tilliten i Norge er generelt sett høy og valgsystemet meget robust. Vårt samfunn regnes for å være et åpent samfunn med høy grad av tillit til hverandre og med en godt skolert befolkning med liten tro på konspirasjonsteorier. Samtidig viser en nylig rapport at Norge har opplevd en liten nedgang i den politiske tilliten, og at konspirasjonsteorier brer om seg, blant annet i ulike ungdomsmiljø.

Spredning av falske nyheter og profiler gjør videre at vi som enkeltpersoner må være på vakt og tenke gjennom hva vi legger ut, deler og liker i sosiale media. Dette gjelder spesielt opplysninger som en ikke har fått sjekket, polariserende budskap, og personangrep, ikke minst på våre folkevalgte.

De redaktørstyrte mediene spiller en viktig rolle i å avsløre og korrigere falske nyheter. Samtidig fins det «nettaviser» og nettsteder som ikke er redaktørstyrte og som kan være sårbare for falske nyheter. Et eksempel på at selv store redaktørstyrte nettaviser er sårbare for dette så vi i fjor høst da Dagbladets nettavis ble hacket av utenforstående, og det ble lagt ut artikkel hvor Erna Solberg angivelig uttalte at hun syntes pedofili var greit.

Faktisk.no er en organisasjon som er opprettet av de største mediehusene for å drive denne type faktasjekk. Men behovet for kontinuerlig opplæring i kildekritikk og falske nyheter i samfunnet forøvrig, samt flere «faktasjekk-organisasjoner» er stort. Kanskje burde en hatt en slik organisasjon i hver landsdel?

Fra myndighetenes side kan det være vanskelig å vurdere hva som er demokratiske ytringer og hva som er ulovlige hatytringer. Truslene kan dessuten spres over flere områder og være både skjult og godt synkroniserte, noe som gjør dem vanskelig å oppdage, og derigjennom få et helhetlig trusselbilde.

Her må det bygges opp kapasitet og kompetanse på flere nivå og blant flere aktører. Politiet bør dessuten utrustes med samfunnsfaglig kompetanse som gjør dem bedre i stand til å avdekke, handle, og ikke minst koordinere mange etaters respons.

Foran kommunevalget i 2019 gjennomførte regjeringen i samarbeid med Valgdirektoratet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste og E-tjenesten en rekke tiltak deriblant sikringsrisikoanalyser og beredskap mot hacking av profilene til myndighetspersoner. Listekandidater og kommunale valgansvarlige ble gitt informasjon.

Dette arbeidet blir enda viktigere ved det kommende Stortingsvalget. Det er samtidig avgjørende at regionale myndigheter selv blir satt i stand til både å oppdage og respondere raskt, både gjennom ressurser til kompetanseoppbygging og til forberedende øvelser. Å ha en solid beredskap, både nasjonalt og regionalt for fortsatt ivaretakelse av vårt demokrati, fremstår som en viktig oppgave framover.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Nord-Norgebanen en klima- og miljøvinner