Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Faktafeil fra Nationen

Nationen har på lederplass fremmet en rekke påstander om Mattilsynet. «Hvem som helst kan dukke opp» på tilsyn. Nei, det kan de ikke.

Mattilsynet: Nei, bønder er ikke rettsløse i møte med Mattilsynet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Svein Egil Hatlevik

Kommentaren stiller spørsmål om hvor lenge man har operert med en praksis der ufaglærte, altså dyrevernnemndene, har utført inspeksjoner på vegne av staten. Svaret på det er 84 år.

Det virker som Nationen mener at lekmannsskjønnet som dyrevernnemndene skal ivareta, brukes på alle typer tilsyn og kan danne grunnlaget for bruk av selv våre strengeste virkemidler. Dette er feil.

Nemndene har vært lovfestet av Stortinget siden den første dyrevernloven fra 1935. I begynnelsen var de ikke statlige, men dyrevernnemndene har altså hatt en sentral rolle for tilsynet med dyrevelferden i over 80 år. Oppnevningen, organiseringen, myndigheten og rollen har gradvis blitt endret.

Da den nye dyrevelferdsloven ble fastsatt i 2009, ble dyrevernnemndene grundig diskutert. Mange høringsinstanser, for eksempel Bondelaget, ønsket fortsatt dyrevernnemnder, og de ble til slutt lovfestet av Stortinget, som en del av Mattilsynet.

Når det er aktuelt med inspeksjon, blir ofte dyrevernnemnda sendt ut på en første kontroll.

Nemndene skal bidra med lekmannsskjønn i Mattilsynets forvaltning. Det betyr at de skal representere synet til vanlige, godt informerte borgere og endringene i samfunnets syn på forsvarlig dyrevelferd. De har derfor mest betydning der det ikke er egne forskrifter, eller det ikke er opplagt hvor grensen for regelbrudd går.

I 2018 mottok Mattilsynet totalt 12.666 bekymringsmeldinger om dyrevelferd, de fleste av disse gjaldt kjæledyr. Vi vurderer alle bekymringsmeldinger vi mottar. Meldingene blir sjekket opp mot det vi vet fra før om det aktuelle dyreholdet. Når det er aktuelt med inspeksjon, blir ofte dyrevernnemnda sendt ut på en første kontroll.

Annonse

Når Nationen peker på at dyrevernnemdene i Mattilsynets region sør og vest har vært alene på 396 inspeksjoner i løpet av årets første fire måneder, så ser avisen samtidig bort fra hva nemndene faktisk brukes til.

Hvis representanter fra dyrevernnemnder reiser alene til et pelsdyrhold, kan det for eksempel være for å se etter dyr med sår og varsle Mattilsynet om funn. Dyrevernnemdene kan ikke fatte vedtak, det er det bare Mattilsynet som kan.

I kommentaren antydes det at noen av vedtakene våre fattes på ideologisk grunnlag. Det antydes videre at vedtakene skal være basert på rapportering fra aktivister som har som mål å legge ned næringen de fører tilsyn med. Dette er en svært alvorlig påstand.

Våre inspektører skal føre tilsyn etter det til enhver tid gjeldende regelverket, uten å legge andre holdninger til grunn. Mattilsynets holdning til saker, som pelsdyr, er den som fremkommer i våre høringssvar og rapporter vi publiserer.

Nationen fremstiller bøndene som nærmest rettsløse overfor Mattilsynet. Dette stemmer heller ikke.

Vi følger forvaltningsloven. Når noen får varsel om vedtak fra Mattilsynet, kan de uttale seg om innholdet i rapporten. På bakgrunn av uttalelsene kan vedtaket bli endret eller falle helt bort. Hvis et vedtak fattes, har man mulighet til å klage. En klage vil føre til en ny behandling av saken, i ny instans. Hvis vi har gjort feil, så gjør vi det vi kan for å rette det opp.

Klagesaksbehandling er en viktig del av norsk forvaltning, både for å ivareta rettssikkerhet, avklare prinsipielle spørsmål og for å sikre at like saker behandles likt.

Mattilsynet bestiller nå en ekstern gransking som blant annet skal se på ansvarsfordeling mellom Mattilsynet og dyrevernnemndene, altså om bruken følger Stortingets intensjon. Mattilsynet gjennomfører også egne innledende undersøkelser, som blant annet kartlegger hvordan dyrevernnemndene brukes.

Mattilsynet skal sikre trygg mat og fremme god dyrevelferd. Vi har derfor fått myndighet til å gjøre inngripende vedtak der det er nødvendig. Samfunnet skal ha tillit til at vi utfører jobben på en god måte. Kritisk journalistikk er viktig og nødvendig, men vi forventer at det Nationen hevder i kommentarer er basert på fakta.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Til Sveberg med slakt