Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU forbereder et markant grønt skifte

EU skal bli klimanøytralt i 2050.

Endringer for landbruket: EUs landbruks- og matstrategi skal resultere i store kutt i bruken av plantevernmidler, kunstgjødsel og antibiotika og strengere standarder for dyrevelferd. Foto: Leonid Eremeychuk / Mostphotos
Endringer for landbruket: EUs landbruks- og matstrategi skal resultere i store kutt i bruken av plantevernmidler, kunstgjødsel og antibiotika og strengere standarder for dyrevelferd. Foto: Leonid Eremeychuk / Mostphotos

All EU-politikk skal bidra til å oppfylle Parisavtalen om klima og innfri FNs bærekraftsmål og de globale biodiversitetsmålene. Dette vil påvirke utviklingen av landbruket og matindustrien, og skape ny dynamikk også i norsk politikk.

EU står foran en betydelig politisk kursendring. Klima og miljø skal, koblet med vekst og verdiskaping, gjennomsyre all politikk. Europakommisjonens nye president, Ursula von der Leyen, lanserte 11. desember «The European Green Deal», som beskriver hovedsatsingene de neste fem årene.

Klimaambisjonene skal heves betraktelig. Ny klimalov skal forplikte EU-landene til å være netto utslippsfrie i 2050. Med dagens virkemidler vil utslippene om 30 år være redusert med maksimalt 60 prosent. Alle medlemslandene, bortsett fra Polen, tilsluttet seg det nye målet da regjeringssjefene møttes dagen etter at forslaget ble lagt fram. Landene gav samtidig tommelen opp for å gå videre med European Green Deal.

Til sommeren skal Europakommisjonen presentere en plan for hvordan 2030-forpliktelsene for utslippskutt skal økes fra dagens 40 til 55 prosent. Et nytt 2030-mål vil også gjelde Norge, ettersom vi er en del av EUs rammeverk for å gjennomføre Parisavtalen.

The European Green Deal omfatter politikk på alle sektorområder. Landbruks- og matpolitikken er blant de mest sentrale. Som en del av den overordnede grønne planen har Brussel også varslet strategien «From Farm to Fork». Denne omfatter hele matsystemet fra jorda og havet til spisebordet, og skal resultere i at forbrukerne tilbys bærekraftig og sunn mat. Europakommisjonen vil at matproduksjonen i EU skal sette standarden for bærekraftig mat globalt.

Endringer i regelverk vil også få direkte betydning for regelverk her hjemme, også på matsektoren.

Landbruks- og matstrategien skal presenteres til sommeren, og vil trolig føre til endringer i regelverk, tilskuddsordninger og finansieringssystemer, og bruken av forskningsmidler. Tiltak og virkemidler skal vedtas i løpet av 2021. Tidsløpet sammenfaller med arbeidet for å få på plass ny jordbrukspolitikk i EU for perioden fram til 2027.

Så hva kan vi forvente oss av konkrete endringer i jordbruks- og matpolitikken i EU? Klima- og miljøambisjonene skal heves betraktelig. Intensjonen er at minimum 40 prosent av jordbruksbudsjettet skal øremerkes klimatiltak. Dette kommer samtidig med at budsjettet krymper vesentlig når Storbritannia forlater EU.

Landbruks- og matstrategien skal resultere i store kutt i bruken av plantevernmidler, kunstgjødsel og antibiotika og strengere standarder for dyrevelferd. Ny politikk skal stimulere til bærekraftig matproduksjon, et sunt kosthold og redusert matsvinn.

Vi kan også forvente endringer i EU sin handelspolitikk. I et møte med landbrukssamvirkene i Europa i slutten av november, poengterte en talsperson for Europakommisjonen at nye klima- og miljøkrav gjør det nødvendig å vurdere alle virkemidler i handelspolitikken for å sikre rettferdige handelsvilkår.

I European Green Deal-dokumentet slås det fast at importert mat som ikke samsvarer med relevante miljøstandarder i EU skal ikke tillates på EUs markeder.

Kommisjonen vil også foreslå metode for å innføre en klimatoll ved EUs yttergrense. Denne skal hindre karbonlekkasje og redusere europeisk næringslivs konkurranseulemper sammenlignet med industrien i land med lavere klimaambisjoner.

EU har tidligere vist at ambisjoner og strategier følges opp med tiltak. Vi i Norge bør derfor følge denne utviklingen med argusøyne. Mer ambisiøse mål for kutt i klimagassutslipp vil få direkte effekter på Norges klimaforpliktelser. Endringer i regelverk vil også få direkte betydning for regelverk her hjemme, også på matsektoren.

Dessuten har politikken i EU innvirkning på handelen mellom Norge og nabolandene. Jordbruksvarer er ikke noe unntak. EU-bedrifter er de største konkurrentene til matindustrien i Norge. EU-industriens rammebetingelser og konkurransekraft er avgjørende for importkonkurransen vi vil møte i det norske matmarkedet i årene framover.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

«Det er dama si, det»