Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et taktskifte for norsk landbruk

Fredag skal Landbrukets klimaplan vedtas av representantskapet til Norges Bondelag. Det er en milepæl for oss bønder og for næringen.

Vår klimaplan er bygget for et framtidig landbruk som skal utnytte de naturgitte ressursene som Norge har, skriver Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. Foto: Siri Juell Rasmussen
Vår klimaplan er bygget for et framtidig landbruk som skal utnytte de naturgitte ressursene som Norge har, skriver Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. Foto: Siri Juell Rasmussen

En samla næring står bak planen som representerer et taktskifte for norsk landbruk. Det er en milepæl for oss bønder og for næringen.

I juni 2019 signerte Bondelaget og Småbrukarlaget en klimaavtale med Solberg-regjeringen. Der forpliktet vi oss til klimakutt og økt karbonlagring på til sammen 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter på ti år. Siden da er det gjort en stor jobb med nøyaktige beregninger, vurderinger av tiltak og møter i næringa. Dette arbeidet har nå resultert i Landbrukets klimaplan, der vi som næring sier hva som skal gjøres og hvordan vi skal prioritere for å lykkes med å nå målet som er satt.

Dette er hele landbruksnæringa sin klimaplan. Vår plan er bygget for et framtidig landbruk som skal utnytte de naturgitte ressursene som Norge har. Den er bærekraftig og langsiktig. Den har som mål å favne alle landets bønder enten du driver med melk, kjøtt, korn, fjørfe, grønnsaker, frukt eller bær. Med denne planen viser vi at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, uten å svekke bosetting i distriktene eller redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter. Fire hovedmål ligger til grunn for hvilken jordbrukspolitikk som skal være den overordnede rammen for klimaavtalen: Matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser

Det er en stor oppgave som skal gjennomføres, næringa kan og skal gjøre mye selv. Vi må ha med oss myndighetene på laget, at de er villige til å satse på at dette skal bli en realitet. Det vil være behov for økonomiske initiativer som gir rom for finansiering og motivasjon til å gjennomføre tiltak på gården, og andre ordninger som bidrar til flere av de nødvendige tiltakene. Også for andre næringer har det blitt tatt i bruk sterke virkemidler for å nå klimamålene. Det er nødvendig også for jordbruket.

Forsknings- og utviklingsmiljøer er viktige for framtidas løsninger. Det er fremdeles mye nyutvikling innenfor vårt område, og usikkerhet knyttet til klimaberegninger. Det er mye spennende teknologiutvikling som er på trappene og som vil bidra til klimakutt.

Vi trenger også forbrukere som velger mat lagd på norske ressurser. Klimaendringer, sterke variasjoner i været, og nå et virus, viser sårbarheten i det å produsere mat og behovet for å sikre egen matproduksjon i framtida.

Annonse

Landbrukets klimaplan er en annen vei og retning for å få ned utslippene, enn det største tiltaket presentert i Klimakur 2030; selv om målet er det samme. Tiltaket om kjøttreduksjon skissert i rapporten, vil gå hardt ut over et landbruk i hele landet. Det er et dramatisk tiltak, uten at alle konsekvenser og hele regnestykket for jordbruket er med. Situasjonen vi har i dag er en kraftig vekker om at redusert matproduksjon som foreslått, i realiteten er en kur for å svekke norsk matberedskap. Klimaplanen vår er alternativet, og viser hva som er mulig med utgangspunkt i gården og hva bonden kan gjøre. Dette handler om bønders arbeidsgrunnlag og framtid, i tillegg til alle andre næringer som er avhengig av landbruket.

Det er ingen enkel måte å endre utslipp fra naturen på. Jordbruk er en biologisk prosess og denne avtalen tar høyde for at biologiske prosesser ikke kan sidestilles med utslipp fra fossile kilder.

Skal vi lykkes med å få ned utslippene må vi tenke bredt. Vår plan peker på åtte hovedsatsingsområder som samlet skal bidra til å innfri klimaavtalen og redusere klimagassutslippene fra jordbruket med 4 – 6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Klimaplanen vil fungere som rapporteringsverktøy i tiden fram til 2030, og bli gjennomgått årlig for å sikre at vi er på rett vei. Den skal være et levende dokument som årlig oppdateres for å innlemme ny kunnskap om tiltak som kan redusere klimagassutslippet eller øke karbonopptaket fra jordbruket.

Hvert gårdsbruk i Norge er forskjellig og har derfor ulikt utgangspunkt for hvilke klimaløsninger som passer for driften.

Vi skal bli kvitt fossile utslipp og erstatte diesel med for eksempel biodiesel på tanken og elektrifisere maskinparken. Bedre grôvfor og håndtering av gjødsel vil redusere metan- og lystgassutslippene. Bedre drenering og mer bruk av fangvekster på gårder er både bra for matjorda og for klimaet. Og vi er allerede i gang. Norsk landbruk har redusert egne klimagassutslipp med 4,2 prosent siden 1990. Og vi skal fortsette å ta vår del av klimakuttene. Målet er et mest mulig klimavennlig og bærekraftig jordbruk.

Hvert gårdsbruk i Norge er forskjellig og har derfor ulikt utgangspunkt for hvilke klimaløsninger som passer for driften. Hvor i landet gården ligger, hvilken produksjon den har, jordsmonn, eiendomsstruktur, størrelse og driftsøkonomi skiller de norske gårdsbrukene fra hverandre. Landbrukets klimakalkulator er et verktøy tilpasset på gårdsnivå, som skal veilede om klimasmarte valg. Her vil rådgivning være viktig slik at man treffer med tiltak og over tid kan se resultatene av tiltakene.

Hvert tiltak som bonden gjør på gården, må telles med slik at kuttene blir nådd. Vi må bevege oss vekk fra et skyggeregnskap, og få alle tiltakene inn i det offisielle klimaregnskapet.

Hele næringen står samlet om denne planen, og vi er bestemt på å komme i mål. For landbruket, samfunnet og ikke minst for klimaet. Det er dette som er framtidas landbruk.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

EUs klimapolitikk er ansvarsfraskrivelse for Norge