Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et svekket EU

Brexit er et stort nederlag for EU. Motstanden mot EU vokser seg sterkere i flere land.

EU-valg: I disse dager er det valg til EU-parlamentet. Frankrikes president Emmanuel Macron har glemt de mange EU-direktivenes negative virkninger på nasjonalt arbeidsliv og forverring av sosial ulikhet, skriver Noralv Veggeland. Foto: Bob Edme / AP / NTB scanpix

Dette gjelder særlig medlemsland i Øst-Europa som Ungarn, med også Italia med sin høyreradikale regjering og Frankrike er rammet. En tid var det fare for at Marine Le Pen kunne vinne presidentvalget i Frankrike. Hun ville ha Frankrike ut av euroen og gi Brussel betydelig mindre makt. Det skjedde ikke. Det ble jubel i Brussel da Emmanuel Macron vant valget. Men så har opprøret fortsatt med de velkjente gule vestene.

Ganske snart ble Macron den statslederen i Europa som framførte de mest ambisiøse visjonene for EU og som ivret for at EU skulle ta flere store skritt mot realiseringen av den europeiske føderalstaten. Men han glemte de mange EU-direktivenes negative virkninger på nasjonalt arbeidsliv og forverring av sosial ulikhet. Han førte nyliberalismens prinsipp videre med skattelette på formue og svekket velferd. Av det blir det bråk, og de gule vestene tok til gatene og protesterte blant annet mot Macrons europeiseringsiver.

Brexit og den forventede framgangen vi ser for de ekstreme høyrepartiene ved det forestående valget til EU-parlamentet, har skapt ny usikkerhet om veien videre for EU.

Vi har å gjøre med en ikke-representativ institusjonell myndighet, EU, som iverksetter reguleringer og overvåker at det skjer på riktig måte (Europa-kommisjonen), og en domstol som rettslig avgjør tvister (Europa-domstolen). EU har så langt fulgt den nyliberalistiske linjen gjennom sine reguleringer. Veien til føderal stat synes ute av sikt.

For EØS-landet Norge gjelder overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen. Dette er nødvendige mekanismer i henhold til EØS-avtalen, og betyr at også nasjonal norsk politikk rettsliggjøres og ensrettes. Det oppstår et alvorlig demokratisk dobbel underskudd for Norge fordi politiske standpunkt og lovgivning må avledes av EØS-avtalens bestemmelser og reguleringer.

Reguleringene har på den ene siden sin forankring i udemokratiske EU og for det andre bestemmer EU over norske politiske vedtak på en rekke samfunnsområder. Vi ser i dag en voksende skepsis i fagbevegelsen mot dette. Og i europeisk tradisjon er selv vårt høyreliberale Fremskrittspartiet endt opp i denne retningen.

Annonse

Også fri flyt av arbeidskraft mellom EU-land og konkurranse fornektes av noen land som følge av migrasjonskrisen.

«Så langt har det vært slik at EU/EØS-borgerne i stadig større grad har sett på de nasjonale regjeringer ikke som sine representanter, men som representanter for finansmakt/bankene, internasjonale avtaler og organisasjoner som EU. Dette hevder ganske riktig den kjente tyske samfunnsforskeren Wolfgang Streeck i den norske utgaven av Le Monde Diplomatique for en tid tilbake. Det er ikke plass for politiske og selvstendige nasjonale standpunkt, slik det ble oppfattet, jf. EØS-avtalens diktering av norsk politikk. Politikken svekkes og rettsliggjøres er uttrykket vi bruker. Med EU i krise er bildet i ferd med å endre seg. Nasjonale stemmer våkner.

Med den kritiske asyl- og flyktningsituasjonen i Europa ser vi i dag en endring i retning av politisk lederskap og nasjonale interessestandpunkt i EU/EØS-landenes migrasjonspolitikk. Medlemslandenes politiske eliter står opp og avviser både den forpliktende Schengen-avtalen om felles yttergrenser og registrering, og Dublin-avtalen om første mottakerlandets forpliktelser ved avslag om opphold i et annet avtaleland.

Også fri flyt av arbeidskraft mellom EU-land og konkurranse fornektes av noen land som følge av migrasjonskrisen; det siste en av grunnpilarene for EU-samarbeidet. Samarbeidet og dets avtaler dikterer ikke lenger hva nasjonale politiske ledere kan mene. Fordi EU ble opprettet og innrettet nettopp for å harmonisere felleseuropeiske konkurransevilkår og forventet myndighet for iverksetting av solidarisk migrasjonspolitikk overfor medlemslandene, så viser avmakten seg.

Det skjer ikke fordi makten har vært begrenset til beskyttelse av konkurranseregulering og ikke kultur og demokrati. EUs eksistens trues.

Det som skjer med EU kan forklares med hva Laura Boldrini, talskvinne for FNs flyktningorgan, UNHCR, sier: «Vi snakker om lovgivning men glemmer å overføre denne til et virkelige liv» ("We speak about legislation but forget to translate this into a life").

Det er nettopp det som nå skjer i europeisk asyl- og flyktningpolitikk.- og arbeidslivspolitikk. Boldrini sier videre at internasjonal beskyttelse, kultur og tradisjonsforståelse har for politikerne vært en «svart boks» uten nøkkel; for å åpne den trengs etikk og avvisning av assimilasjon som integrasjonens mål – «Integration is not a joke». Det er denne nøkkelen som ikke er funnet, i et EU-perspektiv, med usolidariske nasjonale løsninger som konsekvens i en krisetid.

Nasjonale EU-politikere gjenvinner makt i europeiske land og lar seg ikke diktere av overnasjonale avtaler og regelverk, fordi konkurranselovgivningen ikke gjelder alt. Resultatet er politikkens gjenkomst, men med usolidariske løsninger og kaos som konsekvenser for europeisk integrasjonspolitikk. Derfor vakler EU for tiden som internasjonal organisasjon.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Viktig initiativ fra Arbeiderpartiet om opprinnelsesgaranti ordningen