Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er turisme – turisme for Norge?

Unike opplevelser i distriktene er nøkkelen til å bygge en bærekraftig og økonomisk innbringende turistnæring i Norge.

Cruise-turisme er ikke veien å gå for å bygge en helhetlig og god norsk turistnæring, skriver kronikkforfatteren. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB Scanpix

De fleste norske aviser og mange nettfora har i sommer vært spekket med debatt-innlegg om reiselivets utfordringer i Norge.

Cruise-debatten herjer i byene, i de mange fjordene våre og i Nord-Norge.

Bærekraftsdiskusjonen er en rød tråd i de fleste debattene, og det er bra, fordi det trenger kloden vår mer enn noensinne. Likevel er det skremmende å se hvor lite nyansert diskusjonen ofte er og i stor grad preget av sort/hvitt retorikk.

Et av mange eksempler som går i mildt sagt ekstrem retning, er Sigurd Rønningens «dom over norsk reiseliv» der han hevder kategorisk at «norsk profilering av grønt reiseliv er svart løgn. Aldri har flere turister kommet hit med fly og cruiseskip».

Her gjør Rønningen noen generaltabber ved å skjære hele norsk reiseliv over en kam, samt å ikke skille av turist-begrepet. En turist er nemlig ikke en turist, slik forenkling fører ikke debatten videre. Det ser ut som noen tror turisme er turisme. Det er det samme som å si at alt fiskeri er fiskeri. Hvalfangst og lakseoppdrett er det samme. Skreifisket i Lofoten og brislingfisket i Hardanger er det samme. Men det er det ikke. Gode tiltak skapes aldri ved å la ytterpunktene få boltre seg, de skapes ved å få frem et balansert syn og helheten.

Rønningens budskap er kort fortalt at Innovasjon Norge skal kutte all reiselivsmarkedsføring i utlandet.

Er det bærekraftig?

Rønningen må vel selv være enig i at det er forskjell på en del type turister som besøker landet vårt hvert år, og han kan starte med å skille landbasert turisme fra de 3,5 millioner cruiseturister som kommer på besøk til Norge i 2019.

Ifølge Forskning.no slapp cruiseskipene i 2017 ut mer nitrogenoksid enn den samlede norske bilparken. I Norge har en satt nye krav til utslipp i verdensarvfjordene – dette bør man snarest innføre i alle norske fjorder.

Det er udiskutabelt at verdiskapingen som følger av denne type turisme er skremmende lav og dette bekreftes av Transport Økonomisk Institutt (TØI), som har gått igjennom 10 ulike undersøkelser mellom 2005 og 2018. Fakta er at cruiseturismen uavhengig av hvilken undersøkelse legger igjen minst penger, bidrar minst til lokal verdiskaping og bidrar mest til overturisme og rovdrift på noen av de mest populære destinasjonene i Norge.

Annonse

Hva er alternativet ?

Norge har et stort potensial i å løfte fram vår rike kulturarv, levemåte, mat og drikke, verdier og holdninger, både kommersielle opplevelser og konteksten som omgir dem. Søken etter autentiske opplevelser og bruken av ordet «autentisk» er så utbredt at det nesten har mistet sin verdi. Autensitet handler ikke om å kle ut vertskapet i klær fra en annen tid, om å vise et sted slik det var før, det handler om å fordype seg i et sted, en kultur og livsstil -på godt og vondt slik det er i dag.

Norge har høy troverdighet på noen områder som er uutnyttet i reiselivssammenheng og som er relevant. Denne nasjonale goodwill-en kan utnyttes på en god måte for å fremme Norge som reisemål. Norge har høy troverdighet innenfor bærekraft og oppfattes ute i verden å ha høy livskvalitet.

Når det gjelder debatten om aktiv markedsføring overfor langveisfarende som medfører store CO2-utslipp underveis: Miljø er svært viktig – men lønnsomme helårsarbeidsplasser er også en del av en bærekraftig strategi. Gjester fra de oversjøiske markeder trengs i hele landet for å kunne sikre lønnsomme arbeidsplasser – og sprer seg jevnt over hele året, mens veksten fra Europa kommer om sommeren.

Til alle som da spør hva er alternativet for norsk reiseliv og veien videre, så er det heldigvis noen som har erfaringer som er positive og som nyanserer debatten.

Samarbeidet i reiselivsnæringen er derfor viktig og De Historiske har bidratt til og signert på «Veikart fra Reiselivsnæringen i Norge». Reiselivsnæringen har stort potensial for lavutslippsløsninger, er arbeidsintensiv, griper inn i en rekke økonomiske sektorer langs verdikjeden og kan ivareta Norges natur- og kulturkapital gjennom dreininger mot en grønnere, tverrsektoral og opplevelsesbasert verdiskaping. Dette er viktig for De Historiske og gjennom våre hoteller og spisesteder vil gjestene oppleve byggeskikker, historiske bygninger og lokal mat og møte et vennlig, ekte og nyskapende vertskap.

Våre medlemmer arbeider kontinuerlig med å redusere matsvinnet, utvikle menyer i nært samarbeid med lokale produsenter og underleverandører, utnytter berg- og sjøvarme, tilbyr sykkel for sine gjester til å oppleve destinasjonen på nært hold m.m. Dette er bærekraft i praksis og De Historiske er også sertifisert gjennom Miljøfyrtårn – noe som sikrer kontinuerlig utvikling til det beste for miljøet!

Budskapet vårt er at man må sette fokus på de kvaliteter i norsk reiseliv som for fremtiden kan selge Norge, og som skaper en positiv differensiering i den globale konkurransen.

Norge kan bli stort i et godt betalende nisjemarked som er i vekst, og det gir håp for mange i norsk reiseliv, også for de som tilbyr unike opplevelser i distriktene.

Det uten tvil viktig at sentrale myndigheter tar grep og at man ser at det er en fordel at verdiskapingen tilfaller det norske samfunnet.

Det er viktig en gang for alle å prioritere den delen av norsk reiseliv som gir sysselsettingseffekt og bidrag inn med skatter og avgifter til felleskapet – dette er landbasert reiseliv. En del av regnestykket som også må tas med er overrislingseffekten landbasert reiseliv bidrar med - den er enorm med sine bidrag inn mot byggebransjen, transport, handel, landbruket, annen serviceytende næringer etc. En bærekraftig reiselivsutvikling må inneholde flere dimensjoner der klimaspørsmålet må sees i sammenheng med verdiskapingen, sysselsettingen, utviklingen av lokalsamfunnene, kulturopplevelsene og kompetanseutviklingen inn i norsk reiseliv.

Dersom norske politikere virkelig mener at reiselivet er «den nye oljen», så må reiselivet styres tydeligere fra sentralt hold. Nå er det faktisk på tide med en egen reiselivsminister som kan føre strategien videre.

Neste artikkel

486 millioner kroner mindre til nordlendingene