Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er ikke eksport av norsk kvalitetsmat mulig?

Jarlsberg-produksjon på utenlandsk melk må ikke skje.

Flagger ut: Jarlsberg skal ystes på mindre fin melk. Foto: Anne Midtsæter

Jarlsbergosten har så langt vært en stor suksess for norsk landbruk. Den har oppnådd en svært høg status i mange land, ikke minst i USA. Alt burde ligge til rette for stor positiv effekt for norske melkeprodusenter.

Men med henvisning til WTO-krav har Tine bestemt at all produksjon av Jarlsberg for eksport blir lagt til USA og Irland. Produksjonen av den høyest vurderte norske matvaren skal altså produseres på melk fra andre land.

I Norge har vi de friskeste kyrne i verden og sannsynligvis også den beste melka som et resultat av dette. Medisinbruken er svært lav, og klimaavtrykket fra norske melkekyr er lavest i verden. Disse fordelene skal altså ikke kunne brukes som salgsargument i forbindelse med eksporten av Jarlsbergost.

Til tross for at de fleste politikere bruker store ord om hvilke fantastiske eksportmuligheter norsk landbruk må ha hvis det bare kan komme opp med anerkjente kvalitetsprodukter, gjør de ingenting for å hjelpe de norske melkeprodusentene i dette tilfellet. Tine er heller ikke mye bedre. De ser for ensidig på inntjening for firmaet Tine og glemmer at en moderat inntjening på enkelte produkter likevel kan bety stor verdiskaping ute hos de norske bøndene.

Det burde være enkelt å finne utveier for fjerning av eksportstøtten som likevel gir rom for produksjon av Jarlsbergost på norsk melk. Eksportstøtte eksisterer ikke som en egen ordning. Det er en beregnet størrelse som ikke virker avskrekkende stor; 55 øre per liter melk til produksjon av Jarlsbergost. Fjerning av eksportstøtten vil bety en prisreduksjon til bonden på mellom 4 og 5 øre per liter for all norsk melk.

Det er viktig å merke seg at eksporten av Jarlsbergost ikke er et dumpingsalg for kortsiktig markedsregulering. Det er salg til høy pris i betalingsdyktige markeder.

Effekten av utflagging av eksportproduksjonen er svært stor fordi melkeproduksjon er selve motoren i norsk landbruk. I dette tilfellet kan det være tale om en reduksjon på 100 millioner liter, og dermed blir konsekvensene store:

*Reduksjon av melkevolum på mellom 7 og 8 prosent gir tilsvarende reduksjon i tallet på fødte kalver og dermed et betydelig redusert kjøttproduksjonspotensiale i Norge. Erstatning av dette bortfallet med rent kjøttfe eller import vil slå negativt ut på klimaregnskapet.

Annonse

*Det får negative konsekvenser for kulturlandskapet og levende bygder i hele landet.

*Det er godt dokumentert ved mange forsøk med NRF, i forskjellige land og ved sammenligning av nasjonale statistikker, at Norge har verdens friskeste kyr og dermed det beste utgangspunktet for produksjon av høykvalitetsprodukter av melk. Hvis ikke dette kan utnyttes i eksport av ost, hva har da betydning?

*Jarlsberg er et norsk merkenavn på ost med høy status i internasjonale markeder. Det krever omtenksomhet i bruken av navnet og høye krav til kvalitet. Vil det være mulig å holde på dette ved produksjon basert på melk fra andre land. Det kan nevnes at Irland har en svært dårlig helsestatus på melkekyrne sammenlignet med Norge.

Sveits har en betydelig eksport av kvalitetsost. I motsetning til norsk utflagging av produksjon, setter de ekstra høye krav til melkekvaliteten i Sveits for de som leverer melk til slik produksjon.

*Melkeproduksjon er en biologisk prosess med samspill mellom mange faktorer. Det er derfor vanskelig å holde en produksjon nøyaktig tilpasset det norske forbruket til enhver tid. En osteproduksjon for eksport er en ypperlig måte å kunne sikre stor nok produksjon i alle årstider. Alternativet er at det kan oppstå mangel med påfølgende import og dermed enda større reduksjon i norsk melkevolum.

*Mange bruk har hatt store investeringer de siste åra, og flere står foran investeringer. Det gjelder ikke minst kravet om løsdrift som er til dels vanskelig å greie i de mindre besetningene. En ytterligere reduksjon av produksjonsmulighetene kan gjøre dette nærmest umulig.

Konklusjonen er at produksjonen av Jarlsbergost basert på irsk melk ikke må skje. Selv med mindre pris på denne melka og bortfall av eksportstøtten, vil det være lønnsomt å holde den i Norge. Da vil også merkenavnet kunne tas bedre vare på.

Det er heller ikke tatt hensyn til arbeidsplassene som vil forsvinne i norsk osteproduksjon.

En reduksjon av melkevolumet vil også ha konsekvenser for kornprodusentene. Norsk korn blir brukt i kraftfôret til melkekyr, og er et viktig bidrag i norsk sjølforsyning. Redusert melkevolum vil kunne bety redusert forbruk av korn.

Det ligger også til rette for at Norge kan produsere mye av proteinfôret selv og dermed redusere eller kanskje helt unngå soyaimport. Dette blir nå utprøvd i forskningprosjektet «Foods of Norway» ved NMBU. Dermed kan norsk melkeproduksjon bli enda mer bærekraftig.

Alt viser at det må være mulig å markedsføre Jarlsbergost slik at det oppnås en høg pris og godt salg, og uten at WTO-reglene brytes.

Neste artikkel

Mange små revolusjoner