Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er GMO en superhelt i forkledning?

Lover fra fortiden regulerer fremtida vår.

Den eneste måten å mette munner på i framtida er med en streng, moderne og innovativ bruk av teknologi, skriver Tamina Sheriffdeen Rauf. Foto: Ingrid M. Brustad
Den eneste måten å mette munner på i framtida er med en streng, moderne og innovativ bruk av teknologi, skriver Tamina Sheriffdeen Rauf. Foto: Ingrid M. Brustad

Når teknologien utvikler seg raskere for hver dag som går, må vi både være kritiske og på lag med denne for å finne de beste løsningene for en verden i endring. Vi må tørre å ta GMO i bruk, og vi må våge å endre noen lover på veien.

Med en verden i rask endring, helmodifiserte landskap og økende befolkningsvekst, stilles det kontinuerlig nye krav til livsstilen vår... For å overleve disse omveltningene må vi henge med i de teknologiske svingene. Jo flere mennesker på planeten, jo flere munner er det å mette. Og ved dette problemet kan GMO være en solid løsningsformel.

Genmodifiserte matplanter har siden tidlig på 1980-tallet både blitt promotert og tatt i bruk av oss mennesker, alt for å møte den enorme etterspørselen som kommer med økt befolkningsvekst. Disse GMO-plantene får kunstig innsatt gener som fremmer eller endrer visse egenskaper som størrelse, form, farge, utholdenhet mot vær eller sykdomsresistens. Slik er det mulig å raskt dyrke matplanter direkte rettet og tilpasset mot ulike konsummarkeder.

Norge er et sterkt regulert land og de strenge kravene gjør at GMO-produkter bestående av levende genmodifiserte organismer ikke har tilgang til markedet vårt. De som dog er produsert på et GMO-grunnlag – altså er «avledede avlinger», kan bli solgt med streng merking og nøye sjekk. Et uoppdatert lovverk tar likevel ikke høyde for nye definisjoner og ny teknolog. Dessuten er det pussig at GMO-matplanter som soya, ris og mais ikke blir regulert i henhold til matloven, men heller i genteknologiloven sammen med fargerike tulipaner og nelliker. Dette tyder igjen på et gammelt og unyansert lovverk.

Et annet problem med dagens lov er at vi i dag har enda bedre teknologi enn før.

Et annet problem med dagens lov er at vi i dag har enda bedre teknologi enn før, noe som gjør at vi kan genredigere plantene. I motsetning til genmodifisering vil genredigerte planter ikke innebære injisering av fremmed DNA, men heller kunstig endring av det allerede eksisterende genmaterialet i organismen. Dessverre sier genteknologiloven ingenting om hvorvidt genredigerte organismer går under betegnelsen «GMO» eller ei, og eventuelt hvordan disse skal behandles. Dermed er dette nok et eksempel på en ufullstendig lovgivning.

Annonse

Det som likevel er utrolig bra med den restriktive genteknologilovgivningen er nettopp at den både er streng og stiller høye krav til risikovurderinger av varene for å betegne hvor mye organismen er blitt modifisert og er kritisk til uprøvde avledninger av avlinger. Selv om slike vurderinger tar lang tid, kan vi som konsumere på denne måten være sikre på at de varene som faktisk kommer på markedet både er trygge og har et godt etisk grunnlag bak seg.

Dersom vi har ambisjoner om å være et fremadretta foregangsland må vi på innovativt vis bruke de teknologiske mulighetene foran oss til vår egen fordel. Derfor foreslår jeg en nivådeling av GMO-reguleringen som bør inn i genteknologilovgivningen. Dette vil bidra til at man effektivt kan bruke administrative ressurser på bedre kvantitative og kvalitative risikovurderinger slik at man kan skille de matplantene som gjennomgår naturlige endringer og er mindre risikofylte, fra de som har vært igjennom store genetiske endringer som innebærer injiseringer av artskryssende fremmed-DNA.

På denne måten kan vi legge til rette for å vurdere og bruke rykende fersk GMO raskt til vår egen fordel. Dette er særlig viktig nå som vi må skynde oss av gårde til et mer bærekraftig samfunn, og for å forhindre monopolisering av de største bedriftene som har råd til slike ellers langtekkelige og økonomisk krevende prosesser.

Ved å være offensive og bruke eksisterende teknologi på en fornuftig måte, samtidig som vi åpner opp for flere nye og innovative løsninger, kan vi generere økonomiske insentiver samtidig som vi går en bærekraftig vei. Og klarer vi å gå mot en grønn sirkulærøkonomi har vi altså fått til det beste av begge verdener, men for å gjøre dette må vi være på lag med moderne teknologi. Derfor bør Stortinget være med på å stå på riktig side av historien. For fremtida er menneskefylt, og den eneste måten å mette munner på er med en streng, moderne og innovativ bruk av teknologi.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Fjøskrakken var innsatsfaktor